• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hjernen din fungerer dårligere når du multitasker

Vi oppholder oss mindre enn fire sekunder på en femtedel av alle nettsider. Higen etter ny informasjon får oss til ville gjøre flere ting samtidig. Men de fleste presterer dårligere når de multitasker, skriver Anders Hansen i boka «Skjermhjernen».

FOKUS: Sjekker du stadig nettaviser og sosiale medier når du er på jobb? Forskning tyder på at multitasking går hardt utover både konsentrasjon og hukommelse, skriver Anders Hansen i dette bokutdraget. Foto: Yan Krukov, Pexels.

Anders Hansen

Sist oppdatert: 16.04.22  |  Publisert: 16.04.22

Skjermhjernen
Anders Hansen
Cappelen Damm, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Anders Hansen

Anders Hansen er utdannet lege ved Karolinska Institutet og siviløkonom ved Handelshögskolan i Stockholm. Han jobber som overlege i psykiatri, er en populær foredragsholder og forfatter av flere bestselgende bøker og artikler.

Fra et evolusjonært perspektiv er det ikke rart at vi mennesker er kunnskapstørste. Ved å lære mer om omverdenen øker vi mulighetene for å overleve. Den som vet hvordan værets vekslinger påvirker løvens oppførsel, eller i hvilke situasjoner antiloper er mest distraherte, kan snike seg innpå dem, og har bedre sjanser til å lykkes både i jakt og i å unngå å bli et rovdyrs jaktlykke.

Følgen av «jo mer vi vet om omverdenen vår, desto større er muligheten for å overleve» er at naturen har gitt oss instinktene som skal til for å søke ny informasjon. Når du lærer deg noe nytt, frigjøres dopamin i hjernen. Dopamin spiller en sentral rolle i hjernens belønningssystem, men dopaminet gjør også at vi lærer bedre.

Mobilen hacker seg inn i hjernens belønningssystem

Hjernen higer ikke bare etter ny informasjon, den vil også ha nyheter i form av nye miljøer og hendelser. Det fins dopaminproduserende celler i hjernen som bare reagerer på nye ting. Hvis du ser noe du drar kjensel på, for eksempel gata du bor i, reagerer de ikke.

Hvis du derimot ser noe nytt, for eksempel et ukjent ansikt, aktiveres plutselig cellene. Det samme skjer hvis du ser noe som vekker følelser. At det fins dopaminceller som tørster etter ny informasjon – deriblant nye miljøer – betyr at hjernen belønner det som er nytt.

Belønningssystemet styrer oss mot forskjellige typer atferd som gjør oss i stand til å overleve og føre genene våre videre. Det er med andre ord ikke så rart at mat, omgang med andre – viktig for et flokkdyr som mennesket – og sex får dopaminnivåene til å stige.

Også mobilen får nivåene til å stige. Det er grunnen til at du føler et sterkt sug etter å ta den opp når du får en SMS. Faktum er at mobilen hacker seg rett inn i flere grunnleggende mekanismer i belønningssystemet.

Suget etter det nye lever fortsatt i oss

Allerede fra fødselen av har vi en sterk drift mot å søke oss til det nye og ukjente, og det bidrar til vår higen etter å reise til nye steder, treffe nye mennesker og oppleve nye ting. Sannsynligvis var denne driften der for å motivere forfedrene våre til å utforske nye muligheter i en verden der det var lite mat og ressurser.

Nå går vi hundre tusen år tilbake i tid, og ser for oss to kvinner som forsøker å løse det evige problemet med å skaffe mat. Den ene drives mot å oppsøke det nye – å utforske nye områder og miljøer – mens den andre mangler denne driften. Jeg tror førstnevnte har størst muligheter til å finne mat. Jo mer man forflytter seg, desto større er mulighetene til å finne noe spiselig.

Nå spoler vi raskt fram til deg og meg. Hjernen er i det store og hele uforandret, så suget etter det nye lever fortsatt i oss, men nå kommer det til uttrykk på andre måter enn bare en lengsel etter å se flere steder. Det fører isteden til en tørst etter ny kunnskap og informasjon, som vi får fra PC-ene og mobilene våre. For hver nye side på PC-en eller mobilen skiller hjernen ut dopamin, derfor liker vi å klikke oss videre. Og det virker faktisk som vi liker «neste side» atskillig bedre enn den vi er på i øyeblikket.

Vi oppholder oss nemlig mindre enn fire sekunder på nærmere en femtedel av alle nettsider. Bare fire prosent bruker vi mer enn ti minutter på. Når vi skaffer oss ny informasjon – for det er jo først og fremst det vi gjør, enten det dreier seg om å gå inn på nyhetssider, mail eller sosiale medier – aktiveres belønningssystemet på samme måte som når forfedrene våre så nye steder og miljøer.

Ble distrahert av alt

Har du lagt merke til at du de siste årene har prøvd å gjøre stadig flere ting samtidig? I så fall er du på langt nær den eneste. Selv har jeg vanskelig for å bare se på film. Jeg merker at jeg ofte strekker meg etter mobilen for å sjekke mailen eller bare surfe meningsløst rundt samtidig som jeg forsøker å henge med på handlingen i filmen. Vår digitale livsstil innebærer mer enn noe annet at vi prøver å gjøre flere ting samtidig – altså multitaske.

