Torsdag la regjeringen frem sitt budsjettforslag. Det er på forhånd varslet et stramt budsjett, men for sykehusene er bevilgningene høyere enn de siste åtte årene.
Sykehusene får totalt 2437 millioner kroner, eller 2,4 millarder kroner. Summen er korrigert for det såkalte effektiviseringskravet, som er på 263 millioner kroner. Totalt får sykehusene 2,7 milliarder kroner.
150 millioner kroner skal brukes på flere døgnbehandlingsplasser i psykisk helsevern.
– I et stramt budsjett er det viktig å prioritere sykehusene. Regjeringen sikrer mer penger til sykehus og døgnplasser, og jeg er glad for at vi kan gi mer penger til døgnplasser i psykisk helsevern, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
– Psykisk helse, særlig blant barn og unge, er en prioritet for denne regjeringen. De som strever skal få hjelp, sier hun.
Vil redusere ventetid
700 millioner skal gå til økt grunnfinansiering. Grunnfinanisering er blant annet vedlikehold, beredskapskapasitet og bedre insentivkapasitet. Det skal også gå til økt døgnkapasitet i psykisk helsevern.
Regjeringen foreslår også å gi helseforetakene større handlingsrom, og foreslår å redusere andelen innsatsstyrt finansiering for somatiske helsetjenester fra 50 til 40 prosent. Dette tilsvarer 8,5 millioner kroner.
– Vi ønsker at det skal være enkelt for sykehus og fagfolk å prioritere rett. Denne endringen vil gjøre det enklere å prioritere psykiske helse sammenlignet med somatikken, sier Kjerkol.
På sikt vil regjeringen redusere ventetiden til maks 50 dager. Regjeringen påpeker at det fremdeles vil være nødvendig med omstilling på grunn av kostnadsnivået i helsetjenesten.
Også fastlegeordningen får et løft i budsjettforslaget. Forslaget for 2023 er på 690 millioner kroner.
Kutt i barnevernet
Regjeringen vil også gi 21 millioner kroner til å utvide tilbudet om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet, men samlet vil barnevernet få mindre å rutte med. Regjeringen begrunner dette med at det er færre barn i det statlige barnevernet. Derfor kutter de budsjettet med 280 millioner kroner.
I budsjettet foreslår regjeringen 25 millioner kroner til en tiltakspakke, som inkluderer blant annet et lavterskel opplæringsprogram for nye barnevernsledere, program om internkontroll til samtlige barnevernsledere, videreutdanning til barnevernsledere, og å utvide multisystemisk terapi (MST) til flere kommuner.
Dobling av midler til skeive organisasjoner
– Angrepet som skjedde i Oslo 25. juni var en vond påminnelse om at vi stadig må jobbe for et mer likestilt og inkluderende samfunn, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
Støtten til LHBT+-organisasjonene øker med 15 millioner kroner. Det er nesten en dobling av tidligere bevilgninger. Pengene skal bidra til bedre levevilkår og livskvalitet, blant annet oppfølging etter angrepet 25. juni.
Stramt budsjett
Statens inntekter er beregnet til å være på 2875 milliarder kroner, mens utgiftene er beregnet å være 1748 milliarder kroner. Tallene er inkludert inntekter og utgifter til olje og gass. Ekskludert for olje og gass, går staten i minus med 257 milliarder kroner.
Helse- og omsorgsdepartementets samlede forslag er 260,5 millarder kroner.
Regjeringen har på forhånd varslet et stramt budsjett, men etter fremleggelsen av budsjettet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum at innstrammingen handler om bruken av oljepenger.
Regjeringen vil redusere bruken av oljepenger med 18,3 milliarder kroner. For å dekke underskuddet og reduksjonen vil de hente inntekter gjennom fra skatt og avgifter i næringslivet, blant annet.
– Vi strammer inn på oljepengebruken for å dempe prisveksten, sier Vedum til NRK.
– Ikke rettferdig nok
Næringslivet og de borgerlige partiene mener regjeringen knebler privat næringsliv ved å øke skatter og avgifter i denne sektoren. Leder i Sosialistisk Venstreparti (SV) mener på sin side at de ikke går langt nok.
– Det er ikke rettferdig nok. Tar man fra toppen kan vi omfordele og øke minstepensjonen, barnetrygd og gi bedre studiestøtte. Vi er enige om at vi ikke kan bruke mer penger, men vi må hente inn mer for å gi til de som trenger det mest, sier han til NRK etter budsjettfremleggelsen.
Fagforbundet og NHO uenige
Mette Nord, leder i Fagforbundet og Ole Eirik Almlid, administrerende direktør i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) møttes også etter budsjettfremleggingen, og er også uenige.
– Regjeringen legger en regning på 47 milliarder kroner på privat næringslivs bord. Det er dårlig nytt for bedriftene. Det betyr tapte muligheter i mange lokalsamfunn, sier Almlid.
– Den massive overføringen fra privat til offentlig sektor er ikke rettferdig, sier han til NRK.
Mette Nord mener på sin side at det er akkurat slik det skal være.
– De med den sterkeste ryggen må også bære den tyngste børa. Det er et stramt budsjett med en sterk omfordeling, men det blir ingen «walk in the park» for offentlig sektor altså, det blir stramt, sier Nord.
Almlid mener balansen mellom offentlig og privat sektor hittil har vært god, men at økte avgifter vil redusere skatteinntektene i fremtiden.
– Å ta 50 milliarder fra privat næringsliv er å ta investeringskraft fra bedrftene. Regjeringen risikerer å ikke få inntekter fra privat sektor i fremtiden, og det vil også offentlig sektor få kjenne på, sier han.