• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk
Ytringer

Samtalen om selvmord bør utvides

«En sykeliggjøring av suicidalitet kan gjøre det mer krevende å snakke om skadelige samfunnsforhold», skriver Shah og Tresse.

SPRÅK: Ved å lukke selvmordshandlingen inn i et diagnose- og sykdomsspråk kan vi gjøre det mer krevende å snakke om utfordringer og skadelige samfunnsforhold. Foto: Privat/Privat.

Erik Tresse & Farhan Shah

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 05.01.23

Forfatterinfo

Erik Tresse

Erik Tresse er utdannet gestaltterapeut ved Norsk Gestaltinstitutt og styremedlem i LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, i Oslo.

Farhan Shah

Farhan Shah er filosof ved senter for Prosesstudier ved Willamette University i Salem i USA og rådgiver ved senter for åpen og relasjonell teologi ved Nampa i Idaho i USA.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger og erfaringer.

De siste tjue årene har over 500 mennesker tatt livet sitt i Norge hvert år. I 2021 tok hele 658 nordmenn sitt eget liv. Om man regner ti etterlatte per selvmord så vil mellom 5000 og 6000 nye mennesker bli berørt i Norge hvert år.

Om vi tar utgangspunkt i tall fra NSSF, hvor den totale andelen selvmord i Oslo og Viken var 217 mennesker i 2020, kan vi anslå at over 2000 mennesker er berørte i Oslo og omegn hvert år.

Selvmord er med andre ord et betydelig samfunns- og folkehelseproblem, noe helsemyndighetene anerkjenner med innføringen av regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025.

Underliggende sykdom?

Den gjengse forståelsen av selvmord blir ofte knyttet til en biomedisinsk sykdomsmodell, noe som kan få en til å tro at selvmord utelukkende har med underliggende sykdom å gjøre, som for øvrig har manglende vitenskapelig validitet.

Det er imidlertid ikke psykiatriske diagnoser, sykdom eller den psykiske lidelsen «i seg selv» som tar liv. Til tross for at selvmordsforskningen tar utgangspunkt i en bio-psyko-sosial tilnærming, er det likevel slik at den biologiske sykdomsdimensjonen blir prioritert, standardisert og vurdert ved hjelp av selvmordsrisikofaktorer og sykdomslære.

Det målbare mennesket

En betydelig svakhet, og fare, ved en biomedisinsk forklaringsmodell av suicidalitet er at den fører til en objektivisering av menneskelivet, hvor menneskets subjektstatus, vår opplevelse av egenverd, lidelse, mening og fellesskap, blir svekket til fordel for det mer kvantitativt målbare.

Hovedfokuset blir en årsaksforklaring med mål om å finne hva som feiler en snarere enn å forsøke å forstå personen med sine livsproblemer i møte med eksistensens ufravikelige grunnvilkår – hvilke livssmerter man bærer på.

Med andre ord, gjennom sykeliggjøring og diagnostisering taper en verdifulle muligheter for å forstå menneskets valg og handlinger som meningsfulle uttrykk og responser på både uheldige eller skadelig samfunnsforhold og tilværelsens grunnleggende vilkår som sårbarhet, frihet, meningsløshet, dødelighet og eksistensiell isolasjon.

Vi kan også kalle disse vilkårene for eksistensielle begrensninger som rammer inn livene våre. Vi kan forstå disse grunnvilkårene som at:

  • Ingen andre kan se og erfare livet gjennom våre sanser, gjennom våre øyne, noe som tilsier at vi alle, grunnleggende sett, er alene i verden.
  • Vi er alle ansvarlige for oss selv, i forstand frie til hvordan vi velger å svare på våre omgivelser og det som skjer med oss. Dette innebærer å erkjenne «egenandelen» i livssmerten og lidelsen.
  • Alt har en slutt. Livet er en syklisk runddans av fødsel og død. Døden som fenomen er noe som hører livet til, enten vi vil det eller ikke.
  • Det perfekte og ideelle finnes ikke. Det er et fantasifoster. Vår søken etter det vil bare bekrefte vår ufullkommenhet.
  • Meningen med det hele finnes heller ikke der ute, som et uforanderlig objekt eller en essens, som vi kan finne. Vi er med på å skape mening, på godt og vondt. Altså er både meningen og meningsløsheten noe vi skaper.
  • Vi har en medfødt sårbarhet som henger sammen med livets åpenhet og skjørheten av vår eksistens, at vår stabilitet henger i en tynn tråd og stadig trues og kaos og rystelse. Hverdagslivets trygghet som vi opprettholder gjennom våre aktiviteter og prosjekter er et tynt ferniss, som stadig er sårbar overfor omveltninger.

Disse vilkårene, eller begrensningene, er fellesmenneskelige, og vil i løpet av livet gi seg til kjenne på hver sin måte for de fleste av oss. Ofte vil de rykke oss ut av en slags likevekt og trygghet. Det kan kjennes som et jordskjelv, som om at dagliglivets forutsigbare lag kollapser. Det kan overvelde oss, lamme oss og gi oss en dypt fortvilet følelse av avmakt.

Om vi ikke kjenner på omsorg og vilje til forståelse, kan denne intense eksistensielle smerten få oss til å ville flykte. Rus, alkohol, arbeid, shopping, porno, trening, spill og så videre, kan bli betraktet som fluktmuligheter.

Avhengigheten av disse kan forstås som en fluktmekanisme – et forsøk på å ta tilbake en slags kontroll og døyve den eksistensielle smerten som en konfronteres med.

