«Den presenterte analysen og resultatet avslører at ingen av deltagerne, da de var åpne om at de hadde spurt om hjelp, mottok negative tilbakemeldinger. Kun positive reaksjoner og nysgjerrighet».
Det heter det i masteroppgaven skrevet av Louise Rodgers Holte, som til daglig jobber som idrettspsykologisk rådgiver i eliteserieklubben Sarpsborg 08, i tillegg til å være mental trener for flere norske spillere i utenlandske klubber. I tillegg har hun også oppfølgning av enkeltspillere i syv andre eliteserieklubber i Norge.
Hun har snakket med fem ulike fotballspillere som alle spiller utenfor den norske toppdivisjonen, og i ligaer som er rangert høyere enn den norske Eliteserien. I oppgaven snakker de om deres erfaringer med å åpne opp om sin mentale helse.
Forutsetningen for deres deltagelse har vært at de alle har vært åpne i media tidligere om samarbeid med en idrettspsykologisk rådgiver. Rodgers Holte påpeker også i sin oppgave at alle fem er klienter hos henne, og at de alle har trent mentalt med henne.
– Koder om mental tøffhet
Rodgers Holte oppgave går blant annet ut på å finne ut hvor stigmaet rundt mental helse i toppfotballen kommer fra. Alle de fem spillerne påpeker at «stigmaet rundt å spørre om hjelp i fotballen dreier seg om at det assosieres med problemer rundt den mentale helse, samt det hypermaskuline miljøet i en garderobe».
– Jeg mente det hadde vært interessant å skrive noe som ufarliggjør det å spørre om hjelp. Spesielt i et miljø som er så resultatorientert. Jeg hadde lyst til å ta utgangspunkt fra egne erfaringer, sier Rodgers Holte til Psykologisk.no på spørsmål om hvorfor hun valgte tematikken rundt stigmaet rundt mental helse i toppfotballen.
SKREVET OPPGAVE: Louise Rodgers Holte fikk flere fotballprofiler i tale rundt mental helse, og stigmaene rundt det. Foto: Privat/Max Emanuelson
Selv har hun arbeidet som både fysisk- og mental trener i fotballen de siste 15 årene – og de siste seks årene i elitefotballen.
– Det er noen koder som ligger der på mental tøffhet. Menn skal jo egentlig ikke snakke om ting som anses som svakhet. Som dame så kunne jeg komme inn med et annet blikk. Det sitter langt inne for folk å spørre om hjelp som er prestasjonshevende, forklarer Rodgers.
I hennes oppgave kommer det likevel frem at ting kan være i endring. Tre av de fem fotballspillerne påpekte at det så ut til å være et skifte, i at klubber i utlandet i større grad har minst én ansatt i klubben som er ansvarlig for mental oppfølgning.
Én av de deltagende fotballspillerne beskriver «det perfekte eksemplet» rundt stigmaene i fotballen med en hendelse der en lagkamerat hadde bedrevet ekstra fysisk trening, og fortalte treneren at han ønsket å bruke mer tid på mental trening.
«Treneren avsluttet samtalen med å spørre ham rett ut om han hadde problemer og trengte profesjonell hjelp», forteller spilleren, som tror at noe av problemet er at mange sliter med å se forskjellen på en mentaltrener og en psykolog.
En annen av spillerne forteller at han selv har hatt et stigma mot mental trening, og har ansett at det kan være noe som blir brukt av spillere «i trøbbel».
Samme spiller påpeker at stigmaene rundt å be om hjelp «har ledet til at det er et stort antall menn der ute som sliter med psykisk, og har store problemer med den mentale helsen».
I artikkelen vises det til tidligere forskning som konkluderer med at utøvere tar ikke i bruk de eksisterende tilbudene grunnet stigmatiseringen fra andre.
Videre vises det til at mannlige utøvere vegrer seg for å be om hjelp «i frykt for å bli ansett som mentalt svak, og avmaskulinisert».
Derfor ba de om hjelp
Til tross for stigmaene som har preget toppfotballen i mange år, er flere av de deltagende spillerne klare på at den yngre generasjonen virker å være mer opplyst rundt mental helse. De fem spillerne som deltok i denne undersøkelsen var mellom 21 og 26 år, opplyser Rodgers Holte.
To av fem spillere forteller i studiet at de oppsøkte hjelp «fordi det var rett tidspunkt». Begge spillerne kunne bekrefte at de kjente til mental trening fra før, og hadde hørt om den positive effekten det kunne ha. Den ene av disse tok i bruk mental trening først etter at han ble solgt fra en norsk klubb til en utenlandsk klubb.
To andre av spillerne påpekte at de søkte hjelp «fordi jeg innså at jeg hadde en mentalt problem». Dette utheves ved at den ene spilleren følte han underpresterte, mens den andre «opplevde at stresset påvirket selvtilliten og søvnen».
Den siste av spillerne påpekte at han «ønsket å se hvordan dette kunne hjelpe meg», da han oppsøkte mental trening.
Samtlige av de fem spillerne hevder at de lærte seg å sette mål, bli mer løsningsorientert, opplevde mindre stress, anså seg som mer rolig og hadde større selvtillit etter å ha bedt om hjelp. Dette gjaldt både i situasjoner som dreide seg om fotball, men også i det «normale» livet.
To av spillerne sier også at de opplever å «ikke lenger være fanget av frykten for å feile eller konsekvensene ved å gjøre feil».
På spørsmål om det var noe som overrasket Rodgers Holte i løpet av prosessen med å skrive oppgaven, så forteller hun at samtlige av spillerne ga sitt samtykke til å delta samme dag som de ble spurt.
– Det å snakke om hverdagsmestring og å være innom temaer som dreier seg om mental helse er utfordrende for mange, men ikke for disse. De virket trygge på å åpne opp om ting. Jeg sendte ut en mail, og samme dag hadde alle akseptert. Å få så mange med, der alle er på internasjonalt nivå, er ganske unikt. Villigheten til å dele historiene sine overrasket meg mest. Jeg hadde tilgangen, men jeg trodde ikke alle kom til å si ja, forteller Rodgers Holte.
– Målet er å ufarliggjøre
I dagens samfunn er det større interesse rundt profesjonelle utøvere enn noen gang, hvilket gjør at kritikken også fort hagler ved feil. Det tror Holte Rodgers gjør at det kanskje har sittet lenger inne for profesjonelle spillere å be om hjelp.
– Når det kommer til å be om hjelp, må vi finne ut hvor skoen trykker. Ekstremt mye forskning går på at det er mye mental uhelse. Det er litt det jeg vil få frem her, det å søke hjelp ivaretar og får frem den mentale mestringen på og utenfor banen, sier Rodgers Holte.
Hun trekker frem et klipp på TV 2 som hun tror kan ha fått flere til å sperre øynene opp.
– Man har det lille klippet fra TV 2 der Erling Braut Haaland sier før straffesparket mot Sverige i Stockholm at; «skal jeg være ærlig, så er jeg jævlig nervøs, men jeg stoler mest på meg selv.» Han viser at selv de spillerne vi anser som «hardest i nøtta» innrømmer at nervøsitet er del av spillet deres.
Hun tror at generasjonen til Haaland, og flere andre av dagens største stjerner, fort kan være med på å bryte ned stigmaet rundt å be om hjelp i fotballen.
– Målet her er å ufarliggjøre det å be om hjelp. Og det føler jeg at jeg gjør ved denne oppgaven. Det er ikke like mye stigma rundt dette, det er en større åpenhet blant den yngre generasjonen, sier Rodgers Holte.