Musikk og sang brukes for å berolige små babyer helt fra de er født. Musikk og sang kan brukes for å trøste eller roe ned, gi en trygg og avslappende stund. Mange barn får en godnattsang hver kveld, og kan videre bruke musikk for å roe ned etter en dag, gjennom barndommen og inn i voksenlivet.
Musikk og musikktekster er noe av det som ser ut til å bli bevart lengst i hukommelsen ved Alzheimers sykdom, og mange som arbeider i geriatriske avdelinger benytter musikkterapi ved demens. Musikkterapi har fått en ekstra popularitet etter at Demenskoret ble vist på NRK TV.
Musikk og sang er en måte å oppnå fellesskapsfølelse på, når hukommelsen svikter på andre områder.
Saken fortsetter under videoen.
Musikk som behandling blir mer utbredt i Norge
Musikkbasert miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse brukt innenfor kliniske rammer er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet og inngår i Kompetanseløft 2020.
Ansatte i psykisk helsearbeid og rusarbeid, forebyggende helsetjenester, hjemmebaserte og institusjonsbaserte omsorgstjenester, rehabilitering og habilitering tilbys opplæring i musikkbasert miljøbehandling.
Musikkens terapeutiske potensiale
Det er vist at musikk kan senke hjernebølgeaktivitet fra overvekt av bølger på betanivå til alfa- og thetanivå, hvilket potensielt kan redusere angst og anspenthet.
Musikk påvirker hjernens dopaminerge system, som regnes som sentralt ved depressive lidelser. Å lytte til behagelig musikk øker dopaminnivået i hjernen.
Musikk brukes også som supplementær behandling ved blant annet ved kreftbehandling for lindring av smerter og ubehag, og som beroligende behandling ved angst.
Det forskes også på musikkens effekt på immunsystemet, ved at man studerer effekt på naturlige drepeceller og lymfocytter.
Bevissthetsfokus, oppmerksomhet og emosjoner
Billeddiagnostiske studier av hjernen viser at å lytte til behagelig musikk aktiverer områder for prosessering av emosjoner, bevissthetsfokus og oppmerksomhet, i hjernebarken og under hjernebarken.
Når kroppen reagerer ved å roe seg ned, vet vi ikke om det er den fysiologiske responsen som trigger den emosjonelle – eller omvendt. Det henger antakelig sammen.
Kanskje vil lavfrekvente lydsignaler og kraftig aksentuert rytmikk gi størst fysiologisk respons umiddelbart, mens individuelt kjente sanger gir en emosjonell respons med påfølgende fysiologiske responser. Eller kanskje oppstår reaksjonene samtidig i begge tilfeller.
Rytmer og gjentakelser eller bare en og samme tone blir ofte brukt i yoga og meditasjon, for å fremkalle ro og bestrebe vedvarende oppmerksomhet. I mantraer og sanger kan en verselinje gjentas svært mange ganger, med små variasjoner.
Et mantra er innøvd over tid, slik at den som mediterer kan det helt utenat og man kommer straks inn den samme stemningen. Man fortsetter deretter å holde seg oppmerksom ved å fortsette i et mønster med små variasjoner.
Musikk gjennom tidene
I alle kulturer opp gjennom historien har man ansett musikk for å ha en helbredende effekt på kropp og sjel. Synet på hvordan musikk kunne brukes i behandling av sykdommer hang sammen med samtidige sykdomsforklaringer, som ofte var knyttet til mystikk og magi.
Ved etablering av medisin som en vitenskapelig disiplin vokste musikkterapi frem først som en «myk» vitenskap, men har etter hvert blitt etablert som vitenskap basert på studier av fysiologiske og emosjonelle responser på musikk, inkludert billeddiagnostikk av hjernen.
Likevel er det noe ved musikkopplevelsen som ikke lar seg forklare vitenskapelig; Den er jo emosjonell og personlig. I gammel gresk mytologi var musikk Apollos gave til menneskene.
Fortsatt kan musikk betraktes som en gave, som i tillegg har et terapeutisk potensial i behandlingsøyemed.
Kilder
Kordovan S, Preissler P, Kamphausen A et al. Prospective Study on Music Therapy in Terminally Ill Cancer Patients during Specialized Inpatient Palliative Care. J Palliat Med. 2016;19: 394-9. https://doi.org/10.1089/jpm.2015.0384
McConnell T, Scott D Porter S. Music therapy for end-of-life care: An updated systematic review. Palliat Med. 2016. https://doi.org/10.1177/0269216316635387
Lepping RJ, Atchley RA, Chrysikou E, Martin LE, Clair AA, Ingram RE, Simmons WK, Savage CR. Neural Processing of Emotional Musical and Nonmusical Stimuli in Depression 2016. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0156859
Fancourt D, Ockelford A, Belai A. The psychoneuroimmunological effects of music: a systematic review and a new model. Brain Behav Immun. 2014; 36: 15-26. https://doi.org/10.1016/j.bbi.2013.10.014