Psykologisk.no publiserte tidligere denne uken en sak om rekordmange single i Norge og snakket med parterapeut Bjørk Matheasdatter å finne ut hva som kan være grunnen til dette. Der ble blant annet selvrealisering, emosjonell bagasje og forventninger til seg selv trukket frem som mulige årsaker.

Etter nærmere gransking viser det seg at mange single i Norge i dag er ganske fornøyde med å være enslige, og foretrekker det på den måten.

Bente Træen er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og jobber for tiden med en undersøkelse om nettopp single og hvor tilfredse de er. De foreløpige resultatene viser at 45 prosent av er fornøyde, mens 33 prosent var misfornøyde. De resterende 22 prosentene var verken fornøyde eller misfornøyde.

– Vi spurte i seksualvaneundersøkelsen i fjor hvor tilfreds de er med å være single. Da var omtrent en av fire menn tilfreds i alle aldersgrupper. For kvinner ser man at andelen som er fornøyde øker med alderen, sier Træen.

Undersøkelsen er foreløpig ikke publisert, men Psykologisk.no har fått tilgang til artikkelen mens den er under arbeid. Undersøkelsen ble gjort på 1076 respondenter, 568 er kvinner og 508 er menn, i alderen 18 til 89 år.

Seksti, singel og salig

Undersøkelsen viser at kvinner fra 45 år og oppover er stort sett tilfredse med å være single, og jo eldre kvinner er, jo mer fornøyde er de. Kvinner over 60 år er de aller mest tilfredse. Træen har noen hypoteser om hvorfor det kan være sånn.

– Det kan handle om at de synes det er deilig å bare tenke på seg selv uten å måtte ta hensyn til en partner. De føler kanskje på en større grad av frihet, sier Træen.

I aldersgruppene under 45 år er kvinnene minst fornøyde med å være single.

– Det kan være fordi det er der det heteronormative presset er størst. De har ikke gjort seg de erfaringene som kvinner 60 pluss har. De fleste ønsker å få barn og synes det er best å gjøre det innenfor rammene av en familie, sier Træen.

Det heteronormative presset i denne sammenhengen betyr at parforholdet og kjernefamilien tradisjonelt sett er det man bør strebe etter. Det er et ideal som står sterkt i hele den vestlige verden.

– Man kan forstå de yngre ut fra dette presset, og at det omtrent ikke blir stilt spørsmål ved om de vil ha en kjæreste eller ikke. I 20-åra prøver og feiler man, men målet er å finne noen som speiler en og holder sammen med livet ut, sier Træen og legger til:

– Vi kan alle den kollektive fortellingen om at det å være i en kjernefamilie gjør oss lykkeligere og mer vellykka, og vi blir også mer akseptert ved å være en del av kjernefamilien, sier hun.

Synet på kjernefamilien blir utfordret

Siden midten av 1980-tallet har derimot synet på den tradisjonelle kjernefamilien utvidet seg og blitt større. Både skeive forhold og utradisjonelle forhold har fått større aksept og plass i samfunnet.

– Når vi ser på seksualitet og seksualvaner, er det større aksept og større variasjon og mangfold som karakteriserer folk i dag. Flere støtter forhold som avviker fra kjernefamilien, sier hun.

Dette kan for eksempel være polyamorøse forhold, der flere personer er i et forhold med hverandre, for eksempel et thruple. Et trhuple består av tre personer istedenfor to.

Samtidig som det blir større aksept for det utradisjonelle, kan det å være singel fremdeles bli stigmatisert. Træen mener det er viktig å skille mellom de som er frivillig og ufrivillig single.

– Det blir på en måte sett på som annenrangs å være singel. Det som har endret seg de siste årene er andelen som tar et aktivt valg om å være single, og de som er det ufrivillig. Å være singel betyr ikke at man er mindre vellykka eller mindre lykkelig.

– De som velger å være single bryter med den tradisjonelle heteronormative forestillingen. Det er ikke fordi de ikke har sjans eller ikke finner noen, men fordi de ikke er interesserte i et parforhold, sier hun.

– Hvis det er et frivillig valg så kan det aktive valget være egenomsorg. Det kan handle om å dyrke interesser eller at et parforhold vil gjøre det vanskeligere å gjøre det man vil.

En ny generasjon kvinner

En annen forklaring på den økende andel single i Norge kan ligge i samfunnsstrukturer og lærdom. Træen mener flere har blitt flinkere til å reflektere og vurdere egne behov, og at det kan bidra til at det stilles høye krav til en potensiell partner.

– Mennesker er på mange måter mer autonome i dag, man er flinkere til å kjenne etter hva man har behov for og til å kvitte seg med det man ikke har behov for. Man er bedre lært til å reflektere over egne valg. En konsekvens av at vi blir bedre til å ytre våre behov, er at det indirekte blir stilt krav til gode kommunikasjonsferdigheter og å håndtere forskjelligheter, sier Træen.

Hun legger til at det vil være store variasjoner alt ettersom hvilken samfunnsgruppe man tilhører. I mange tilfeller vil det å evaluere og treffe valg være en mer «maskulin» ting å gjøre.

– Kvinner er jo gjennomgående sosialisert til å tilfredsstille andre og leve opp til andres forventninger, men vi har kanskje en ny generasjon kvinner som har fått med seg at det å ta valg og vurdere mulighetene sine er noe de også kan og bør gjøre, sier hun.

– I dag er det lettere å bryte ut av et forhold dersom mønstrene blir destruktive, mens den eldre generasjonen lot den andre parten få viljen sin. Der har det vært en tydelig kjønnsforskjell altså, det er ikke til å stikke under stol.

Med andre ord er det ikke så altfor lenge siden normen var at kvinner ble overkjørt til fordel for menns ønsker. Om både menn, kvinner, gutter og jenter har blitt bedre til å forhandle med hverandre i parforhold i dag, er derimot usikkert.

– Et forhold krever forhandling, og når man har to sterke viljer som står opp mot hverandre og ikke har lyst til å finne seg i noe og la den andre få forrang, kan jo det være noe som bidrar til at flere trekker konklusjonen om at livet er mye enklere som singel.

– Jeg tror ikke vi har en generasjon som er så flinke til å forhandle eller løse ulikheter mellom dem. Det er enklere å si «sånn vil jeg ha det» og hvis den andre vil det annerledes kan det fort bli polarisering i forholdet. Det kan også skje hvis man bytter på å få viljen sin.

– Istedenfor å spørre ut partneren hvordan verden ser ut fra dennes ståsted, blir det slitasje på forholdet og etterhvert et brudd.

Vennskap og partnerskap har mange likheter

Træen peker på at det kan være flere positive sider ved å velge singellivet dersom man har en partner dersom man er for ulike til at man kan leve med det. Å undertrykke sine egne behov er nemlig assosiert til blant annet depresjon. Dessuten kan gode vennskap kan også på mange måter erstatte en partner, sett bort fra det seksuelle.

– Det å knytte dype vennskap med venner har mange likheter med å knytte seg til en partner, og når det kommer til vennskap er man ofte mindre redd for å bli forlatt dersom det skulle vise seg at man er for ulike.

– Når man blir eldre har man færre venner, men vennskapene er ofte dypere. Det sosiale nettverket man sitter igjen med har ofte dypere kvaliteter, etter man har kvittet seg med de som ikke betyr så mye. Dette kan jo også være en konsekvens av å bli eldre, og er ikke nødvendigvis et tegn på tiden vi lever i, avslutter professoren.