Hver uke publiserer Psykologisk.no et sammendrag av ny psykologisk forskning. Her følger ukas tre utvalgte studier.
1. Eldre hundeeiere har lavere risiko for funksjonshemning
Japanske forskere har kartlagt helsa til over 11 000 eldre japanske innbyggere. I analysene kom det frem at de som eide hunder var mindre tilbøyelige til å utvikle funksjonshemninger, enn eldre personer som ikke var hundeeiere.
Tidligere forskning har funnet en sammenheng mellom det å eie hund i alderdommen, og mindre fysisk skjørhet. Det kan delvis forklares med at hundeeiere er mer fysisk aktive og mer sosiale.
For bedre å forstå forbindelsen mellom å eie hund og lavere risiko for funksjonshemning, gjennomførte forskerne en spørreundersøkelse på japanere mellom 65 og 84 år. Undersøkelsen tok blant annet for seg deltagernes sosiale bakgrunn, fysiske helse, og hvorvidt de eide en hund eller katt.
Datainnsamlingen fant sted mellom 2016 og 2020.
Analysene viste at det at de som eide en hund, var halvparten så utsatt for funksjonshemning. Det var tilfellet selv etter at forskerne kontrollerte for andre faktorer, som sivilstatus, kroniske sykdommer, og tid tilbrakt utendørs.
På den andre siden så katteeiere ikke ut til å oppleve den samme helsefremmende effekten. Riktignok var verken hunde- eller katteeiere mindre utsatt før død.
Studien er publisert i PLoS ONE.
2. Ekstremhete øker henvendelser om mental helsehjelp
På sommerdager med ekstremhete var det en økning i folk som henvendte seg til helsevesenet med psykiske plager.
Det kommer frem i en ny amerikansk studie.
Forskerne hentet medisinske og helserelaterte data fra OptumLabs Data Warehouse, som sitter langtidsinformasjon om mer enn 200 millioner besøk over hele det amerikanske helsevesenet. Forskerne analyserte til sammen 3,5 millioner besøk ved akuttavdelinger mellom 2010 og 2019.
Dagene etter ekstremhete var forbundet med en betydelig økning i henvendelser i forbindelse med rusbruk og atferdsforstyrrelser utløst i barndommen, etterfulgt av angst, stress, somatoforme lidelser, og humørlidelser.
Ekstremhete var òg forbundet med schizofrenirelaterte henvendelser.
Effekten heten så ut til å ha på folks mentale helse var gjeldende for alle aldersgrupper, kjønn og regioner.
Forskerne sier det er viktig at helsepersonell forstår virkningene av ekstremhete, og at klimakrisen sannsynligvis vil gjøre disse virkningene mer aktuelle i tiden fremover.
Studien er publisert i JAMA Psychiatry.
3. Hjerneskade blant krigsveteraner knyttet til økt fare for død
Krigsveteraner har ofte bedre helse enn den øvrige befolkningen, men funn fra en amerikansk studie viser at veteraner med hjerneskader har økt fare for tidlig død.
I studien deltok mer enn 2,5 million personer som var involvert i krig etter terrorangrepet 9. september 2001.
Den forhøyede dødsraten var særlig konsentrert blant veteraner under 45 år, og dødsfallene var særlig knyttet til selvmord og ulykker. Samtidig var veteranene òg mer utsatt for død som følge av drap eller kreft.
Alt i alt observerte forskerne mer enn 4 300 uventede dødsfall blant krigsveteraner under 45 år. Det har vært en markant økning i selvmord blant veteraner sammenlignet med tidligere militære konflikter, og trenden har holdt seg stabil siden 2005.
Årsaken til den økte dødsraten er uklar, men forskerne mistenker at rusbruk og svekket mental helse kan være en forklaring på hvorfor personer i denne gruppen dør oftere, både som følge av selvmord og andre årsaker.
Utviklingen er særlig alarmerende blant veteraner som har lidd av hjerneskader. En av fem krigsveteraner rammes av hjerneskader, og veteraner med slike skader utgjorde en tredjedel av alle de uventende dødsfallene.
Forskerne understreker at det er viktig at krigsveteraner får den mentale helsehjelpen de trenger i kjølvann av militære tjeneste.