Evidensbasert kunnskap fra mange relevante områder er helt nødvendig for å kunne organisere gode tilbud til barn og unge, om det er i barnevernet, psykisk helsevern, skole eller barnehage, skriver psykolog og professor emeritus Willy-Tore Mørch i et debattinnlegg hos Psykologisk.no den 19.05.22.
I samme innlegg uttrykker han en bekymring for at Forandringsfabrikken, en institusjon kjent for å sette barn- og unges medvirkning på kartet, har satt den evidensbaserte kunnskapen til side i sitt arbeid.
Begreper til besvær – er det vanskelig å motta konstruktiv kritikk tilbake?
I en nyhetssak publisert samme dag, svarer leder for Forandringsfabrikken Marit Sanner og proffen Mathilde. De trekker fram begreper som atferdsvansker, atferdstiltak eller atferdsinstitusjon som misvisende og ønsker endring. Her kan vi enes med innsikt vi har fra ungdomsgruppa. Begrepene kan forenkles i dagligtalen, og det bør tas i bruk mindre stigmatiserende begreper.
Uten å kjenne professor Mørch og hans arbeid vil vi stille oss lite forstående til svarene han får tilbake fra Sanner og Mathilde som beskriver Mørchs kommentarer som «slemme». De sier til Psykologisk.no at «Professoren kan godt være uenig med barn, men å si at kunnskapen til barn ikke er gyldig eller proffer trent opp av voksne, synes vi er slemt».
Videre utdyper de at det kan være vanskelig for en godt voksen mann at ungdommer får ha sterke stemmer i Norge. Ut fra vår forståelse av hva Mørch selv beskriver ønsker han medvirkningsprosesser og barns stemmer velkommen i tjeneste- og kunnskapsutvikling.
Tjenesteutvikling er et felles prosjekt
Vi må ikke glemme at tjenesteutvikling er et samspill. Skal vi skape gode tjenester til barn og ungdom i Norge, må det være ett felles prosjekt der fag, erfaring og forskning går hånd i hånd.
Å bygge opp under en kunnskapsbasert praksis, der fagutøvere får kunnskap fra ulike kilder, er det vi trenger. Ved å bruke forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis, og kunnskap fra brukere og pårørende får man det beste fra alle verdener. Det er nemlig sammen vi lager gode tjenester.
«Enten det skal etableres en ny ungdomsvennlig velferdstjeneste eller det skal gjøres endringer i en etablert velferdstjeneste, er det å undersøke ungdommers erfaringer og behov helt avgjørende for at tjenesten skal gi et tilbud som virkelig treffer ungdom.» står det i rapporten «Ungdomsvennlige velferdstjenester» fra 2019.
I samme rapport trekkes disse fire verktøyene sentrale for å utvikle gode tjenester for unge; ungdom som eksperter, fagpersoner som kan jobbe sammen med ungdom for å utvikle tjenesten, ledere som legger til rette for tjenesteutvikling og rammer som gir rom for ønsket utvikling.
Man må være mottakelig for konstruktiv kritikk
Skal vi lytte til Forandringsfabrikken, må også fabrikkens ledere og proffer være mottagelige for konstruktiv kritikk og at noen stiller spørsmål til deres metoder for å innhente og formidle kunnskap.
Vi har lenge vært tilhenger av fabrikkens arbeid og liker engasjementet proffene viser ved å dele av egne erfaringer i møte med politikere og tjenesteytere, men vi må huske at det er et felles prosjekt. Ungdom, fagfolk, erfaringskonsulenter, forskere og politikere i fellesskap, men vi kommer ikke langt med bare kritikken. Vi må også sette oss ned og finne løsningene, i fellesskap.
Så skal vi prøve på en kunnskapsbasert praksis også i diskusjonene fremover, eller skal vi krangle og kalle hverandre slemme? Vi håper på det førstnevnte.