• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Mange foretrekker singellivet: — De bryter med den tradisjonelle forestillingen

Kvinner blir mer fornøyde med singeltilværelsen jo eldre de blir. Psykologi­professor Bente Træen tror det handler om at det heteronormative presset reduseres med alderen.

FORSKER: Bente Træen forsker på seksualvaner og parforhold. Hun forteller at det er mer akseptert å avvike fra kjernefamilien i dag, men at å være singel fremdeles blir stigmatisert. Foto: Bente Træen, privat.

Andrea Sørøy

Sist oppdatert: 25.11.21  |  Publisert: 25.11.21

Psykologisk.no publiserte tidligere denne uken en sak om rekordmange single i Norge og snakket med parterapeut Bjørk Matheasdatter å finne ut hva som kan være grunnen til dette. Der ble blant annet selvrealisering, emosjonell bagasje og forventninger til seg selv trukket frem som mulige årsaker.

Etter nærmere gransking viser det seg at mange single i Norge i dag er ganske fornøyde med å være enslige, og foretrekker det på den måten.

Bente Træen er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og jobber for tiden med en undersøkelse om nettopp single og hvor tilfredse de er. De foreløpige resultatene viser at 45 prosent av er fornøyde, mens 33 prosent var misfornøyde. De resterende 22 prosentene var verken fornøyde eller misfornøyde.

– Vi spurte i seksualvaneundersøkelsen i fjor hvor tilfreds de er med å være single. Da var omtrent en av fire menn tilfreds i alle aldersgrupper. For kvinner ser man at andelen som er fornøyde øker med alderen, sier Træen.

Undersøkelsen er foreløpig ikke publisert, men Psykologisk.no har fått tilgang til artikkelen mens den er under arbeid. Undersøkelsen ble gjort på 1076 respondenter, 568 er kvinner og 508 er menn, i alderen 18 til 89 år.

Seksti, singel og salig

Undersøkelsen viser at kvinner fra 45 år og oppover er stort sett tilfredse med å være single, og jo eldre kvinner er, jo mer fornøyde er de. Kvinner over 60 år er de aller mest tilfredse. Træen har noen hypoteser om hvorfor det kan være sånn.

– Det kan handle om at de synes det er deilig å bare tenke på seg selv uten å måtte ta hensyn til en partner. De føler kanskje på en større grad av frihet, sier Træen.

I aldersgruppene under 45 år er kvinnene minst fornøyde med å være single.

– Det kan være fordi det er der det heteronormative presset er størst. De har ikke gjort seg de erfaringene som kvinner 60 pluss har. De fleste ønsker å få barn og synes det er best å gjøre det innenfor rammene av en familie, sier Træen.

Det heteronormative presset i denne sammenhengen betyr at parforholdet og kjernefamilien tradisjonelt sett er det man bør strebe etter. Det er et ideal som står sterkt i hele den vestlige verden.

– Man kan forstå de yngre ut fra dette presset, og at det omtrent ikke blir stilt spørsmål ved om de vil ha en kjæreste eller ikke. I 20-åra prøver og feiler man, men målet er å finne noen som speiler en og holder sammen med livet ut, sier Træen og legger til:

– Vi kan alle den kollektive fortellingen om at det å være i en kjernefamilie gjør oss lykkeligere og mer vellykka, og vi blir også mer akseptert ved å være en del av kjernefamilien, sier hun.

Synet på kjernefamilien blir utfordret

Siden midten av 1980-tallet har derimot synet på den tradisjonelle kjernefamilien utvidet seg og blitt større. Både skeive forhold og utradisjonelle forhold har fått større aksept og plass i samfunnet.

– Når vi ser på seksualitet og seksualvaner, er det større aksept og større variasjon og mangfold som karakteriserer folk i dag. Flere støtter forhold som avviker fra kjernefamilien, sier hun.

Dette kan for eksempel være polyamorøse forhold, der flere personer er i et forhold med hverandre, for eksempel et thruple. Et trhuple består av tre personer istedenfor to.

Samtidig som det blir større aksept for det utradisjonelle, kan det å være singel fremdeles bli stigmatisert. Træen mener det er viktig å skille mellom de som er frivillig og ufrivillig single.

