Det er noe naivt ved utsagnet «jeg tror på det gode i verden, det gode i menneskene». Jeg mener ikke å såre noen. Jeg har sagt det samme selv. Men verden er altså som kjent både god og ond. Den blir ikke et bedre sted ved at vi dekker over problemene, verken personlig, på vegne av andre eller på samfunnsnivå.
Giftig positivitet er knyttet til narsissisme som personlighetsstil og kulturfenomen, og den brukes av andre som støtter opp under denne kulturen. Denne støtten er ofte ubevisst.
Det kan defineres som et tankesett som avviser alle vanskelige følelser. Istedenfor å identifisere virkeligheten slik den er, skal man tenke positivt. Man bygger en falsk fasade.
«Det som foregår i Gaza nå er så grusomt. Tankene spinner, jeg får ikke sove. Barn som sulter og dør, hjelpearbeidere som blir drept på jobb», sier en.
«Det hjelper ikke deg å tenke på alt det der. Du må lære deg å tenke mer positivt. Forsøk å fokusere på noe hyggelig. Nå var tanken at vi faktisk skulle ha det hyggelig!», sier den andre.
Slik kan giftig positivitet se ut. Det passer inn i et narsissistisk verdensbilde. I denne verdenen er det om å gjøre å skape en perfekt fasade. En maske, et skall. Å gå dypt inn i andres problemer er uaktuelt.
Negative sider hos narsissisten skal aldri nevnes – da trues deres verdensbilde. Det passer rett og slett ikke inn. Det skamfulle ved det som ikke er perfekt skal dekkes over. Raseri er gjerne konsekvensen hvis noen truer den positive masken.
Giftig positivitet i samfunnet
Giftig positivitet har store samfunnsmessige konsekvenser. Donald Trump, og mange med ham, bruker giftig positivitet for å få mer makt. Hvis noen kritiserer forslag han kommer med, snur ham det mot dem. De er negative, tåler ikke at han har gode forslag, tåler ikke at han lykkes. På den måten blir Trump den positive stjernen, mens de andre er negative og misunnelige, og tilhengerskaren hans øker.
Journalister skal selvsagt gjengi kildene riktig, men det er ikke alltid kilder behøver å siteres hvis det brukes giftig retorikk. Alternativt kan saken vises fra to sider, for å unngå spredning av løgner. Det er kanskje ikke alltid riktig å la politikere få fritt spillerom med manipulerende utsagn, der giftig positivitet er ett av virkemidlene.
En kan også stille spørsmålstegn ved den journalistiske etikken i å lete etter positivitet i alvorlige saker som draps- eller voldssaker. At naboen opplevde drapspersonen som «verdens snilleste» gjør ikke saken bedre for de pårørende.
Giftige forhold
Giftig positivitet kan gjøre stor skade i nære relasjoner. I samliv eller familieliv kan man bli utsatt for det daglig. «Medhjelpere» kan også gjøre stor skade.
Eksempelvis kan noen som har forlatt en partner, en venn eller et familiemedlem med narsissistisk personlighetsstil, bli overtalt til å gå tilbake hvis venner og familie ikke ser at forholdet er giftig.
«De mener det ikke vondt, de har jo opplevd så mye og har mange gode sider. Skal du ikke gjøre en innsats for å få dette til å fungere? Du må jo også ta ansvar?»
Tas innspillene og rådene til følge, kan det resultere i mange år med lidelse i fortsettelsen av forholdet. Narsissistiske sendebud spiller også ofte på giftig positivitet, bevisst eller ubevisst.
Traumer og vanskelige følelser
Det ligger gjerne små eller store traumer i bunnen ved giftig positivitet, både hos narsissisten som bruker giftig positivitet som virkemiddel for å «bygge en verden av positivitet» og hos støttespillerne.
Ubearbeidede traumer eller vanskelige livssituasjoner kan gjøre oss mer sårbare for å bli ofre for personer med narsissistiske personlighetsstil eller å bli en del av sekter, politiske miljøer eller alternativbevegelser med en narsissistisk leder.
Viljen til å bare ville se det gode, kan gjøre stor skade. Det kan føre til et håp om noe som aldri vil skje, en tro på at mennesker eller verden nesten på magisk vis skal forandre seg.
Men håpet forlenger lidelsen.
Effekten av å føyse bort følelser
Personen som deler vonde tanker og følelser om det som skjer i Gaza får høre at hen er negativ og må forsøke å se mer positivt på det hele.
I tillegg devalueres følelsene og hen påføres skam for å sette ord på følelsene sine. Hen er ikke positiv nok. Det gir videre en følelse av at det ikke er lov til å føle noe, og i hvert fall ikke noe negativt. Men det er jo negativt. Det er grusomt.
Det er basalkunnskap: Å avfeie andres følelser og ikke ta dem på alvor, er skadelig. Særlig når det skjer igjen og igjen. Det er skadelig for både barn og voksne. Å ikke få anledning til å kjenne på følelser eller bli møtt med at følelser ikke er riktige, er vondt for alle mennesker.
Jeg snakker ikke om å dulle med alt som er vanskelig, ikke om å delta i et klagekor, men om å ta andre på alvor. Jeg snakker heller ikke om å validere i vei hele tiden, slik som Zemir Popovac tematiserer godt i kronikken «Validering på avveie».
Det er måten valideringen skjer på som er avgjørende. Validering av barns følelser må ikke mikses sammen med foreldrenes rett til å ta viktige avgjørelser på vegne av familien, selv om barn har vanskelige følelser knyttet til avgjørelsene.
Godt ment?
Kanskje er det en selvopprettholdende mekanisme som gjør at vi har en tendens til å trekke frem det positive. Det er kanskje til og med godt ment. Jeg presiserer kanskje. Kanskje det ikke er godt ment. Kanskje det er utspekulert. Det vet vi ikke alltid.
Kanskje den som bruker giftig positivitet på andre også dekker over noe vanskelig hos seg selv. Vedkommende tåler ikke å stå i det vanskelige. Men det er likevel skadelig. Vi skammer oss selv og vi påfører andre skam. Giftig positivitet kan være en form for gaslighting.
LES OGSÅ: Narsissismens ABC
En del av vår moderne kultur legger opp til at vi bør skamme oss hvis vi ikke er positive nok. Sosiale medier viser ofte kun en glanset verden. Nettopp derfor tror jeg at giftig positivitet er et begrep som bør følge oss videre i bevisstheten.