Gode relasjoner er grunnleggende for mental helse og sosialt liv. Skam er en relasjonell følelse som dannes i møte med andre og har en viktig sosial rolle. Den oppstår i våre relasjoner og påvirker oss både bevisst og ubevisst.
Skam, og måten vi forsvarer oss mot den på, kommer til uttrykk på ulike måter i forskjellige psykiske lidelser. Når behovet for tilhørighet og aksept ikke blir møtt, og frykten for avvisning er sterk, kan det forsterke følelsen av skam.
Skam er en selvbevisst følelse som springer ut av menneskers opptatthet av hvordan de blir sett og vurdert av andre. Denne følelsen spiller en viktig rolle i sosial atferd, men når den ikke er godt regulert, kan den også bidra til psykiske lidelser.
Tilbøyeligheten til å føle skam utvikler seg gjennom barndom og ungdomstid og påvirkes av både genetiske og miljømessige faktorer, som vi fortsatt vet lite om.
Det finnes stereotypiske oppfatninger om at kvinner føler mer skyld, skam og sjenanse, mens menn føler mer stolthet. En stor metaanalyse viser derimot at forskjellene i skyld og skam mellom kjønnene er små, og at stolthet og sjenanse oppleves omtrent likt.
Når skam og skyld ble målt med scenariobaserte metoder, var forskjellene mellom kjønnene noe større. Dette kan henge sammen med kjønnsroller og stereotypier. De største forskjellene ble funnet i temaer som kropp, sex og mat.
Studien viser at skam er en sterk følelse for både menn og kvinner og utfordrer ideen om at kvinner generelt er mer emosjonelle enn menn.
Selvbevisste følelser som skyld, skam og stolthet oppstår vanligvis når mennesker vurderer seg selv gjennom andres øyne. De er moralske følelser som motiverer oss til å følge sosiale normer og personlige idealer. For eksempel kan skam føre til mer hjelpsom atferd og økt motivasjon for å endre seg selv.
På samme måte er skyld knyttet til høyere empati og mer prososial atferd, samt lavere aggresjon og mindre risikofylt og kriminell atferd hos barn og ungdom.
Problemer kan imidlertid oppstå når folks liv er preget av skam, og over tid kan en høy tilbøyelighet til skam spille en viktig rolle i utviklingen av psykisk sykdom. Studier har konsekvent vist at barn og ungdom som er tilbøyelige til å føle skam, har høyere risiko for angst, depresjon, spiseforstyrrelser, utagerende og kriminell atferd.
Selv om skamfølelser begynner å utvikle seg tidlig i barndommen, kan den gjennomgå betydelige endringer i ungdomstiden og enten bli mer hensiktsmessige eller mer problematiske.
Forskning viser at skamfølelser er knyttet til en historie med fysisk og seksuell misbruk, samt ulike former for psykisk mishandling som likegyldighet, avvisning, forlatelse, forsømmelse, og skamfølelse påført av foreldre. I tillegg fungerer skam som en mediator mellom traumer og ulike utfall som depresjon og posttraumatisk stresslidelse.
En studie viser at både genetiske og miljømessige faktorer påvirker utviklingen av skam, med genetiske faktorer som står for 42 prosent av variasjonen. Forskerne fant også ut at negativ foreldreatferd, mobbing blant jevnaldrende og traumatiske opplevelser som seksuell misbruk, kan bidra til utviklingen av skam i ungdomsårene.
Studien viser at de genetiske faktorene som påvirker skam, også overlapper med de som påvirker depresjon og angst. Dette tyder på at miljøfaktorer som misbruk eller mobbing kan øke risikoen for både skam og symptomer på depresjon og angst.
Det er godt dokumentert at skam påvirkes av både genetiske faktorer og tidlige miljøfaktorer. Mekanismene bak skam er imidlertid mindre forstått og trenger mer forskning sammenlignet med skyldfølelse. Visse typer traumer, som alvorlig sykdom eller skade, var knyttet til økt skamfølelse, mens andre typer overgrep, som seksuell eller fysisk vold, ikke hadde direkte betydelige effekter.
Forskning viser at traumer ofte påvirker skam indirekte, for eksempel gjennom streng oppdragelse eller avvisning fra foreldre. Skam var også positivt forbundet med milde symptomer på depresjon og angst, noe som tyder på at høy skamfølelse kan øke risikoen for emosjonell sårbarhet og psykiske problemer.
