Samliv og singelliv er evig aktuelt, men de siste ukene har det vært en ekstra aktuelt i den offentlige samtalen i Norge. NRK melder om at vi har rekordmange single i landet. Psykologene Frode Thuen og Peder Kjøs gir i Aftenposten råd om hvordan man enklere kan møte noen i voksen alder.
Psykologisk.no gjør her et forsøk på å nøste opp det kompliserte datingmarkedet og hvorfor det er flere single enn noen sinne. Stiller folk for høye krav til en partner? Er problemet at folk egentlig stiller for høye krav til seg selv? Er det flere som foretrekker singellivet fremfor parforhold i dag?
Selvrealisering før kjærlighet
Ifølge NRKs kartlegging, er det omtrent 1,4 millioner single i Norge. Dette inkluderer fraskilte, aleneboende, enker, enkemenn og aleneforeldre.
Relasjonspedagog, parterapeut og forfatter Bjørk Matheasdatter mener vi preges av tiden vi lever i, og peker på at individualisering og selvrealisering settes høyt i dagens samfunn.
– Flere og flere i den vestlige verden er single, og flere og flere strever med å finne kjærligheten. En del lever greit som single og leter ikke etter noen. Samtidig er det svært mange som ønsker noen å dele livet sitt med, men som strever med å finne hverandre, sier hun til Psykologisk.no.
Skal man ta dating-apper i betraktning, er det klart at det ikke er ønsket om en partner som er fraværende. Fra 2015 til 2020 økte antallet brukere på ulike de datingapper fra 185 millioner til 270 millioner brukere.
Om det er ønsket om å finne en langvarig partner som er hovedmotivasjonen til brukerne, kan imidlertid diskuteres. Men det får bli i en annen artikkel.
Kjærlighet må prioriteres
Det er ikke bare-bare å finne kjærligheten. Å beholde den kan også være en utfordring. Matheasdatter peker på den populære serien Normal People, som er basert på en roman av Sally Rooney.
– Den boken og serien er et veldig godt bilde på vår tid. Den handler om to unge mennesker som virkelig finner kjærligheten. De har noe helt spesielt sammen, noe som ikke alltid er enkelt å finne.
– Likevel klarer de gang på gang å fjerne seg fra hverandre. De roter seg bort, mister taket, lytter for mye til tidens puls og det andre vil med dem. De sliter med å forstå seg på kjærligheten og uttrykke hva de egentlig føler og tenker.
– Som mange andre i vår tid, ønsker de å virke selvstendige og er redde for å virke klengete og needy. De skiller mellom sex og kjærlighet. De prioriterer studier langt borte fra hverandre fremfor kjærligheten de har sammen. Alt dette gjør dem usynkrone, og driver dem fra hverandre.
– De lærer om sex, men ikke om kjærlighet
Matheasdatter er også foredragsholder, og reiser blant annet rundt på folkehøyskoler for å snakke om kjærlighet. Erfaringene hun har tatt med seg fra den yngre garden, er at voksengenerasjonen og samfunnet undervurderer viktigheten av kjærlighet.
– De unge føler at det er store forventninger til å bli det du har lyst til å bli og bruke de evnene du har. Hvis man ikke gjør det, får man en skamfølelse.
– Men de tenker mye på kjærligheten. De aller fleste har et stort ønske om å finne en som elsker dem som de er, en å få barn med og leve livet med. Mange sier de har lært mye om sex, men ingen har lært dem om kjærlighet.
Hun sirkler tilbake til litteratur og populærkultur, og trekker frem Norges nye filmsuksess – Verdens verste menneske.
– Jeg synes jeg har sett varianter av denne historien i mange filmer og bøker de siste 20 åra. Det viktigste blir å selvrealisere, følge drømmene sine og etterhvert tjene penger på det. De føler de burde gjøre noe mer, noe kulere, eller noe som gir mer status, ikke «bare» jobbe i butikk. Også Verdens verste menneske viser dette.
– Man undervurderer hvor viktig tilknytning og kjærlighet er for oss, og kanskje derfor blir det flere single, fordi man ikke prioriterer forholdene godt nok. Særlig når man er ung og utvalget større, sier Matheasdatter og legger til:
– Folk har også mindre bagasje som unge, og det kan gjøre det mye lettere å bygge et forhold sammen. Men tidsånden sier man skal vente med å etablere seg i faste forhold. Utfordringen er at jo lenger man venter, jo vanskeligere kan det være å treffe noen man virkelig liker og som liker deg tilbake. Dette problemet møter også de som blir single i voksen alder.
Mister vi gradvis forståelsen av kjærlighet?
