I dag finnes det elleve barnehus rundt om i landet. Barnehusene skal tilby et helhetlig hjelpetilbud til barn og unge som kan ha blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep i politianmeldte saker.
– Barnehusene er et godt og nødvendig tiltak. Samtidig finner vi noen utfordringer med dagens modell, og det er spesielt én ting det bør tas tak i umiddelbart, sier forsker Elisiv Bakketeig, til oslomet.no.
Sammen med forskerkolleger fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, har hun evaluert Statens Barnehus i en fersk rapport. Det skriver Oslomet på sine nettsider.
Forskerne ser en økende tendens til at barn og unge ikke får den oppfølgingen de kan ha behov for, etter de har blitt avhørt.
– I flere av barnehusene prioriteres straffesporet på bekostning av annen oppfølging og behandling. Det utfordrer helhetstanken om barnehusene, sier hun.
Etterforskningen prioriteres
Ved barnehusene skal barn som kan ha blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep, få oppfølging, behandling og avhør med politiet. Modellen er finansiert av Politidirektoratet.
Tanken er at disse barna skal slippe å bli sendt rundt til ulike instanser for å bli avhørt eller få oppfølging. I stedet skal de få møte alle relevante fagpersoner unne samme tak – det gjelder både politi, medisinsk personell, barnevern og terapeuter.
– Men det vi ser, er altså at balansen i helhetstilbudet blir utfordret i mange av barnehusene. For når ressursene er knappe, vil politimesteren, som har øverste ansvar for barnehuset i sitt distrikt, ofte prioritere straffesporet og politiarbeidet, sier Bakketeig.
Dette går på bekostning av oppfølging og behandling etter endt avhør, som for eksempel medisinske undersøkelser, korttidsbehandling og oppfølgingsarbeid inn mot skole eller barnehage, forteller forskeren.
– Problemet ligger i organiseringen
NOVA-forskerne er bekymret for at barn og pårørende i vanskelige sitasjoner ikke får god nok oppfølging. Bakketeig forteller videre at hjelpen man får, avhenger av hvor man bor. Det er spesielt vanskelig å følge opp barna som bor lengst unna barnehusene, sier hun.
Forskeren oppfordrer myndighetene til å ta affære for å få til en bedre balanse i tilbudet. Hun understreker at problemet ikke ligger i barnehusene eller de ansatte:
– De ansatte vet veldig godt at de skal drive oppfølgingsarbeid og at det ligger som et premiss i barnehus-modellen. I evalueringen har vi fått tydelige signaler på at de er frustrert og bekymret over at oppfølgingsarbeidet nedprioriteres. Og selv om de sier ifra til sine overordnede i politiet, hjelper ikke det på situasjonen.
Årsaken til problemet er at barnehusene er forankret i Justis- og beredskapsdepartementet, og selve organiseringen er langt nede i politiorganisasjonen, forteller Bakketeig:
– Utgangspunktet for alt barnehusarbeidet er politianmeldelse, noe som tilsier at barnehusene bør fortsette å ligge under Justis- og beredskapsdepartementet. Men samtidig er det nødvendig med noen endringer som kan motvirke det at strafferettssporet får en slik dominans som det har i dag, understreker hun i oslomet.no..
Foreslår oppbemanning og bedre styring
Rapporten peker også på positive utviklingstrekk, som at barnehus nå finnes i alle landets regioner, at de ansatte har høy kompetanse og at barnehusene nå jobber mer på tvers enn det de gjorde ved forrige evaluering i 2012.
Som tiltak for å styrke barnehusene foreslår forskerne bak rapporten blant annet å forbedre den tverrgående styringen av tilbudet og oppbemanning, både i Politidirektoratet og i de enkelte barnehusene.
De foreslår også å etablere et nytt barnehus i Nord-Norge, der mange nå må reise langt for å komme seg til landsdelens barnehus. Det medisinske tilbudet må dessuten forbedres, sier forskerne.