En annen kategori av grubletanker tar utgangspunkt i fastlåste situasjoner. Dette er situasjoner hvor man har et sterkt behov for å løse problemet, men ikke kommer noen vei med tankearbeidet.
Kanskje du selv grubler over én eller flere her:
- Økonomien
- Helsen
- Vanskelige familierelasjoner
- Krangling med venner
- Usikkerhet på jobb
- En tabbe man er ansvarlig for
Felles for disse eksemplene er at de er vanskelige problemer. Problemer man virkelig bør løse dersom man kan, for å gjøre ting godt igjen for seg selv og andre. I slike situasjoner vil det føles unaturlig å ikke tenke på problemet. For dem med depresjon er dessverre den automatiske tenke-strategien ikke til hjelp, selv om man står midt oppi et vanskelig problem.
De fleste forteller om lange perioder med grubling som ikke leder til noe. Man kan bokstavelig talt bruke dagevis i tilbaketrukket tankevirksomhet, uten å bli noe klokere av den grunn.
Den sterke og automatiske motivasjonen til å dvele ved tankene, blir motivert av å føle på et sterkt ubehag. Ubehaget leder igjen til en sterk trang til å løse problemet. Kanskje du allerede nå ser at dette kan bli en vond sirkel?
Bruk energien din på det du vil oppnå i livet
Dersom du vil lære å unngå at tanker og følelser styrer livet ditt, bør du stille deg selv følgende spørsmål: Er tiden jeg bruker på grubling og lignende tankevirksomhet verdifull? Er jeg villig til å redusere tiden jeg bruker på depressiv tankevirksomhet mest mulig? Hvis svaret er ja, så er det et flott utgangspunkt.
Den sterkeste motforestillingen de som lider av depresjon, har til å kutte grublingen, er at de er redde for at depresjonen skal vedvare. Se for deg at depresjonen ligner på en ødelagt bil. En del i bilens motor har blitt utslitt, eller kanskje du har fylt bensin på en dieselbil? Uansett må det fikses før bilen kan kjøres videre. Noe annet ville vært uansvarlig! På samme måte kan man resonnere seg frem til at dersom man bare tenker, føler eller handler på rett måte, vil man kunne fikse feilen og endelig bli kvitt depresjonen. Intuisjonen forteller deg at mer tankevirksomhet vil hjelpe, men det stemmer ikke.
Vi kan heller se for oss depresjon med utgangspunkt i at man sitter fast i forsøket på å løse et problem. Se for deg at du arrangerer en fest hvor det dessverre har dukket opp en uinvitert og veldig irriterende gjest.
Gjesten snakker bare om seg selv med en altfor høy stemme, mens han rølper og lager bråk. Det er veldig vanskelig å nyte maten eller samtalen med andre mens den uinviterte gjesten styrer på. Du prøver å snakke med gjesten uten hell. Jo mer du diskuterer og krangler, jo mer plass tar vedkommende, og han vil hverken gå hjem eller dempe seg. Etter hvert blir det fullstendig umulig å fokusere på noe annet. Den uinviterte gjesten tar opp all plassen i sinnet ditt.
På samme måte er kanskje depresjon en uønsket gjest i ditt liv. Du ønsker å nyte livet og være fri, men «styggen på ryggen» står i veien. En radikal alternativ strategi er å la den uinviterte gjesten være i fred. La den uinviterte gjesten gå fritt rundt uten at du prøver å styre hva som skjer.
Den klare motforestillingen er at det føles grusomt å ha den uinviterte gjesten med på festen. Det er rett og slett utrolig slitsomt. På en annen side har du forsøkt å bli kvitt gjesten uten å lykkes. Hva vil skje dersom du heller prøvde å fokusere på det du egentlig er interessert i? Hvordan ville livet ditt vært annerledes dersom du heller brukte energien direkte på det du vil oppnå i livet, og verdiene som er viktige for deg?
Vi kan alle bestemme hva vi ønsker å fokusere på
Selv om du ikke kan kontrollere den kjipe gjesten, kan du likevel velge hva du vier oppmerksomheten din til. Du kan anstrenge deg og fokusere på det du egentlig bryr deg om selv om gjesten fortsatt irriterer. Problemet er ikke løst i vanlig forstand, og det kan kjennes veldig unaturlig.
