Hva kan en 18 måneders livstilssintervensjon gjøre for hjernen?
Det ønsket israelske og tyske forskere å finne ut av.
Hjernen til en stor gruppe mennesker med høy kroppsmasseindeks ble målt med en MR-scan før og etter intervensjonen. Fett i leveren ble også målt.
Og resultatene forskerne satt igjen med, var påfallende.
Det var NRK som omtalte studien først.
Målte overvektige mennesker
Forskerne undersøkte en gruppe på 102 personer i Israel. Alle var overvektige og hadde mye fett i blodet.
93 av dem var menn, og alle var over 30 år gamle. Gjennomsnittsalderen var på 51 år.
Gruppens kroppsmasseindeks (KMI) ble målt. Og alle deltakerne var på grensa mellom det som regnes som overvekt og det som regnes som fedme.
Kroppsmasseindeks (KMI) er en formel som viser balansen mellom høyde og vekt.
Til NRK forklarer hovedforfatter av studien, Gidon Levakov ved Gurion-universitet i Israel, at det var en grunn til at de valgte overvektige mennesker.
– Vi ønsket å undersøke hvordan en tydelig endring i livsstil ville slå ut, sier han.
Lavt inntak av kalorier
Disse menneskene gikk så gjennom en 18 måneders livsstilsintervensjon som blant annet baserte seg på en sunn diet.
Dietten innebar et typisk middelhavskosthold bestående av grønnsaker og valnøtter, og kylling og fisk som erstatning for kjøtt fra sau og ku.
Mennene skulle ikke spise mer enn 1500-1800 kilokalorier (kcal), mens kvinnene skulle holde seg mellom 1200-1400.
Deltakerne fikk også medlemskap på helsestudio, og fikk kursing i fysisk aktivitet. Det var likevel ingen krav om at de måtte trene i denne perioden.
Etter 18 måneder kunne man se en gjennomsnittlig vektnedgang på 2.3 kilo, men det var i hjernen forskerne så den tydeligste effekten.
MR-undersøkelsene av hjernen før og etter ga tydelige mål på hjernens «alder».
MR-undersøkelse er en avansert radiologisk bildefremstilling av kroppens indre organer og strukturer.
Og hjernen til deltakerne hadde blitt yngre.
Begeistret over resultatene
I snitt var hjernene til deltakerne nesten ni måneder yngre enn det som var forventet hvis de ikke hadde endret kostholdet.
Samtidig hadde fettverdiene i levren gått ned. Mye fett i levren er en risikofaktor for å utvikle Alzheimer.
Mengden av det farlige fettet som ligger dypt inne i kroppen i mageregionen, hadde også blitt mindre.
Dette fettet er kjent for å ha en sammenheng med hjertesykdom og utvikling av diabetes type 2. Forskning har tidligere vist at denne typen diabetes kan gi økt risiko for demens.
Den norske legen Tor Strand, sier til NRK at han er begeistret over resultatene.
– Med hjernebildene, og kunnskapen om forventet aldring, kan de nokså objektivt vise hvor viktig et sunt kosthold er for å ta vare på hjernen, sier Strand.
Studieforfatter Levakov mener at studien kan gi nye svar om forståelse av atferd, følelser og mentale prosesser.
Men han påpeker at de trengs mer forskning på feltet.
– Siden dette er en av de første studiene som demonstrerer den gunstige effekten av en endret livsstil på hjernealder, er det foreløpig vanskelig å si noe konkret om de langsiktige effektene, sier forskeren.