• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Ytringer

Hvordan ser nåtidens elskovsveiledning ut?

«Jeg tror det er mange som i frustrasjon har googlet «hvordan få sexlysten tilbake» eller «hvordan tenne en kvinne». I dag får du ikke utlevert en elskovsveiledning lik den du fikk i middelalderen», skriver sexolog og familieterapeut Ingeborg Ørjasæter.

NÆRHET: Å si at man kan stille krav til partneren – også på soverommet – har lenge vært tabu. Men noen ganger trenger partneren tydelige krav for å ristes ut av sin egen seksuelle giddeløshet, skriver familieterapeut Ingeborg Ørjasæter. Foto: Cottonbro, Pexels.

Ingeborg Ørjasæter

Sist oppdatert: 05.08.22  |  Publisert: 05.08.22

Forfatterinfo

Ingeborg Ørjasæter

Ingeborg Ørjasæter er sykepleier med videreutdanning i sexologi og familieterapi. Hun jobber i dag som familieterapeut i familievernet og driver Ficus der hun blant annet holder samlivskurs og foredrag.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger og erfaringer.

Kvinners sexlyst blir oppfattet uhyre forskjellig fra kultur til kultur og gjennom ulike tidsaldre. I de gamle orientalske elskovsveiledningene finner man at kvinnen skulle «ægges og erobres».

I en indisk elskovsveiledning fra middelalderen, «Aranga Ranga», erobret man kvinnen med gaver, blomster, biter av en betelplante, klær, perler og pynt, men også ved å vise oppmerksomhet, høflighet, vennlighet og kjærlighet.

Sex gir glede hele livet

I middelalderens India var ikke kvinner over 55 år egnet til elskov, men de kunne nås ved smiger. Det handlet ikke om at kvinner over 55 år ikke var attraktive, men at de kunne bli syke og dårlige av samleie.

I dag oppfatter de fleste kvinner seksuell lyst som noe positivt og berikende for både parforhold og personlig trivsel.

Kvinner kan ha like lyst på sex selv om de ikke ønsker seg barn eller har gått gjennom overgangsalderen. Vi vet at kvinners evne til opphisselse og orgasme er intakt gjennom hele livet.

Nåtidens generasjon er på mange måter den første oppvoksende generasjon som skal ha sex bare fordi de har lyst.

Man kan forlange innsats i hjemmet – også på soverommet

Likevel er lystproblematikk og forskjeller i seksuell appetitt og behov blant hovedårsakene til at par søker parterapi.

Det er gjennom tidene gjort flere undersøkelser på kjønnsforskjeller og lyst, og resultatene tyder på det vi i dagligtalen ofte hevder; at menn har litt oftere lyst enn kvinner.

I boken Kjærlighet i hastighetens tid skriver psykolog og parterapeut Sissel Gran om tiden vi lever i, og hvordan sexlivet ser ut i det likestilte parforholdet. I det likestilte forholdet vil den som savner sex føle skam over et krevende ønske, til tross for at partene egentlig har det bra sammen, skriver hun.

Men, like lite som det er skammelig å forlange at begge parter skal gjøre en praktisk innsats for hjem og familie, er det å forlange at begge skal strekke seg for å glede den andre, også når det gjelder sex.

Å lengte i det stille hjelper ikke

Dette perspektivet har lenge vært tabu å nevne fordi kvinner har stilt kroppen sin til disposisjon for menn til alle og i alle tider. Dermed burde de nå få slippe dette kravet. Nå må kvinner få sette grenser der de selv vil og si nei.

Sissel Gran skriver at dette ikke uten videre er et klokt råd. Det kan drenere og tørke ut et godt og likeverdig forhold.

Stille ømhetshunger er ikke alltid en døråpner til den andres begjær. Kanskje tvert imot.

Reduser stress, øk sexlysten?

Jeg tror det er mange som i frustrasjon har googlet «hvordan få sexlysten tilbake» eller «hvordan tenne en kvinne».

I dag får du ikke utlevert en elskovsveiledning lik den du fikk i middelalderen.

Menn er mer direkte og uforstyrret når de har lyst, mens kvinner blir mer påvirket av hvordan de ellers har det. Enkelte hevder at amygdala, den delen av hjernen som aktiverer «fight or flight»-responsen, må deaktiveres for å at kvinnen skal bli tent.

Denne responsen slår inn når vi utsettes for fare og stress. Å ta fra kvinnen litt av stresset kan altså hjelpe på sexlysten. Det er nok mange menn som har bært ut søpla og gjort praktiske oppgaver i håp om å vekke partnerens sexlyst. Kanskje de oppdaget dette allerede i middelalderen?

