Dokumentarserien kommer i fem episoder, hvor vi får møte alt fra russegjenger til rusavhengige på rehabilitering. Programleder Leo Ajkic har hatt lyst til å lage en serie om temaet lenge, og ideen kom da regissør Lasse Gallefoss var i foreldrepermisjon.
– Som småbarnsfar vet man hvordan man skal få barna til å passe seg for ting som er farlige. De hører på når du sier de må ta på hjelm og ikke klatre for høyt opp. De er interessert i det man har å si. Men det tar ikke lang tid før barna blir tenåringer og blir utsatt for helt andre risikoer, sier Gallefoss til Psykologisk.no.
– Jeg kommer ikke til å kunne være der i alle situasjoner, og det er ikke sikkert de forteller meg alt. Jeg ville rett og slett bare lære mer om rusmidler og lage en serie som foreldre kan se sammen med barna sine. Vi i teamet er overbevist om at åpenhet, slik at man får gode samtaler mellom foreldre og barn, er livsviktig.
Russ på 1990-tallet og russ i dag
To russegjenger fra Fana i Bergen er med i dokumentaren. Gallefoss har selv vokst opp i miljøet i Fana, og ser en tydelig forskjell på hvordan russen fester i dag sammenlignet med da han selv var russ på 90-tallet.
– For meg som regissør var det spesielt interessant å se russefestene i Fana. Jeg kjenner igjen typene og ser folk som minner meg om de jeg selv gikk på skole eller fotball med, men rusbruken har endret seg, sier han og fortsetter:
– Det var ungdom som tok ulovlige rusmidler på 1990-tallet også, men da var det et symptom på mye større problemer. Nå finner man ulovlige rusmidler i såkalt «vanlige» miljøer. Hadde jeg vært 18 år i dag kan det godt være de samme folkene som overtalte meg til å ta mine første øl hadde overbevist meg om å prøve MDMA og kokain.
MDMA og kokain er stimulerer sentralnervesystemet og kan gjøre at man får mer energi og føler seg mer årvåken.
Ifølge narkotikastatistikken til Kripos har det vært en kraftig vekst i salg av MDMA det siste tiåret, og i 2020 ble det beslaglagt over 75.000 MDMA-tabletter og 21 kg MDMA-pulver. Pulveret tilsvarer 119.000 tabletter.
– For meg har det vært en målbar endring, siden jeg har vært på de samme festene i det samme miljøene. De fleste ungdommene har et velfungerende liv, men ulovlige rusmidler blir et supplement til helgefylla, sier han.
Også salget av ulovlige rusmidler foregår på helt andre måter enn på 1990-tallet. I dag kan man få tak i narkotiske stoffer over internett. Gallefoss tror at en økt tilgjengelighet bidrar til normaliseringen av narkotikabruk.
– Da jeg var ung, måtte man dra til Nygårdsparken, som var en meget stigmatisert russcene. Dagens unge kan bare sende en melding, og så har de stoffene nærmest der og da. Det virker som om det er lettere for unge i dag å få tak i ulovlige rusmidler enn det var for meg å få noen til å kjøpe øl til meg før jeg fylte 18 år, sier han.
Vil ikke moralisere over rusbruk
Serien tar også for seg tyngre tema, som rusavhengighet og overdosedødsfall. Man møter pårørende og rusavhengige som forteller sin historie. Gallefoss sier det kan være krevende å møte mennesker i sårbare situasjoner, men at de også ønsker at historiene blir fortalt.
– Vi har snakket med forskere som forteller at det fremdeles er stigma knyttet til overdosedødsfall. Foreldre som har mistet barna sine sier heller at de døde i en trafikkulykke eller av sykdom.
– Vi håper vårt program vil bidra til å fjerne stigmaet og at de etterlatte kan fortelle sin historie. Det kan skje hvem som helst.
Samtidig har teamet prøvd å balansere mellom å ikke være for moraliserende overfor ungdom og rusbruk, samtidig som de forklarer risikoen ved å prøve rusmidler man ikke vet så mye om.
– Noen seere vil kanskje tenke at det er for mye gøy i serien, men dette er viktig for at unge skal se og tro på serien. Vi hadde dybdeintervjuer med nesten 100 ungdommer for å forstå hvordan vi best kunne kommunisere med unge om rus, sier han og legger til:
– Foreldrene snakker om hvor farlig det er og moraliserer over rusbruk, mens vennene snakker om hvor fett det var å ta MDMA i helgen. Ungdommene er lei skremselspropaganda, og ved å ikke underslå at fest også er gøy, får vi dem til å lytte bedre når advarslene kommer.
Gallefoss vil understreke at serien ikke har som mål å moralisere over rusbruk blant ungdom, men at målet er å få en bedre forståelse og åpenhet blant ungdom og foreldre.
– Vi vil være en bro mellom generasjonene, avslutter Lasse Gallefoss.
«Rus» har premiere på NRK mandag 18. oktober.