Forskere ved Stanford bestemte seg for å undersøke hvordan multitaskere takler forskjellige tankemessige oppgaver, og samlet nesten tre hundre forsøkspersoner. Halvparten av dem opplevde at de ikke hadde noen som helst problemer med å surfe mellom forskjellige nettsider samtidig som de leste fagstoff. Den andre halvparten foretrakk å gjøre én ting om gangen.

Etter en rekke tester der konsentrasjonsevnen ble undersøkt, viste det seg at multitaskerne var dårligere til å konsentrere seg. Mye dårligere. De hadde spesielt problemer med å overse uviktig informasjon som de ikke kunne filtrere bort. Det virket som om de ble distrahert av alt.

Samme dårlige resultat kunne noteres da multitaskernes hukommelse ble testet i en undersøkelse der de skulle ha en rekke bokstaver i hodet. Men noe må de vel være bedre i, tenkte forskerne, og bestemte seg for å teste evnen til raskt å hoppe fra én oppgave til en annen, altså å multitaske. Men til og med i sin egen paradegren – multitasking – gjorde multitaskerne det dårligere!

Prisen for å multitaske

Hjernen har en utrolig evne til å parallelt håndtere et stort antall ulike prosesser, men det er ett område der vår mentale båndbredde er kraftig begrenset: fokuset vårt. Vi kan rett og slett bare konsentrere oss om én ting om gangen. Det vi faktisk gjør når vi tror vi multitasker, er å raskt hoppe mellom forskjellige oppgaver.

Når du hører på en forelesning samtidig som du skriver en mail, og blir imponert over at du klarer å gjøre begge deler samtidig, er sannheten at du raskt skifter fokus mellom de to tingene. Å flytte fokus går riktignok på noen tiendels sekunder, men problemet er at hjernen blir værende ved det du nettopp gjorde. Når du går over til mailen, kommer den til å fortsette å bruke en viss båndbredde på foreleseren.

Det samme skjer når du går fra mailen til å høre på forelesningen. At hjernen har en «omkoblingstid», og henger igjen ved det vi nettopp gjorde, kalles på forskerspråk attention residue. Når du tror at du bare vier mailen et par sekunder, er prisen høyere enn de sekundene du brukte. Hvor lang denne «omkoblingstiden» er, går det ikke an å si noe eksakt om, men det er gjort forsøk som antyder at det tar atskillige minutter før hjernen kan fokusere hundre prosent på en oppgave igjen etter å ha skiftet fokus.

Men alle er ikke dårlige til å multitaske, det er faktisk noen som klarer å gjøre flere ting på en gang. De utgjør en liten gruppe som noen ganger kalles «supermultitaskere». Det antas at én eller noen få prosent av befolkningen har denne egenskapen, så for de aller fleste fungerer hjernen ikke sånn. Interessant nok ser det ut til at kvinner generelt er bedre til å multitaske enn menn.

Hjernen belønner seg selv når den fungerer dårligere

Når vi forsøker å gjøre flere ting samtidig, men egentlig hopper fra oppgave til oppgave, fungerer hjernen altså ikke særlig effektivt. At hjernen er en dårlig sjonglør som fomlete mister alle ballene, burde gjøre at den fraråder oss å multitaske, men det gjør den ikke. I stedet belønner den oss med dopamin – som får oss til å føle oss bra – når vi multitasker.

Hjernen forsøker altså å motivere oss til noe som gjør at den fungerer dårligere. Hvordan kan det ha seg? At vi kan føle oss bra av å flytte oppmerksomheten mellom ulike ting, kan komme av at forfedrene våre måtte være på alerten for raskt å kunne reagere på alle tenkbare stimuli rundt seg. Den minste lille distraksjon kunne innebære en fare, og derfor gjaldt det å ikke gå glipp av noe.

Et splittet fokus og å kunne reagere raskt på alt som dukker opp, kan ha vært livsavgjørende i en tid da det var så farlig å leve at halvparten døde før de fylte ti år. Det er ut fra dette hjernen er utviklet og belønner seg selv med dopamin for å motivere oss til å prøve å multitaske og la oss distrahere. Vi liker det, men det skjer på bekostning av noe annet.

De digitale distraksjonene som stadig skyller over oss, ser ut til å gjøre oss enda mer følsomme for forstyrrelser. Det kan være en av grunnene til at så mange opplever at det har blitt vanskelig å konsentrere seg de siste årene, selv når de ikke er på nettet. Når distraksjonen blir normalen, begynner vi å lengte etter den – selv når den ikke er der. Konsentrasjon har blitt en mangelvare i dagens samfunn.

Men at oppmerksomhetspennet vårt skulle ha sunket fra tolv til åtte sekunder – og nå er dårligere enn en gullfisks – er heldigvis bare en myte.

Redaksjonen anbefaler

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025