Lesing handler ikke bare om kunnskap og underholdning. For eldre mennesker kan det også være en nøkkel til skarpere hjerne, sterkere motstandskraft og et lengre liv.
I en studie fant forskerne at lese- og skrivevaner bidrar til å opprettholde sammenhengende tale når man blir eldre. Studien undersøkte hvordan lese- og skrivevaner kan hjelpe eldre voksne med å opprettholde klar tale med alderen.
Funnene viste at aldring har en tendens til å gjøre tale mer repetitiv og mindre sammenhengende, men de som regelmessig leste og skrev, opprettholdt bedre talekoherens.
Utdanning og lesevaner spilte sammen en nøkkelrolle i å bevare denne evnen.
Studien foreslår at lesing og skriving styrker verbale ferdigheter og kan bidra til å bremse kognitiv tilbakegang – spesielt i befolkninger med lavere utdanning.
En annen studie undersøkte sammenhengen mellom lesevaner og kognitiv nedgang hos eldre over en 14-årsperiode. Studien omfattet 1962 personer på 64 år eller eldre. Forskerne vurderte lesevaner ved å registrere hvor ofte deltakerne leste bøker, magasiner eller aviser. Kognitiv funksjon ble målt ved hjelp av tester på hukommelse, orientering og oppmerksomhet.
Resultatene viste at de som leste minst én gang i uken, hadde betydelig lavere risiko for kognitiv nedgang sammenlignet med dem som leste sjeldnere eller aldri.
Denne sammenhengen var tydelig etter seks, ti og 14 års oppfølging.
Effekten var spesielt sterk hos personer med lavere utdanning, noe som tyder på at lesing kan kompensere for begrenset skolegang når det gjelder å bevare kognitiv helse.
Selv etter justering for faktorer som alder, kjønn, økonomisk status, røykevaner, fysisk aktivitet og kroniske sykdommer, forble lesing en viktig beskyttende faktor. Forskerne oppdaget at deltakerne med størst risiko for kognitiv svekkelse, spesielt de med lav utdanning, hadde mest nytte av lesing over tid.
Tidligere studier har vist at intellektuelle aktiviteter generelt kan bidra til å redusere risikoen for demens, men denne studien gir sterkere bevis for at lesing alene har en langsiktig beskyttende effekt.
Disse funnene støttes av en studie med 3343 voksne i alderen 32 til 84 år, som viste at kognitiv aktivitet kan veie opp for utdanningsforskjeller i episodisk hukommelse.
Episodisk hukommelse er evnen til å huske spesifikke hendelser og opplevelser fra fortiden, for eksempel hva du spiste til frokost eller en ferie du hadde som barn. Denne typen hukommelse hjelper oss med å huske tid og sted for ulike hendelser, men svekkes ofte med alderen.
Deltakerne rapporterte hvor ofte de deltok i kognitive aktiviteter som lesing, skriving, eller kryssord. Kognitiv funksjon ble målt gjennom tester av episodisk hukommelse og eksekutive funksjoner. Eksekutive funksjoner er hjernens evne til å planlegge, løse problemer, ta beslutninger og kontrollere impulser.
Resultatene viste at personer med høyere utdanning hadde bedre kognitiv funksjon.
Samtidig oppnådde de med lavere utdanning, som regelmessig deltok i kognitive aktiviteter, tilsvarende resultater på hukommelsestester som de med høyere utdanning.
Denne beskyttende effekten var særlig sterk for episodisk hukommelse. Selv etter å ha tatt hensyn til faktorer som alder, kjønn, inntekt, fysisk aktivitet og helsetilstand, forble sammenhengen mellom kognitive aktiviteter og bedre hukommelse signifikant.
Denne forskningen underbygger teorien om at kognitiv stimulering kan være en buffer mot aldersrelatert kognitiv svekkelse, selv hos personer med lavere utdanning.
Funnene tyder på at det å holde hjernen i sving gjennom intellektuelle aktiviteter kan være en enkel og effektiv måte å skjerpe sinnet og bevare mental kapasitet langt inn i alderdommen på.
Men for å få en dypere forståelse av hvordan lesing påvirker eldre menneskers liv, er det viktig å se utover de kognitive fordelene og utforske lesingens betydning fra et mer personlig perspektiv.
Eldre som ser på seg selv som lesere og liker å lese i hverdagen, har ikke blitt forsket mye på, selv om leseglede er både vanlig og vedvarende.
I en kvalitativ studie undersøkte forskerne lesingens betydning i eldre menneskers liv gjennom dybdeintervjuer med fem lesere i alderen 75–90 år.
Funnene viser at lesing fungerer som en «livslinje» ved å tilby både glede og motstandskraft i møte med aldringens utfordringer.
I motsetning til tidligere forskning, som ofte har sett på lesing som et kognitivt eller terapeutisk verktøy, retter denne studien oppmerksomheten mot de subjektive opplevelsene til eldre lesere. Deltakerne, som hadde ulike lesevaner, beskrev hvordan lesing bidro til en følelse av kontinuitet, engasjement og emosjonell støtte.
Ved å presentere lesing som en kilde til resiliens snarere enn bare et middel for å motvirke kognitiv svekkelse, utfordrer studien tradisjonelle biomedisinske perspektiver på aldring.
Den fremhever behovet for ytterligere forskning på eldre menneskers leseopplevelser og understreker viktigheten av bibliotektjenester og tilgjengelig litteratur som tiltak for å forbedre livskvaliteten i eldre år.
En tolvårig studie med 3635 deltakere undersøkte sammenhengen mellom boklesing og levetid. Resultatene viste at boklesere hadde et klart fortrinn. De som jevnlig leste bøker, hadde 20 prosent lavere risiko for å dø i løpet av studien sammenlignet med dem som ikke leste, selv etter å ha tatt hensyn til alder, kjønn, utdanning, økonomi og helse.
I snitt levde boklesere 23 måneder lenger enn de som ikke åpnet en bok.
Dessuten viste det seg at bøker ga en større overlevelsesfordel enn aviser og magasiner.
Studien peker på at den mentale innsatsen som kreves for å lese bøker, ser ut til å styrke hjernen og bidra til et lengre liv.
Lesing handler derfor ikke bare om å holde hjernen i gang. Det kan gi mestring og livsglede – også når livet ellers blir mer begrenset.
Med en stadig eldre befolkning er det et økende behov for forskning som utforsker eldre menneskers hverdagsliv for å forbedre politikk og planlegging.
Derfor bør lesing få en viktigere plass i politikk, eldreomsorg og folkehelsearbeid.
Å gjøre bøker og bibliotektjenester lett tilgjengelig for eldre, er ikke bare hyggelig – det er smart, forebyggende og verdig.