• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Å vente kan gjøre deg godt – derfor bør du ikke se på mobilen

«Du skal kaste søpla, og samtidig scroller du på mobilen. Du sitter på bussen, og samtidig hører på en podkast eller musikk. Kjenner du deg igjen? Det er mange gode grunner til at du bør gjøre mindre av dette», skriver Rebin Badkan.

SCROLLING: Å legge fra seg mobilen på tog, buss, trikk og bane kan ha mange fordeler, og disse fordelene er til og med vitenskapelig bevist. Foto: Robin Worrall, Unsplash. Innfelt: Jonas Sundquist.

Rebin Badkan

Sist oppdatert: 11.11.22  |  Publisert: 11.11.22

Forfatterinfo

Rebin Badkan

Rebin Badkan er psykolog ved enhet for rus og psykisk helse i Halden kommune. Under studietiden jobbet han som markedskonsulent i bransjeavisen Psykologisk.no.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg tar ofte toget i jobbsammenheng. I går løftet jeg blikket og så at nesten alle satt og scrollet på mobilen sin.

Han ved siden av meg scrollet på Tiktok og så på helt tilfeldige, korte videosnutter. Hva får han ut av dette? Sannsynligvis opplever han togturen som en venteperiode frem til han skal på jobb eller skole.

Hva om han hadde opplevd togturen som meningsfull og hyggelig, og heller pratet med andre mennesker?

Kaffeprat med fremmede

For noen dager siden ventet jeg på at kaffekoppen min skulle fylles opp på Narvesen. Til venstre for meg var det også en annen mann som ventet på sin kaffekopp. Han hadde på seg hodetelefoner.

Jeg benyttet anledningen til å slå av en prat. «Det er ikke mye kaffe man får når man trykker på cappuccino», sa jeg. Han lo, før han responderte med «jeg pleier å ta espresso oppå cappuccinoen».

Vi kom i prat, og plutselig sto vi der i ti minutter og snakket om hvor vi var fra og hva vi holdt på med. Han hadde tilfeldigvis vært i Sogn, hvor jeg kommer fra. Det ble en skikkelig hyggelig samtale, noe jeg måtte fortelle min kone om senere på dagen.

Hverdagsgleder

Det at jeg la vekk telefonen og slo av en prat samsvarer godt med hva som er anbefalt i forskningslitteraturen. Five ways of well-being, eller fem grep for hverdagsglede, er fem små grep du kan gjøre i hverdagen for å få hyggelige eller meningsfulle opplevelser.

Ett av grepene i hverdagsgledekonseptet er å være oppmerksom. I erfaringen min nevnt ovenfor, så løftet jeg blikket og var oppmerksom på at vi begge ventet på kaffe, og benyttet muligheten til å ikke bare la situasjonen bli venting, men også en positiv opplevelse. Det som kunne blitt ti kjedelige sekunder ble ti hyggelige minutter.

Venting versus nyheter

En nylig publisert studie skulle undersøke hva folk tror de opplever ved å bare vente og hva de faktisk opplever når de venter. Forskerne ba deltakerne vente i 20 minutter, og de fikk valget mellom å bare sitte å vente og være med tankene sine alene, eller å se på nyheter på en datamaskin i de 20 minuttene.

Et klart flertall, 87 prosent, av deltakerne foretrakk å kunne se på nyheter på en datamaskin mens de ventet. I tillegg trodde deltakerne at de kom til å kjede seg og ha lite glede av å bare vente uten å gjøre noe.

Men hva var det som skjedde når de ble satt til å vente uten å gjøre noe, uten å få muligheten til å sjekke nyheter? Jo, det viste seg at man kjedet seg mindre og hadde fått mer glede enn man trodde i forkant.

Så resultatene kan tyde på at folk heller distraherer seg selv og vil unngå å være alene med tankene sine fordi de tror at det blir kjedelig, men ikke fordi det faktisk blir så kjedelig som man tror.

Hvorfor faller vi for fristelsen?

Videre tyder studier på at det kan være fordeler med å la tankene vandre fritt, noe du ikke tillater hjernen din til når du fokuserer på mobilen din eller distraherer deg selv.

Når du ikke fokuserer på noe, og lar tankene vandre fritt, så produserer hjernen mulige løsningsforslag til utfordringer du har i livet. I tillegg kan tankevandring gjøre at du får kreative ideer.

Scroller du derimot på mobilen din mens du er ute og skal kaste søpla, tillater du ikke hjernen din til dette. Jeg tror noen av de sentrale grunnene til at vi fort faller for fristelsen for å distrahere oss selv er:

  • Vi vil ikke kjede oss
    Kjedsomhet er en mild ubehagelig følelse. I stedet for å kjede deg, så finnes det alternativer for å unngå følelsen. Vi vil jo unngå det som er ubehagelig, og da er det lett å sette på musikk, høre på en podkast eller scrolle på mobilen.
  • Fear of missing out
    Også kalt FOMO. Man må hele tiden sjekke Instagram, Snapchat, Facebook eller nettaviser for å ikke gå glipp av viktig informasjon.
  • Pushvarsler
    Sosiale medier gir deg varsler hele tiden, noe som gjør det vanskelig å la være å sjekke. Selskapene bak appene tjener på og er designet for å bli brukt så mye som mulig. Det er fort gjort å føle en trang til å ta opp mobilen og sjekke.
Lettere sagt enn gjort

Vi må ta ansvar selv for å begrense bruken av mobilen, appene gjør det ikke for oss. Man kan få så mye igjen bare ved små endringer i hverdagen.

All ventingen i hverdagen trenger ikke å bare være venting som man fyller med unødvendig scrolling eller distraksjon. Så vær bevisst på skjermtiden, og heller løft blikket og legg merke til det som skjer rundt deg.

Og ja – det jeg gir råd om her er lettere sagt enn gjort. Det ironiske er at jeg skrev denne teksten mens jeg satt på toget. Men sånn. Nå er jeg ferdig og skal snakke med de som sitter ved siden av meg.

Redaksjonen anbefaler

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Dyp søvn lindrer angst. Forskere har sett i dypet av hjernen for å forstå hvorfor

  • Nyheter, Pluss

Veien ut av traumer går gjennom kroppen

  • Nyheter, Pluss

Vi må anerkjenne omsorgsarbeid som reelt arbeid, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen vil fjerne krav om psykologer i kommunene. River ned 30 års hardt arbeid, mener Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

– Målet er at vi skal få flere menn til å prate om det

  • Nyheter, Pluss

Når hjelp står i veien for mestring

  • Ytringer

Slik sier du unnskyld så relasjonen faktisk kan repareres

  • Nyheter, Pluss

«Skjulte» lyder kan gjøre deg stresset uten at du merker det

  • Nyheter, Pluss

– Det var ikke dem det var noe galt med. Det hadde hendt dem noe galt

  • Nyheter, Pluss

Får pris for å være «syke barns aller beste venn»

  • Nyheter, Pluss

God selvfølelse handler ikke om å være vellykket, men om å tåle seg selv – også når vi gjør feil

  • Nyheter, Pluss

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026