Dette er ikke så rart, siden skam også henger sammen med en måte å se og forklare årsakssammenhenger på – en attribusjonsstil – som kan føre til depresjon. Det betyr at man ofte ser på negative hendelser som noe man selv er ansvarlig for, mens man ser på positive hendelser som tilfeldige og utenfor egen kontroll. Dette øker risikoen for å utvikle depresjonssymptomer.
Selv om de nøyaktige mekanismene for hvordan skam kan føre til utvikling av depresjonssymptomer er ukjente, kan graden av skamfølelse hos barn som har blitt neglisjert, også føre til at de utvikler flere depresjonssymptomer.
Det er høyst sannsynlig at selvoppfatning spiller en viktig rolle. Hvis barn får lite oppmerksomhet og varme fra sine primære omsorgspersoner, er det trolig at de utvikler negative tanker om seg selv, for eksempel at de er uønsket eller verdiløse.
Dette peker på at det kan være nyttig å jobbe med skam i behandling og forebygging av depresjon, særlig med tanke på at skam kan spille en rolle i selvmordstanker. Behandlingsteknikker som «compassionate mind training» kan være nyttige for å redusere skam og de tilknyttede risikoene.
Forskning har vist en sterk sammenheng mellom emosjonell omsorgssvikt og sosial angst, men det er fortsatt uklart hvordan dette henger sammen.
En studie undersøkte hvordan tidlig omsorgssvikt kan føre til skamfølelser, som igjen kan utvikle seg til et varig mønster av negative tanker og følelser. Selvkritikk blir brukt som en måte å skjule egne feil og unngå mer skam, men dette bidrar til å opprettholde negative selvbilder og usikkerhet i sosiale situasjoner. Dette tyder på at skam og selvkritikk spiller en viktig rolle i utviklingen og opprettholdelsen av sosial angst.
Selv om emosjonell omsorgssvikt er knyttet til sosial angst, er det flere faktorer som spiller inn. Studien viser at skam og selvkritikk er sentrale elementer i denne sammenhengen, spesielt for personer som har opplevd misbruk. Behandling av sosial angst bør derfor fokusere på å redusere skam og selvkritikk, særlig hos de som har vært utsatt for uheldige forhold.
Et viktig poeng er at skam, i sin positive form, ser ut til å henge sammen med menneskets behov for relasjoner, noe som er grunnleggende for vår identitet.
Både for mye og for lite skam kan være tegn på patologisk skam, som kan komme fra udekkede behov, som behovet for å være knyttet til andre, og den angsten som følger med å føle seg frakoblet. I depresjon kan det å trekke seg bort fra relasjoner være et resultat av skam og forsvar mot den, som kan variere fra en total stengning av følelser og aktiviteter til skyldfølelse eller selvrettet sinne.
Selvfølelse er et psykologisk trekk som er godt kjent og godt studert. I boken Six Pillars of Self-Esteem definerer forfatter og psykoterapeut Nathaniel Branden selvfølelse som en persons tro på sitt selvverd, som er i stand til å glede seg over livet og til å håndtere hverdagslige utfordringer.
Forskning viser at høye nivåer av skam er knyttet til lav selvfølelse, for når man føler skam, opplever man et lavt selvverd, noe som kan senke selvfølelsen. Hyppig skamfølelse kan etter hvert bli en del av personligheten.
Skam som et personlighetstrekk innebærer vonde, lammende følelser som underlegenhet, fortvilelse, hjelpeløshet og et sterkt ønske om å skjule mangler. Selv om det ikke er helt klart hvordan relasjonen mellom selvfølelse og skam oppstår, har flere studier funnet en sterk forbindelse mellom lav selvfølelse og skam.
Derfor er det viktig at psykologer og psykiatere forstår og anerkjenner rollen skam spiller i utviklingen av psykiske lidelser. Det er også vesentlig å hjelpe pasienter med å gjenkjenne og håndtere skamfølelser, som ofte har sine røtter i tidligere erfaringer med misbruk, omsorgssvikt eller traumer.
Behandlingen bør ta i betraktning hvordan skam påvirker selvfølelsen og kan føre til at folk trekker seg bort fra relasjoner. Dette kan forverre problemer som depresjon og sosial angst. En helhetlig tilnærming som tar hensyn til både de psykologiske og sosiale aspektene ved skam, er viktig for å sikre effektiv behandling og forebygge langvarige psykiske helseproblemer.