I en tid hvor psykiske helseutfordringer øker i omfang og helsevesenet er under stadig større press, overser vi ofte en av menneskets mest verdifulle og kraftfulle ressurser – bevisstheten.
Det finnes ikke én vitenskapelig definisjon av bevissthet. En tilnærming er at bevisstheten vår består av kroppsbevissthet, dagsbevissthet, underbevissthet, selvreflekterende bevissthet, følelsesbevissthet, blant annet.
For å komme inn til den dypere og klare bevisstheten som ofte kalles sjelen, må vi gjennom de andre bevissthetslagene. Å navigere gjennom disse lagene gir oss selvinnsikt og muligheten til å oppleve en dypere helhet. Når vi forstår og anerkjenner dette, kan vi nå frem til den dypeste kilden til visdom, der opplevelser av indre fred, glede og tilhørighet kan dukke opp.
Til tross for det enorme potensialet for både personlig vekst og helbredelse, får dette feltet minimal oppmerksomhet i dagens helsepraksis.
Samfunnets ubrukte ressurs
Moderne medisin er hovedsakelig opptatt av det fysiske og målbare, mens de dypere eksistensielle dimensjonene av menneskets liv ofte overses. Bevissthetspraksiser som mindfulness, meditasjon, refleksjon og yoga kan bidra til helhetlig helse.
Studier viser at disse metodene ikke bare reduserer stress og forbedrer emosjonell balanse, men kan også ha positive effekter på kroniske sykdommer.
I møte med et helsevesen som ofte fokuserer på symptombehandling, har bevissthetspotensialet – evnen til å reflektere over våre tanker og følelser og oppdage en dypere og klarere dimensjon av bevisstheten – blitt ignorert. Ved å integrere en dypere forståelse av bevissthet i helsevesenet, kan vi gi pasientene flere verktøy til å takle livets utfordringer, og ikke bare til å behandle symptomer.
Når det rasjonelle dominerer, mister vi en viktig dimensjon av menneskets opplevelser – det indre liv.
For å møte fremtidens helseutfordringer, må vi erkjenne at det å være menneske handler om mer enn kroppslige funksjoner – det handler også om mening, relasjoner og en dypere forståelse av oss selv. Ved å implementere mer av menneskets dype bevissthet i helsepraksis, kan vi bidra til å forbedre individers livskvalitet samtidig som vi avlaster et allerede overbelastet helsevesen.
Menneskets indre selv, ofte beskrevet som sjelen eller den klare bevisstheten, er en kilde til medfølelse, nærvær og kjærlighet. Denne dype, indre ressursen kan ofte bli oversett i et samfunn som lener seg tungt på det målbare og rasjonelle.
Alle mennesker har en grunnleggende evne til å kjenne ømhet, empati og medfølelse. Det kan kalles hjertebevissthet og er ofte en åpning inn mot den klare bevisstheten. Gjennom praksiser som meditasjon, bønn, yoga eller andre meningsfylte ritualer kan vi komme i kontakt med denne essensen, som har kraften til å bringe ro, klarhet og en dypere forbindelse med både oss selv og verden.
Psykologifaget svikter
Til tross for at psykologiens opprinnelse ligger i studiet av sjelen, har sjelen som begrep blitt fjernet fra mye av dagens psykologi-utdanning. Det er påfallende at studenter ikke lenger får obligatorisk undervisning om det indre selv, som kunne være en verdifull ressurs i å hjelpe mennesker med å helbrede sine psykologiske og emosjonelle sår.
Da vår første psykologiprofessor Harald Schjelderup i 1946 ønsket dette temaet inn i psykologi-undervisningen, ble han sterkt motarbeidet. De såkalt rasjonelle ønsket ikke slikt svermerisk stoff velkommen. Men selv Albert Einstein hevdet at vår intuisjon er vår største gave, mens det rasjonelle er dens enkle tjener. Den er dyktig på økonomi og ingeniørarbeid, men egner seg ikke til å forstå de store sammensatte spørsmålene.
Filosofer, forfattere, akademikere og ingeniører – mennesker fra alle samfunnslag og fagområder – har i lang tid vært opptatt av bevissthetens mysterier. De har reflektert over denne dype dimensjonen i oss som også driver vår eksistensielle søken. Det handler om noe mer ekte og sunt enn vårt usikre ego, som ofte konkurrerer, sammenligner og splitter. I vårt innerste vesen ligger et behov for helhet, forståelse og sammenheng.
Hvorfor er vi så sære i Norge?
Andre kulturer, som blant annet India og Kina, har bevart en sterkere forbindelse mellom det indre selvet og helsepraksis. De skiller mellom personligheten – vårt ytre selv – og sjelen eller den klare bevisstheten – vårt indre selv. Her omtales klar bevissthet på måter som likner intelligens og -informasjonsfeltet man snakker om i kvantefysikken.
Gjennom historien har kunst og kultur representert en viktig vei til dypere forståelse og helbredelse. Snåsamannen er kjent for sin bruk av sjelens bevissthet i helbredelse, og kunstnere som Hauge og Fosse har benyttet denne kraften til å skape dyp, meningsfull kunst.
Kunstens evne til å helbrede kroppen, som den russiske forfatteren og dissidenten Solzjenitsyn opplevde i fangenskap i Gulag-leirene, viser hvordan dyp bevissthet kan bidra til menneskelig vekst og helbredelse. Det er her vår forståelse av psykologi snakker når den sier at vi selv vet svarene på alle våre spørsmål. Det er her dyp visdom kan åpenbare seg.
Øk verdigheten – spar kostnader
I en tid preget av mye uro og bekymring for fremtiden, hvor psykiske helseproblemer øker kraftig og helsesystemets ressurser er begrenset, må vi bruke tid og energi på å forstå mennesket på et dypere nivå og utvikle våre indre ressurser.
Dette er også grunnlaget for bevegelsen Inner Development Goals, som startet i Stockholm i 2022. Den har spredd seg til mange land og har utviklet indre utviklingsmål som må nås for å klare FNs bærekraftsmål.
Utvikling av vår bevissthet gjør at vi i større grad kan gå fra hva vi ikke vil ha i verden, til å fokusere på hvordan vi vil at verden skal være. Skape visjoner. For oss selv og for alle. Vi er i høyeste grad medskapere, enten vi er bevisste eller ubevisste.
Denne kronikken bygger på refleksjoner og erfaringer fra helsepersonell som har arbeidet med både fysisk og psykisk helse i mange år. Vi oppfordrer til en bredere samtale om bevissthetens rolle – i både helsevesenet, akademia og samfunnet generelt. Dette temaet fortjener mer oppmerksomhet for å kunne skape ro, visdom, sannhet og sunnhet i oss selv og i omgivelsene våre.