• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Presten, psykologen og gærningen

Hva skjer med et menneske når alt rakner? Etter å ha blitt tvangsinnlagt og diagnostisert med bipolar lidelse, oppsøkte Pia Pedersen både en psykolog og en prest. Nå har de tre skrevet bok sammen.

TREKLØVER: Psykolog Cecilie Benneche, journalist Pia Pedersen og prest Elisabeth Thorsen utforsker livets store spørsmål i en ny bok. Foto: Universitetsforlaget

Cecilie Benneche, Pia Beate Pedersen & Elisabeth Thorsen

Sist oppdatert: 15.11.22  |  Publisert: 15.11.22
Fra Pia

Presten, psykologen og gærningen – samtaler gjennom år
Pia Pedersen, Cecilie Benneche & Elisabeth Thorsen
Universitetsforlaget, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Cecilie Benneche

Cecilie Benneche er selvstendig praktiserende psykolog i Oslo, med spesialisering i intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP). «denfølelsen» er et prosjekt der hun sammen med fotograf Jo Michael de Figueiredo har jobbet tett med 12 skuespillere for å undersøke hvordan følelser vises og oppleves i kropp og ansikt.

Pia Beate Pedersen

Pia Beate Pedersen (f. 1967), kjent fra podkasten Pia og psyken, er journalist, forfatter og podkastprodusent. Hun sa opp jobben i NRK på direkten i 2010, ble tvangsinnlagt i 2013, og utga boken Presten, psykologen og gærningen sammen med prest Elisabeth Thorsen og psykolog Cecilie Benneche i 2022.

Elisabeth Thorsen

Elisabeth Thorsen (f. 1966) er bosatt i Oslo. Hun har 30 års erfaring som prest. De siste 20 årene har hun hatt sitt daglige virke ved Oslo domkirke. Som ledende domkirkeprest har hun arbeidet for at byens hovedkirke skal være åpen og tilgjengelig for alle som søker den.

Jeg var tre år og tre måneder da storebror døde, og jeg liker å tro at det var der galskapen begynte. Jeg har ingen bevisste minner. Jeg har fått vite at han hadde på seg en gul regnfrakk med hette da sykkelen hans veltet og han falt under hjulene til sementblanderen nede på Slemmestadveien. Jeg har fått vite at mamma skrek da legen, på telefonen, fortalte henne at sønnen hennes var død, og at jeg, etter skriket, lå helt stille i sengen min.

Jeg har fått vite at jeg ble et eksemplarisk barn som satt i en krok og lekte for seg selv.

Jeg husker at pappa skulle besøke mamma på Rikshospitalet da min lillebror ble født. Jeg var fire år og sto utenfor i en sommerkjole og blåste såpebobler. Det var ikke lov å ha med barn inn på barselavdelingen.

Jeg har ingen minner om selve flyttingen til Danmark, noen måneder etter at lillebror kom til verden. Den tause lammelsen som eide meg på vei til lekeskolen første gang, den glemmer jeg derimot ikke. Jeg satt i baksetet til den blå Amazonen, ved siden av meg lå det en liten rød sekk med matpakke. Jeg husker at mamma fulgte meg inn i et rom fullt av barn jeg ikke kjente, som alle snakket et språk jeg ikke forsto. Jeg unngår fortsatt matpapir, og jeg må se en annen vei når jeg møter små barn med sekk på ryggen.

Jeg husker den første mørke vintermorgenen jeg skulle gå på skolebussen til den nye ungdomsskolen for første gang, og gutten som ropte at jeg var på feil buss. Jeg husker at jeg trodde ham, og derfor snudde for å gå av. Jeg husker følelsen av sekken min som ble sittende fast i dørene som lukket seg, og ansiktet til nabojenta som sto utenfor og insisterte på at det var riktig buss. Skammen da jeg snudde og gikk på igjen.

Kjære Cecilie psykolog og Elisabeth prest. Da jeg gikk til samtaler med dere, lurte jeg ofte på om dere kunne føle dere like utenfor som meg, eller om jeg var alene om å ha det sånn. Kan dere si noe om det?

Svar fra psykolog Cecilie

Kjære Pia. Takk for at du forteller så åpent om hvordan det var å kjenne seg fremmed i stadig nye landskap. Det gjør det lettere å forstå hvordan et «indre» utenforskap kan oppstå. Det er som om følelsen blir sittende i oss som et ekko? Jeg hører ikke til her.

Min mor var tre dager gammel da hun ble adoptert, og jeg har brukt mye tid på å lure på om hun ble adoptert fra eller adoptert til. Det at hun tre dager gammel ble fraktet fra ett agderfylke til et annet, fra en enslig mor til et par som hadde ønsket seg barn i årevis, fra gård til blokk, fra tettsted til by, fra en historie uten fremtid til en fremtid uten historie – jeg blir kanskje aldri helt ferdig med å tenke på det.

Da jeg var liten, fantaserte jeg masse om selve overrekkelsen. Sorgen på det ene stedet. Gleden på det neste. Bylten i midten som ble min mor. Jeg har alltid følt meg litt utenfor, og nå kan jeg ikke lenger skjelne mellom det som skjedde, og den historien jeg har fortsatt å fortelle meg selv om at jeg ikke passer helt inn. Fortellingene ligger der som lag i meg. Bevisst eller ubevisst, selv kan jeg jo ikke helt se forskjellen. Har jeg diktet det opp, vet jeg ikke om det før det er litt for sent. Jeg kan ha gått glipp av mye kjærlighet på veien.

Jeg er nemlig adoptert selv, og i den historien vet jeg at det føltes mer som å bli adoptert fra enn å bli adoptert til. Det som var godt ment, gjorde bare skikkelig vondt. Jeg ble adoptert fra en far som forsvant, til en far som ønsket at jeg skulle høre til. Men alt jeg kjente, var at jeg var valgt bort.