Samtidig er dette et viktig prinsipp: Skal man bli kvitt depresjonen, må man først lære seg å leve med den. Du kan gå hardt til verks med en krigermentalitet à la jeg skal ikke kjenne på disse følelsene; jeg skal gjøre alt for å ikke være deprimert; disse tankene skal bort.
Paradokset er at krigermentaliteten er som bensin på bålet dersom man prøver å stenge ute følelser og tanker. Jo hardere man presser bort, desto mer kraft møter man i andre enden.
Du kan lære deg å akseptere depresjonen
Forskere har konkludert med at eldgammel visdom er sann: Aksept er en langt mer fornuftig strategi i møte med depresjonen.
Med aksept mener jeg ikke å gi opp. Det eneste man skal akseptere, er hvordan øyeblikket kjennes her og nå. Tanken som er i hodet og følelsen man kjenner i kroppen, her og nå. Samtidig som man aksepterer disse opplevelsene kan man sette i gang tiltak for å redusere dem i fremtiden.
Poenget med aksept er at man blir mer i stand til å gjennomføre slike tiltak dersom man ikke kjemper mot tanker og følelser i øyeblikket. Man får frigjort krefter til å bruke tid på ting som er gøy og fint. Man kan gjerne beholde krigermentaliteten så lenge man aksepterer de vonde tankene og følelsene i øyeblikket.
Hvordan akseptere?
Alt dette med aksept høres kanskje vel og bra ut på papiret, men samtidig kan det virke vanskelig å sette strategien ut i praksis. Hva er det egentlig man gjør når man aksepterer depresjon? Ordet aksept stammer fra det latinske ordet acceptare, som kan oversettes til «å ta imot noe uten motstand». Å akseptere betyr å la det være. Dersom man aksepterer depresjon, så tar man imot det man opplever i øyeblikket. Du kan prøve det nå om du vil.
Her er en liten øvelse: Sett deg komfortabelt og len deg tilbake. Lukk øynene og kjenn etter hva som skjer inni deg i et minutt eller to. Hva kjenner du? Prøv å la den følelsen være med deg uten å endre den. Hvilke tanker dukker opp i hodet? Noter deg hva som kommer uten å prøve å endre innholdet. Dette er aksept i praksis.
Aksept er ikke en meditasjonsform og man trenger ikke å sitte stille for å øve på aksept. Man kan eksempelvis ha som mål å få gjort en praktisk oppgave som å tømme oppvaskmaskinen. Skal du tømme oppvaskmaskinen, må du holde fokus på det og ikke la deg distrahere. Det samme gjelder dersom du vil nyte en god film eller et godt selskap. Da nytter det i alle fall ikke om tankene er innstilt på negativ grubling.
Er man deprimert, opplever man ofte at vonde tanker og følelser dukker opp i sinnet mens man egentlig vil fokusere på noe annet. En øvelse i aksept blir å registrere at en vond tanke eller følelse har dukket opp, for så å rette fokuset tilbake på det man egentlig holdt på med. Det du egentlig vil gjøre.
Tanken og følelsen skal ikke presses bort og ikke argumenteres med. Den skal bare registreres, der kom den tanken, før du forsiktig og vennlig vender fokuset tilbake på det du holdt på med. Kommer det en til tanke gjentar du prosedyren, igjen og igjen. Og igjen og igjen og igjen. Dette er også aksept i praksis.
Du velger ikke hvilke tanker som dukker opp i hodet, men du velger hvor du skal fokusere.
Forhåpentligvis ser du at aksept ikke er noe hokuspokus. Aksept er en holdning til nåtiden. En metode for å håndtere de verste aspektene ved depresjon.
Dersom du opplever at metoden virker skremmende eller tåpelig, vil jeg utfordre deg til å eksperimentere. Hva om du setter av en time eller halve dagen. I denne perioden skal du fokusere på oppgaver og handlinger som du bryr deg om. Ting som er viktig for deg, morsomt eller praktisk å gjennomføre. Nåtiden.