Matheasdatter trekker frem flere positive sider ved samfunnsutviklingen de siste 50 årene. Blant annet har flere blitt økonomisk uavhengige, noe som gjør det enklere å være alene. Det er også lettere å gå ut av et dårlig og skadelig parforhold. Samtidig kan den individuelle friheten ha gjort noe med måten vi møter hverandre på.
– Vi er i stand til å klare oss selv økonomisk, og det er bra, men det kan også føre til at vi tror vi ikke trenger noen andre, men så er det kanskje nettopp det vi trenger. Dype indre mekanismer spiller sammen med samfunnet og hvordan vi tenker og organiserer oss.
Selvrealiseringen og individualismen vokste fram med nyliberalismen på 80-tallet, og har sammenheng med hvilke verdier vi har i kulturen. Matheasdatter mener at forbrukersamfunnet kan føre til at flere ting blir sett på som en vare, eller transaksjon, og at dette påvirker hvordan vi ser på kjærligheten.
– Om vi ser på mennesker som om de er en vare, og snakker om kjærlighet i et business-språk, kan vi miste noe av forståelsen av hva kjærlighet egentlig er. Og mister vi forståelsen av hva kjærlighet er kan det bli vanskeligere å både finne kjærligheten og ta vare på den.
Hun ser likevel noen noen tegn til at vi kan være på vei inn i en motkultur nå. Å forklare kjærlighet med økonomiske begreper får reaksjoner, og flere virker mer opptatt av familie, mener hun.
– De siste tiårene har det ikke vært like åpent for å snakke om ensomhet. Men kanskje vi har nådd en grense, og derfor snakker vi om og tenker mer på ensomhet. Koronatiden har nok også bidratt til at vi blir mer bevisste på viktigheten av sosiale relasjoner.
– Det er morsomt å utvikle seg og gjøre spennende ting på jobb, det er bra å tjene penger, men som en singel, voksen mann sa til meg: «Hva er vitsen med å tjene masse hvis man ikke har en familie å bruke dem på?» Vi trenger en trygg havn å komme hjem til, sier hun.
Alt kan ta slutt
Frykten for å bli såret kan også være en grunn til at færre tør å satse på kjærligheten, mener Matheasdatter.
– Mange går rundt med sår, arr og skader fra nære relasjoner. Det kan gjøre relasjoner vanskeligere å få til og det kan også ta fra en troen på kjærligheten. Opplever man at foreldrene skiller seg, eller at den man er sammen med plutselig går, kan man miste troen på at forhold kan vare.
– Dette er også tiden vi lever i, alt kan byttes ut og alt kan ta slutt. Vi er heldige som lever i en tid der vi har mulighet til å flytte, bytte jobb og gjøre endringer i livet. Men at ting ikke er fast og sikkert preger også kjærlighetslivet. Mange er redde for å lene seg helt inn i et forhold fordi man vet så altfor godt at det kan ta slutt.
– Mange velger å være alene, eller slutter å tro på kjærligheten. Det kan de gjøre for å beskytte seg selv, og det forstår jeg kjempegodt.
Også frykten for avvisning kan spille en rolle for hvorvidt man tør eller ikke tør å satse på kjærlighet. Tidligere forskning har også vist at avvisning kan påvirke hjernen og psyken vår i større grad enn fysisk smerte.
– De scannet hjernen når testpersonen tenkte på en tidligere fysisk smerte, og ingenting skjedde. Når testpersonen tenkte på en situasjon for lenge siden, der han ble avvist, ble hjernen aktivert som om det nettopp hadde hendt, sier Mathasdatter.
– Avvisning er noe av det vondeste vi kan oppleve. Når det gjør så vondt er det ikke så rart om man slutter å prøve og trekker seg unna.
Bør se på samfunn, ikke individ
Matheasdatter påpeker at det er mulig å leve et godt liv uten en kjæreste, men at nære relasjoner er svært viktige for oss.
– Hvis ingen hadde tatt vare på oss som spedbarn, hadde vi ikke overlevd. Behovet for nær og trygg tilknytning bærer vi med oss hele livet. Men det kan vi også ha til nære venner og familie.
– Alle har behov for å bli sett, men vi er så redde for å ikke bli sett at vi kan glemme å se hverandre. Vi er en del av et samfunn der dette begynner å bli problematisk, og jeg mener det er på tide å løfte samtalen fra individnivå til samfunnsnivå.
– Kjærlighet er et av våre viktigste behov, like viktig som mat og varme, og det synes jeg vi skal ta mer på alvor, sier hun.
Kort oppsummert er det mange og sammensatte grunner til at det er flere single i dag enn det har vært tidligere, men én ting er sikkert, det er lite som tyder på at det er fordi vi ikke trenger kjærlighet lenger.
Har du innspill til flere perspektiver eller synspunkt i denne saken? Send oss gjerne en e-post på ans@psykologisk.no.