Studien viste at 20 prosent av ungdommer og unge voksne under behandling for ulike ruslidelser hadde en høyere skår på den såkalte Social Responsiveness-skalaen (SRS-2), skriver Massachusetts General Hospital i en pressemelding.
Denne skalaen måler blant annet sosiale evner, og er basert på tilbakemeldinger fra foreldre, lærere og andre som opplever personen i det daglige. Den skal kunne si noe om tilstedeværelsen og alvorlighetsgraden av sosial svikt hos personer med autismespekterforstyrrelser (ASF).
– Studien er den første som ser på hvor utbredt tidligere udiagnostiserte autistiske trekk blant tenåringer og unge voksne med rusproblematikk er, sier James McKowen i pressemeldingen.
McKowen er forsker ved Addiction Recovery Management Service hos Massachusetts General Hospital og Harvard Medical School, og hovedforfatter bak studien.
– Vanligvis blir studier om rusproblematikk og ASF gjort på gruppen som allerede er diagnostisert. Vi har sett på spørsmålet fra den andre siden og spurt hvor mange av de med rusbrukslidelser kan også ha ASF, sier han.
Åtte ganger høyere risiko
Pasientene hadde en snittalder på i underkant av 19 år. Forskerne spurte 69 foreldre som var i kontakt med en rusklinikk for første gang om å fylle ut SRS-2-skjemaet.
Forskerne fant ut at det var få demografiske og psykiatriske forskjeller blant de som skåret høyt på autistiske trekk, og de som skåret lavt. Likevel hadde ungdommene som skåret høyt på skalaen nesten åtte ganger høyere sannsynlighet for å utvikle en ruslidelse, enn de som skåret lavt. Det var også fem ganger høyere risiko for å utvikle en ruslidelse knyttet til opioider.
Funnene tyder på at det er viktig å vurdere pasienter under rusbehandling for autismespekterforstyrrelser, mener forskerne.
– For klinikere er nøkkelpoenget fra studien at vi må bli bedre til å screene, og ha bedre opplæring i autismespekterforstyrrelser. Mange klinikere behandler rusproblematikk, men har ikke spesialistutdanning i utviklingsforstyrrelser, sier McKowen.
– For foreldre er nøkkelpoenget at hvis man mistenker barnet kan ha en autismespekterforstyrrelse, eller hvis ansatte i skolen har nevnt autistiske trekk, burde man få dette utredet. Behandlere på klinikken bør også vite om barnet ditt tidligere har hatt eller hatt mistanke om en ASF-diagnose, sier han.
Forskerne jobber nå med en gratis protokoll som kan brukes i det kliniske tilbudet, slik at behandlere lettere kan håndtere problematikken knyttet til autismespekterforstyrrelser hos pasienter med rusbrukslidelser.