Kvinners sexlyst blir oppfattet uhyre forskjellig fra kultur til kultur og gjennom ulike tidsaldre. I de gamle orientalske elskovsveiledningene finner man at kvinnen skulle «ægges og erobres».

I en indisk elskovsveiledning fra middelalderen, «Aranga Ranga», erobret man kvinnen med gaver, blomster, biter av en betelplante, klær, perler og pynt, men også ved å vise oppmerksomhet, høflighet, vennlighet og kjærlighet.

Sex gir glede hele livet

I middelalderens India var ikke kvinner over 55 år egnet til elskov, men de kunne nås ved smiger. Det handlet ikke om at kvinner over 55 år ikke var attraktive, men at de kunne bli syke og dårlige av samleie.

I dag oppfatter de fleste kvinner seksuell lyst som noe positivt og berikende for både parforhold og personlig trivsel.

Kvinner kan ha like lyst på sex selv om de ikke ønsker seg barn eller har gått gjennom overgangsalderen. Vi vet at kvinners evne til opphisselse og orgasme er intakt gjennom hele livet.

Nåtidens generasjon er på mange måter den første oppvoksende generasjon som skal ha sex bare fordi de har lyst.

Man kan forlange innsats i hjemmet – også på soverommet

Likevel er lystproblematikk og forskjeller i seksuell appetitt og behov blant hovedårsakene til at par søker parterapi.

Det er gjennom tidene gjort flere undersøkelser på kjønnsforskjeller og lyst, og resultatene tyder på det vi i dagligtalen ofte hevder; at menn har litt oftere lyst enn kvinner.

I boken Kjærlighet i hastighetens tid skriver psykolog og parterapeut Sissel Gran om tiden vi lever i, og hvordan sexlivet ser ut i det likestilte parforholdet. I det likestilte forholdet vil den som savner sex føle skam over et krevende ønske, til tross for at partene egentlig har det bra sammen, skriver hun.

Men, like lite som det er skammelig å forlange at begge parter skal gjøre en praktisk innsats for hjem og familie, er det å forlange at begge skal strekke seg for å glede den andre, også når det gjelder sex.

Å lengte i det stille hjelper ikke

Dette perspektivet har lenge vært tabu å nevne fordi kvinner har stilt kroppen sin til disposisjon for menn til alle og i alle tider. Dermed burde de nå få slippe dette kravet. Nå må kvinner få sette grenser der de selv vil og si nei.

Sissel Gran skriver at dette ikke uten videre er et klokt råd. Det kan drenere og tørke ut et godt og likeverdig forhold.

Stille ømhetshunger er ikke alltid en døråpner til den andres begjær. Kanskje tvert imot.

Reduser stress, øk sexlysten?

Jeg tror det er mange som i frustrasjon har googlet «hvordan få sexlysten tilbake» eller «hvordan tenne en kvinne».

I dag får du ikke utlevert en elskovsveiledning lik den du fikk i middelalderen.

Menn er mer direkte og uforstyrret når de har lyst, mens kvinner blir mer påvirket av hvordan de ellers har det. Enkelte hevder at amygdala, den delen av hjernen som aktiverer «fight or flight»-responsen, må deaktiveres for å at kvinnen skal bli tent.

Denne responsen slår inn når vi utsettes for fare og stress. Å ta fra kvinnen litt av stresset kan altså hjelpe på sexlysten. Det er nok mange menn som har bært ut søpla og gjort praktiske oppgaver i håp om å vekke partnerens sexlyst. Kanskje de oppdaget dette allerede i middelalderen?

En ond sirkel

Vi vet at det nesten ikke finnes par der begge har like mye lyst hele tiden. I begynnelsen av et forhold er man relativt synkrone fordi man blant annet får drahjelp fra alt adrenalinet og oxytocinet som bobler over i kroppen.

Oxytocin omtales ofte som kjærlighetshormonet, og gjør at vi opplever nærhet og tilknytning til partneren vår, i tillegg til å øke sexlysten.

Etterhvert vil mange forandre seg i utakt med hverandre. De fleste par tåler imidlertid denne utakten ganske greit. For andre derimot, vokser problemet seg stort og vanskelig.

Når det er en stor mismatch i sexlyst, ender mange par opp med å ikke kjærtegne noe særlig heller. Kjærtegn kommer ofte med en forventning om sex, og mange unngår derfor dette.

Når kjærtegnene uteblir, reduseres mengden oxytocin i kroppen. Man føler mindre nærhet og får mindre lyst. Det blir en ond sirkel.

Paret er et samlet system

Parterapi fokuserer blant annet på det dynamiske samspillet mellom to mennesker i et parforhold.

Det seksuelle utspiller seg i sammenheng med det samlede parforhold, hvor også omstendigheter av ikke-seksuell art, som manglende kommunikasjon eller intimitetsproblemer, kan påvirke seksualiteten.

Et seksuelt problem hos den ene kan maskere problemer hos den andre. Dysfungerende par må derfor ses på som et samlet system.

Lysten avtar, men gleden gjør ikke

I dag vet vi at lyst kan fremmes og hemmes av andre følelser enn stress, men lyst reguleres ikke av følelser på samme måte på tvers av individer.

Iveren etter sex varierer fra person til person, og denne iveren er lett å forstå fra et evolusjonsperspektiv. Dersom vi mennesker ikke ivret etter sex, ville det stått dårlig til med menneskeheten.

Men iveren varierer også i ulike livsfaser, fra forelskelsesfasen til småbarnsperioden for parene som får barn. Forenklet sagt er det generelle bildet at sexlysten synker med økende alder, men at den vedvarer langt inn i alderdommen uten at gleden ved sex avtar.

Seksuell glede er felles glede

Kvinners behov for samtale og emosjonell nærhet og menns behov for handling fremfor ord er det skrevet og sagt uendelig mye om.

Denne kjønnede ulikheten gir vi mye oppmerksomhet. I vår tidsånd har tross alt kvinnen lov til å kjenne på lyst, mens mannen har aldri hatt mindre lyst.

Parforholdet trenger at vi tåler hverandres avvisning, men også initiativ. Noen ganger trenger partneren større pågåenhet og tydelige krav fra den andre for å ristes ut av sin egen seksuelle giddeløshet. Dette gjelder både kvinner og menn.

Kanskje tiden er inne for at dagens elskovsveiledning kan fokusere mindre på lengselen etter likhet i forholdet og mer på erotikkens gleder og forskjeller, kanskje tiden er inne for å snakke mer om den felles gleden seksuell nærhet kan gi?