• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Lite kjent psykisk lidelse gjør folk alvorlig misfornøyde med eget utseende

Folk med dysmorfofobi opplever at en eller flere deler av eget utseende er defekt eller stygt. Enkelte bruker mer enn åtte timer daglig på bekymring eller uheldig kompenserende adferd, forklarer psykologspesialist Svein Haseth.

DIAGNOSE: Dysmorfofobi er en alvorlig psykisk lidelse. Allikevel mener flere fagpersoner at lidelsen er underdiagnostisert. Foto: Shvets Production, Pexels.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 25.10.21  |  Publisert: 25.10.21

De fleste av oss er tidvis misfornøyde med eget utseende.

Kanskje det gjelder uren hud, eller en skjev nese, eller pistrete og tynt hår.

Men for noen mennesker tar denne misnøyen overhånd. De kan bruke flere timer hver dag på å forsøke å rette opp i det antatt defekte utseendet. Enkelte kan bruke så mye tid på bekymring rundt eget utseende at de i lengre perioder ikke kommer seg ut av hjemmet.

De lider av dysmorfofobi – også kalt kroppsdysmorfisk lidelse, på engelsk kjent som body dysmorphic disorder (BDD). Men hva vil det egentlig si? Og på hvilken måte preger denne tilstanden livet til de som rammes?

Kan nesten bli en vrangforestilling

Svein Haseth er psykologspesialist og leder for Angst- og OCD-teamet ved Nidaros distriktspsykiatriske senter (DPS) i Trondheim.

Han forklarer at dysmorfofobi er en psykisk lidelse knyttet til en overdreven oppfatning om at noe er alvorlig galt ved eget utseende.

– I utgangspunktet kan alle ha noe de ikke liker ved eget utseende, men personene med denne lidelsen er veldig overbevist om at noe er galt med dem. Det kan gjelde hår eller hud, for eksempel ved at de fokuserer mye på arr eller kviser, sier han til Psykologisk.no.

Også et overdrevent fokus på neser, bryster og kjønnsorganer kan forekomme med lidelsen. Noen er òg plaget med misnøye rundt flere ulike kroppsdeler samtidig.

Opplevelsen av fysiske defekter, mye bekymring og bruk av uheldige mestringsstrategier fører ofte til svært mye angst og fortvilelse for de rammede.

– Disse menneskene er ofte så overbevist om at de er stygge eller at det er noe galt med utseendet, at det nesten fremstår som en vrangforestilling uten å være en psykose, sier Haseth.

En av de alvorligste lidelsene vi har

Ifølge den amerikanske diagnosemanualen DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave), er det fire kriterier for diagnostisering av dysmorfofobi:

  • Personen er oppslukt av en eller flere opplevde feil ved eget utseende, som ikke ellers er synlig eller alvorlig for andre rundt
  • På et punkt har personen tydd til gjentagende oppførsel, som å stadig se seg i speilet, ofte sminke det relevante området, eller regelmessig sammenligne seg med andre
  • Opphengtheten skaper psykologisk ubehag og svekker den rammedes sosiale liv
  • Personens fiksering på utseende skyldes ikke fortvilelse over fedme eller kroppsvekt, noe som heller indikerer en spiseforstyrrelse

Dysmorfofobi kan være en svært ressursslukende lidelse. Omtrent en av fire pasienter bruker mer enn åtte timer hver dag på bekymring og ritualer for å forsøke å mestre det antatt katastrofale utseendet, forklarer Haseth.

– De kan lett tenke at også andre synes de er stygge, selv når andre forteller dem at det ikke er sånn. De kan òg bruke mye tid på å sammenligne seg med andre og granske andres utseende, og de kan få uheldige forhold til speil, enten ved at de står for mye foran speilet, eller unngår det fullstendig.

Det finnes også en grenseoppgang mellom dysmorfofobi og andre psykiske lidelser, som sosial fobi, tvangslidelse (OCD) og spiseforstyrrelser. Mange med dysmorfofobi sliter også med andre, samtidige (komorbide) psykiske lidelser, som depresjon og generalisert angst.