– Det blir på en måte sett på som annenrangs å være singel. Det som har endret seg de siste årene er andelen som tar et aktivt valg om å være single, og de som er det ufrivillig. Å være singel betyr ikke at man er mindre vellykka eller mindre lykkelig.

– De som velger å være single bryter med den tradisjonelle heteronormative forestillingen. Det er ikke fordi de ikke har sjans eller ikke finner noen, men fordi de ikke er interesserte i et parforhold, sier hun.

– Hvis det er et frivillig valg så kan det aktive valget være egenomsorg. Det kan handle om å dyrke interesser eller at et parforhold vil gjøre det vanskeligere å gjøre det man vil.

En ny generasjon kvinner

En annen forklaring på den økende andel single i Norge kan ligge i samfunnsstrukturer og lærdom. Træen mener flere har blitt flinkere til å reflektere og vurdere egne behov, og at det kan bidra til at det stilles høye krav til en potensiell partner.

– Mennesker er på mange måter mer autonome i dag, man er flinkere til å kjenne etter hva man har behov for og til å kvitte seg med det man ikke har behov for. Man er bedre lært til å reflektere over egne valg. En konsekvens av at vi blir bedre til å ytre våre behov, er at det indirekte blir stilt krav til gode kommunikasjonsferdigheter og å håndtere forskjelligheter, sier Træen.

Hun legger til at det vil være store variasjoner alt ettersom hvilken samfunnsgruppe man tilhører. I mange tilfeller vil det å evaluere og treffe valg være en mer «maskulin» ting å gjøre.

– Kvinner er jo gjennomgående sosialisert til å tilfredsstille andre og leve opp til andres forventninger, men vi har kanskje en ny generasjon kvinner som har fått med seg at det å ta valg og vurdere mulighetene sine er noe de også kan og bør gjøre, sier hun.

– I dag er det lettere å bryte ut av et forhold dersom mønstrene blir destruktive, mens den eldre generasjonen lot den andre parten få viljen sin. Der har det vært en tydelig kjønnsforskjell altså, det er ikke til å stikke under stol.

Med andre ord er det ikke så altfor lenge siden normen var at kvinner ble overkjørt til fordel for menns ønsker. Om både menn, kvinner, gutter og jenter har blitt bedre til å forhandle med hverandre i parforhold i dag, er derimot usikkert.

– Et forhold krever forhandling, og når man har to sterke viljer som står opp mot hverandre og ikke har lyst til å finne seg i noe og la den andre få forrang, kan jo det være noe som bidrar til at flere trekker konklusjonen om at livet er mye enklere som singel.

– Jeg tror ikke vi har en generasjon som er så flinke til å forhandle eller løse ulikheter mellom dem. Det er enklere å si «sånn vil jeg ha det» og hvis den andre vil det annerledes kan det fort bli polarisering i forholdet. Det kan også skje hvis man bytter på å få viljen sin.

– Istedenfor å spørre ut partneren hvordan verden ser ut fra dennes ståsted, blir det slitasje på forholdet og etterhvert et brudd.

Vennskap og partnerskap har mange likheter

Træen peker på at det kan være flere positive sider ved å velge singellivet dersom man har en partner dersom man er for ulike til at man kan leve med det. Å undertrykke sine egne behov er nemlig assosiert til blant annet depresjon. Dessuten kan gode vennskap kan også på mange måter erstatte en partner, sett bort fra det seksuelle.

– Det å knytte dype vennskap med venner har mange likheter med å knytte seg til en partner, og når det kommer til vennskap er man ofte mindre redd for å bli forlatt dersom det skulle vise seg at man er for ulike.

– Når man blir eldre har man færre venner, men vennskapene er ofte dypere. Det sosiale nettverket man sitter igjen med har ofte dypere kvaliteter, etter man har kvittet seg med de som ikke betyr så mye. Dette kan jo også være en konsekvens av å bli eldre, og er ikke nødvendigvis et tegn på tiden vi lever i, avslutter professoren.

Redaksjonen anbefaler

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025