Svar fra prest Elisabeth

Det har falt meg naturlig å være åpen om at jeg mistet en bror som liten. Broren min het Øistein. Han druknet som tolvåring. I søskenflokken på fire var han meg nærmest i alder, selv om jeg var ni år yngre. Så jeg var attpåklatt. Og han var en leken og omsorgsfull storebror.

Til tross for åpenhet omkring sorg og savn i mitt barndomshjem, utviklet det seg et utenforskap i meg som hang sammen med tapet av Øistein. Sorgen jeg bar på, gjorde meg forskjellig fra andre barn. Jeg lurte på så mye som andre aldri sa at de tenkte på. Jeg kjente på så mye som jeg aldri hørte noen andre snakke om. Og det var en ensomhet knyttet til dette å lure så mye på døden. Jeg følte meg annerledes og rar. På grensen til gal. Og jeg kan ikke huske når denne selvforståelsen begynte.

Om jeg er like utenfor som deg … Det er vanskelig å gradere følelsen av utenforskap. Kanskje også vanskelig å sammenlikne? Men det du skriver om ditt eget liv, gjør noe tydeligere i mitt. Du gir meg noen ord fra din smerte som gjør at jeg ser nye sider ved min egen. Du holder frem din historie, men du holder også frem et speil. Og jeg ser at utenforskapet fremdeles er en følelse jeg bærer på. Kanskje er det også en realitet. Din åpenhet minner meg på at utenforskapets motsetning er fellesskap. Du åpner for et fellesskap når du forteller.

Jeg var ikke lenger riktig – jeg var gal (Fra Pia)

Lørdag 26. oktober 2013 ble jeg tvangsinnlagt for første, og forhåpentligvis siste, gang. Jeg var manisk og ble diagnostisert med bipolar 2. Ser jeg tilbake på livet mitt, finner jeg flere varsellamper, i hvert fall i årene etter at pappa døde.

Allikevel var tvangsinnleggelsen et sjokk. Det er ingen høydare å bli slept ut av leiligheten av politiet, spent fast i en ambulanse og stengt inne. Denne opplevelsen satte en alvorlig støkk i meg og skrudde utryggheten min opp på maks volum. Merkelappen «diagnose» gjør heller ikke underverker for selvfølelsen. Med ett skilte jeg meg ut, jeg var ikke lenger riktig – rett. Jeg var gal. Gæren.

I årene etter dette har jeg forsøkt å forstå hva det er som har ført meg hit. Leger kan si at det ligger i genene mine, at jeg var dømt fra fødselen av. Jeg er ikke enig i det. Jeg er med på at jeg har en disposisjon, en sårbarhet i sinnet, men jeg tror at det de kaller en diagnose, er uttrykket min livssmerte bruker for å bli sett. Jeg tror det gjelder svært mange andre. Det har alltid vært mye gråt i meg, og det ble ikke mindre av det nå.

Jeg trengte et utløp, og jeg trengte noen som kunne ta imot. Jeg leste om Elisabeth Thorsen, prest i Oslo domkirke. Hun mistet sin bror som treåring. Hun opplevde også at hun mistet sine foreldre til sorgen. Jeg sliter med kristendommen og er utmeldt av statskirken, det var dermed litt rart å oppsøke en prest. Samtidig er det noe vakkert i uttrykket sjelesorg, som er et åpent og sjenerøst tilbud fra kirken til mennesker som har det vondt.

Jeg har en diagnose, men den gir ikke et dekkende bilde. For meg handler det om at sjelen min er i dyp sorg, og Elisabeth satte mine opplevelser og sterke følelser i en større sammenheng. Historiene fra Bibelen forteller om mennesker som meg, historiene forteller meg at andre mennesker har stått i det jeg står i. Mennesker har opplevd det jeg opplever, jeg er ikke unik, jeg er ikke alene. Jeg henger sammen med skapelsen, helt fra begynnelsen. Det er viktig for meg å kjenne på det.

Sterke og forvirrende følelser

Jeg kom dessuten over en kronikk av psykolog Cecilie Benneche som handlet om den grunnleggende skammen barn føler når de ikke blir møtt og sett, barnets opplevelse av å være feil og av å være for mye. Mine foreldre mistet et barn, og de fikk ikke hjelpen de trengte for å håndtere dette ubegripelige som rev dem i filler. De forsvant for meg, noe som førte til at også jeg forsvant.

Kronikken til Cecilie traff meg midt i det vondeste, og jeg undersøkte mer rundt henne og metoden hun brukte, ISTDP. Alt jeg leste, appellerte til meg. Metoden handler om følelsene i kroppen, her og nå. Det var det jeg trengte, noen som kunne hjelpe meg med å tillate meg selv å kjenne på følelsene som rir meg. For de er mange, de er sterke og forvirrende, og de kveler meg.

Jeg ble dypt berørt av budskapene til dem begge. Jeg begynte i terapi hos Cecilie og hadde samtidig jevnlige samtaler med Elisabeth. Det var i kjølvannet av disse samtalene ideen til en bok kom til. Jeg fikk så mye av disse to som jeg gjerne vil dele.

Det er jo åpenbart at jeg ikke er alene om å ha en diagnose, eller å bare føle seg meningsløst feil. Som en klassifisert gærning, og samtidig en journalist, vil jeg løfte frem det som river i meg og stille spørsmål jeg har båret med meg lenge. Her svarer de med sine tekster, sine opplevelser og sine tanker. En slags runddans mellom en prest, en psykolog og meg.

Pia, oktober 2022

Redaksjonen anbefaler

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025