Haseth mistenker lidelsen er underdiagnostisert, altså at det er mange som oppfyller kriteriene for lidelsen uten at de får diagnosen og helsehjelp.

– En av grunnene er nok at mange ikke oppsøker hjelp, eller oppsøker hjelp altfor sent, fordi de skammer seg over plagene sine, sier han, og legger til:

– De sliter jo med et fokus på utseende, som nok kan bli sett på som overfladisk av mange. Flere har sannsynligvis opplevd at folk rundt dem, og til og med behandlere, ikke tar dette så alvorlig, selv om dysmorfofobi er en av de mest alvorlige og funksjonsnedsettende psykiske lidelsene vi har.

Sårbare for kosmetisk kirurgi

En studie fra 2010 antyder at personer med dysmorfofobi er overdrevent bekymret for sosial avvisning på grunn av eget utseende. Som følge av dette er de mer tilbøyelige til å vurdere kosmetisk kirurgi.

Haseths erfaring er at flesteparten av pasientene med denne lidelsen ikke oppsøker kosmetisk kirurgi. Men det gjelder ikke alle.

– Det er nok en større prosentdel blant denne pasientgruppen som tar kosmetiske operasjoner, sammenlignet med andre. De fleste gjør det nok ikke, men en stor andel tar nok operasjoner. Det ligger i sakens natur, sier han.

Internasjonal forskning tyder på at mellom fem og femten prosent av de som oppsøker kosmetiske operasjoner, lider av dysmorfofobi. I en studie var forekomsten så høy som 25 prosent. Dette er vesentlig høyere enn i den øvrige befolkningen, hvor forskere anslår at mellom 0,5 og 2 prosent er rammet av lidelsen.

I 2013 publiserte et kanadisk forskerteam en gjennomgang av screening-verktøyene brukt av kosmetiske kirurger.

Både forskerne og kirurgene gjennomførte screeninger for dysmorfofobi på over 500 klienter som oppsøkte kosmetiske inngrep. Forskerne brukte egne tester til screening, mens kirurgene brukte testene de normalt bruker i klientkonsultasjoner før et inngrep.

Forskerne fastslo at nesten ti prosent av klientene hadde lidelsen, mens kirurgene kun fant fire prosent. Forskerne konkluderte med at mange av verktøyene kirurgene brukte manglet validitet, og at det dermed ble vanskelig for dem å fange opp klienter som trenger henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Ingela Lundin Kvalem, sier til Psykologisk.no at det finnes verktøy kosmetiske kirurger kan bruke for å plukke opp disse pasientene, men at ikke alle gjør det.

Bør henvises til terapi

Tidligere forskning tyder på at opptil 70 prosent av personer med dysmorfofobi ender opp med å oppsøke kosmetiske inngrep, og halvparten får det.

Studier antyder òg at personer med dysmorfofobi sjelden opplever en bedring i sin psykiske helse etter kosmetiske inngrep. Mange som har alvorlige symptomer i forkant av en operasjon, opplever en nedgang i livskvalitet og tilfredshet etterpå.

Haseth forteller at flere pasienter som kommer til han, først har tatt kosmetiske operasjoner, for deretter å erfare at det ikke hjalp deres psykiske helse.

– Det er en slags motor i det, som gjør at når du fokuserer veldig på deler av utseende, vil du aldri bli fornøyd, uansett hvor mange operasjoner du tar.

Flere fagpersoner har understreket viktigheten av at kosmetiske kirurger har gode verktøy for effektivt å identifisere klienter med dysmorfofobi. Disse personene bør henvises til spesialisthelsetjenesten.

Haseth forklarer at pasienter med dysmorfofobi ofte har god effekt av behandlingsformer som kognitiv adferdsterapi og eksponeringsterapi.

– Jeg har også prøvd ut metakognitiv terapi, og det ser også ut til å virke lovende, avslutter han.

Redaksjonen anbefaler

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026