Eksistensiell avmakt

Selvmord kan i dette lyset sees på som en fatal handling for å gjenvinne seg selv; gjennom å velge døden kan man paradoksalt ta tilbake kontrollen på livet. Den eksistensielle psykoterapeuten Irvin Yalom forfekter at når vi ikke klarer å finne et sammenhengende mønster i livet, blir vi ikke bare misfornøyde, men føler oss også avmektige.

Å føle intens smerte uten opplevelsen av makt til å gjøre noe med den, kan føre til en uutholdelig fortvilelse og håpløshet. Den suicidale handlingen kan forstås som ikke selve fornektelsen av viljen til å leve, eller selve livet, men først og fremst et valg for å slippe fri fra lidelse eller en ulevelig livssituasjon.

Slik sett kan den suicidale handlingen forstås som et dypt menneskelig valg, en frihetens mulighet som frigjør den suicidale fra den eksistensielle smerten og det tyngende meningssammenbruddet som nettopp avstedkommer følelsen av avmakt.

Et samfunnsproblem

I boken «Notes on Suicide» skriver den britiske filosofen Simon Critchley følgende:

To be human is to have the capacity, at each and every moment, of killing oneself. Incarceration, humiliation, disappointment, disease – the world can do all of this to us, but it cannot remove the possibility of suicide. For as long as we keep this power in our hands, then we are, in some minimal but real sense, free.

Vi får et samfunnsproblem hvis vi utelukkende mener at eksistensiell smerte i konfrontasjon med livets grunnvilkår er noe som bør fanges i det diagnostiske nettet og den dertil individuelle medikaliserende behandlingsformen.

Kroppen som kommunikasjonsmiddel

Den argentinske psykoanalytikeren Anna Maria Rizzuto skriver om kroppen som et felt for metaforer og stemninger, som et kommunikasjonsmiddel når man ikke har et språk for vanskelige følelser og det eksistensielle, eller når språkrommet blir for reduktivt og tynt.

Selvskading er for eksempel en måte å uttrykke seg selv på, en måte å uttrykke følelser, stemninger, narrativer, sorg og smerte. Som en forlengelse kan også selvmordet ses på som en radikal kommunikasjonshandling, som et uttrykk for individets intrapsykiske og intersubjektive tilstand det ikke finner et anerkjennende språk og fellesskap for.

Ved å lukke forståelsen av selvmord inn i et sykdoms- og diagnosespråk, får det biomedisinske feilsøkings-perspektivet en dominerende stilling. Dette kan gjøre det mer krevende å snakke om skadelige samfunnsforhold og skape aksept for suicidalitet og den suicidale handlingen som en potensiell utvei.

Anerkjennelse av det selvdestruktive

På dette punkt trenger vi å utvide samtalen om hva som anses som normalitet og patologi i vår tilnærming til selvmord. Dette innebærer blant annet å skape og utvide språkkulturer som rommer og toner seg inn på menneskets eksistensielle dimensjon.

Selvmordets kraft berører livsnerven som også griper over i hva slags type menneskesyn vi legger til grunn og hvordan vi kan skape en fellesmenneskelig samfunnskultur hvor det er godt og betydningsfullt å leve for oss alle, med våre særlige sårbarheter.

Samtalen må forbi det diagnostiske og sykdomsfokuserte. På den måten åpner man opp for livets nyanser og kompleksitet, for nye muligheter til eksistensiell utfoldelse, for det som er smertefullt – men ikke sykt eller abnormalt.

På denne måten kan flere som bærer livssmerter finne en gjenkjennelighet i et språk- og livsrom som gir større anerkjennelse for det eksistensielle og menneskets (selv)destruktive potensial – løsrevet både fra moralisme og det sykeliggjørende blikket.

Siste saker

Kampanje om psykisk vold: – Vi må være på de kanalene ungdom bruker

  • Nyheter, Pluss

Hva er det med musikk som berører?

  • Ytringer

Forskere har for første gang kartlagt en fullstendig hjerne – til en flue

  • Nyheter, Pluss

Blir du overdrevent irritert av smattelyder? Da kan du lide av misofoni

  • Nyheter, Pluss

Melatonin kan minske risikoen for selvskading hos unge

  • Nyheter, Pluss

Søstrene går til kamp mot endometriose: Skal streame i 24 timer

  • Nyheter, Pluss

Tre strategier for å takle meningsløsheten

  • Ytringer

Søtsaker endrer hjernen vår

  • Nyheter, Pluss

Mennesker er mindre tilfredse med ekteskapet hvis partneren har sosial anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Jenter og gutters hjerne utvikles ulikt

  • Nyheter, Pluss

Åpent kontorlandskap forbundet med høyere sykefravær

  • Arbeidsliv, Nyheter

Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                    Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Finn din indre journalist

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Du blir hva du velger

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Hva gikk galt for
                                      sosialpsykologien?

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Bussen – en psykologisk
                                      forundringspakke fra A til B

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Klag med stil

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Et giftig stikk

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      En ryggsekk av skyld og anger

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Pillepanikk og tallforståelse

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Født sånn, eller smittet sånn?

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Behandling av mors depresjon i svangerskap og barselstid påvirker barnets psykiske helse

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Kunsten å ta del i andres glede

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Erik Tresse

                                      Erik Tresse er utdannet gestaltterapeut ved Norsk Gestaltinstitutt og styremedlem i LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, i Oslo.

                                      Farhan Shah

                                      Farhan Shah er filosof ved senter for Prosesstudier ved Willamette University i Salem i USA og rådgiver ved senter for åpen og relasjonell teologi ved Nampa i Idaho i USA.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Administrasjons­sjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023