En ond sirkel

Vi vet at det nesten ikke finnes par der begge har like mye lyst hele tiden. I begynnelsen av et forhold er man relativt synkrone fordi man blant annet får drahjelp fra alt adrenalinet og oxytocinet som bobler over i kroppen.

Oxytocin omtales ofte som kjærlighetshormonet, og gjør at vi opplever nærhet og tilknytning til partneren vår, i tillegg til å øke sexlysten.

Etterhvert vil mange forandre seg i utakt med hverandre. De fleste par tåler imidlertid denne utakten ganske greit. For andre derimot, vokser problemet seg stort og vanskelig.

Når det er en stor mismatch i sexlyst, ender mange par opp med å ikke kjærtegne noe særlig heller. Kjærtegn kommer ofte med en forventning om sex, og mange unngår derfor dette.

Når kjærtegnene uteblir, reduseres mengden oxytocin i kroppen. Man føler mindre nærhet og får mindre lyst. Det blir en ond sirkel.

Paret er et samlet system

Parterapi fokuserer blant annet på det dynamiske samspillet mellom to mennesker i et parforhold.

Det seksuelle utspiller seg i sammenheng med det samlede parforhold, hvor også omstendigheter av ikke-seksuell art, som manglende kommunikasjon eller intimitetsproblemer, kan påvirke seksualiteten.

Et seksuelt problem hos den ene kan maskere problemer hos den andre. Dysfungerende par må derfor ses på som et samlet system.

Lysten avtar, men gleden gjør ikke

I dag vet vi at lyst kan fremmes og hemmes av andre følelser enn stress, men lyst reguleres ikke av følelser på samme måte på tvers av individer.

Iveren etter sex varierer fra person til person, og denne iveren er lett å forstå fra et evolusjonsperspektiv. Dersom vi mennesker ikke ivret etter sex, ville det stått dårlig til med menneskeheten.

Men iveren varierer også i ulike livsfaser, fra forelskelsesfasen til småbarnsperioden for parene som får barn. Forenklet sagt er det generelle bildet at sexlysten synker med økende alder, men at den vedvarer langt inn i alderdommen uten at gleden ved sex avtar.

Seksuell glede er felles glede

Kvinners behov for samtale og emosjonell nærhet og menns behov for handling fremfor ord er det skrevet og sagt uendelig mye om.

Denne kjønnede ulikheten gir vi mye oppmerksomhet. I vår tidsånd har tross alt kvinnen lov til å kjenne på lyst, mens mannen har aldri hatt mindre lyst.

Parforholdet trenger at vi tåler hverandres avvisning, men også initiativ. Noen ganger trenger partneren større pågåenhet og tydelige krav fra den andre for å ristes ut av sin egen seksuelle giddeløshet. Dette gjelder både kvinner og menn.

Kanskje tiden er inne for at dagens elskovsveiledning kan fokusere mindre på lengselen etter likhet i forholdet og mer på erotikkens gleder og forskjeller, kanskje tiden er inne for å snakke mer om den felles gleden seksuell nærhet kan gi?

Redaksjonen anbefaler

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Ny medisin mot ALS viser lovende resultat

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle som utsettes for traumer, får PTSD. Grunnen kan ligge i hjernen

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på multippel sklerose er ofte psykiske

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Mener systemet legger mye ansvar på de pårørende

  • Nyheter, Pluss

Foreslår forbud mot konverteringsterapi: – Ingen har førsterett på religionsfriheten

  • Nyheter, Pluss

Søker på nytt etter avslag: Mener psykolog-utdanning er sårt tiltrengt i regionen

  • Nyheter, Pluss

Problemet med psykoterapiforskning

  • Ytringer

– Allerede første dag på jobb i psykisk helsevern, innså jeg at systemet måtte endres

  • Nyheter, Pluss

Spilleavhengighet: Hvorfor bruker vi penger vi ikke har?

  • Nyheter, Pluss

Ny kompetanse­tjeneste for endometriose og adenomyose: – En kjempedag for pasientgruppen

  • Nyheter, Pluss

Ny studie fra Villa Sult: Få med spise­forstyrrelser ber om hjelp

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie

                                                  Ingeborg Ørjasæter

                                                  Ingeborg Ørjasæter er sykepleier med videreutdanning i sexologi og familieterapi. Hun jobber i dag som familieterapeut i familievernet og driver Ficus der hun blant annet holder samlivskurs og foredrag.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023