Med overskriften «Pakker barna ut av bomullen» kjører Dagens Næringsliv en repetisjonsøvelse på et yndet tema. Det refereres til «curlingforeldre» og «bomullsbarn», og saken dreier seg om dullingen med nasjonens barn.
Det er prisverdig mer nyansert enn forgjengerne, de vi kalte «blodsromantikerne», og det er derfor spør vi om «bomullshodene» er på nye veier i overskriften vår.
Men selv om nyansene er flere, og mødrene er inkludert i intervjuene, mener vi mesteparten av bomullen er å finne i hodet på korsfarerne. De har mødre som angrepsmål, og det er etter vår oppfatning noen skadelige føringer og blindflekker som bør adresseres.
Fra 101 drepte til 0
Det første punktet, og kanskje det verste, er at saken vinkles på en måte som angriper og risikerer å skade vår naturgitte og livsviktige beskytter; den individuelle og kollektive holdningen til barn.
Korsfarerne går ensidig inn for at barn må streife mer, slippes mer og ferdes fritt på egen hånd. De som skal stå for frislippet er mødre med båndtvang på barna.
Vi går rett på sak: Ingen barn ble drept i trafikken i 2019. Null. I 1970 ble 101 barn drept i trafikken, helt i tråd med nivået på denne tiden. Etter en sterk nedgang de siste tiårene, hvor er det egentlig curlingforeldrene og bomullshodene bommer?
At barna deler ønskene om bli dullet med nevnes ikke med ett ord. At barna må være innendørs og ellers bli kjørt rundt til aktiviteter på grunn av trafikken, blir heller ikke nevnt. Og det blir ikke tryggere av at familiene får flere biler enn barn.
Når man bommer så grovt i sin agenda, får vi tanker om at det kanskje ikke er bomull i hodet heller. Det er tomt.
Risikofylt lek er ikke helsefremmende
Det andre problematiske punktet er noe dempet og systematisert fra tidligere oppslag, men hovedargumentet mot dulling er at barna hindres fra å delta i helsefremmende aktiviteter når de blir fratatt risikofylt lek og aktivitet.
Risikofylt blir det nye navet i argumentasjonen. De tar likevel med seg noe vrakgods fra tidligere bomullspropaganda, nemlig at det kan være læring i å skade seg. Litt av en vidundermedisin de ber dagens mødre gi til sine elskede barn!
En ørken
I DNs lørdagsmagasin henvender korsfarerne risikobudskapet sitt til barnehagelærer og skolen. Feil igjen. Adressen er til kommunen med utearealene i barnehagen og skolen som fokus.
Barnas utearealer er risiko-strippet som ørkener mange av dem. De er ørkener formatert av rådmennenes sparekniver.
En gang for flere tiår siden sammenlignet vi arealkravene i barnehager med kravene til dyrehager, og vi fant ut at jordrotter skulle ha større plass enn barna. Vi bør oppdatere oss.
Det er alltid mødrene
Det siste men ikke minst viktige punktet kommer nå, og vi siterer Ole Brumm: Bomma, men traff! Vi sikter til at anklager om bomullsbarn og curlingforeldre alltid rettes mot mødre. Det skal dog sies at det er hakket mer nyansert i dette tilfellet, sammenlignet med tidligere.
Foreldre søker hele tiden knagger og kunnskap fra fagfolk og andre for å bli bedre og bedre støtter i det viktigste. Og det viktigste er å omsorgsfullt lede barna på veien til å bli selvstendige, autonome individer, inn i voksenlivet.
Til sammen har vi 100 års erfaring i barnepsykologien og vi bedømmer dagens foreldregenerasjonen som den beste noensinne. Inkludert fedrenes herlige inntogsmarsj! Og det er derfor vi ikke tåler så godt hets mot curlingforeldre og bomullshoder.