• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Ikke la reaksjons­mønsteret mellom dere to bli monsteret i parforholdet

Den største faren for parforholdet er de mønstrene og rollene som vi av og til kan bli fanget i. Det skjer når vi begynner å spille hverandre dårlig i stedet for å spille hverandre god med måtene vi kommuniserer på, eller reagerer på, skriver Frode Thuen i boken «Rollemonster».

PARFORHOLDET: Vi tilpasser oss i stor grad de erfaringene og inntrykkene vi utsettes for tidlig i livet. Dette er med på å forme hvem vi blir som voksen, hvordan vi oppfører oss som kjæreste og partner, og hva vi forventer av parforholdet vårt, skriver Frode Thuen i dette utdraget fra boken «Rollemonster» (Panta forlag). Illustrasjon: Arild Midthun.

Frode Thuen

Sist oppdatert: 27.03.21  |  Publisert: 27.03.21

Rollemonster – Ikke la mønsteret bli monsteret
Frode Thuen og Arild Midthun
Panta forlag, 2021
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Frode Thuen

Frode Thuen er psykolog og arbeider som professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskulen på Vestlandet. Thuen har skrevet en rekke bøker, blant annet Kunsten å være voksen. Han er fast spaltist i Aftenposten og driver selvstendig psykologpraksis.

Det starter lenge før parforholdet. For alle parforhold har en forhistorie, eller egentlig to ulike forhistorier som på et eller annet tidspunkt vikler seg inn i hverandre og blir til en felles historie. Før dette har historiene utfoldet seg uavhengig av hverandre, gjennom en rekke av små og store hendelser, opplevelser og erfaringer – fra tidlig barndom og helt frem til forholdets innledende fase.

Og alt dette er med på å forme hvem man er som partner og hvilke rollemønstre man etablerer som par.

Parforholdets forhistorie

Ta utgangspunkt i din egen familie og oppvekst. Kanskje hadde du en glad og munter flokk rundt deg fra starten av. En familie der alle brydde seg om hverandre og var engasjert i hverandres små og store prosjekter, og hvor det alltid var noen du kunne snakke med om det som var utfordrende og vanskelig. Og om det som ga deg kribling i magen og fikk blodet til å bruse.

Kanskje pleide dere også å spise middag sammen daglig og ha felles frokoster og kveldsmat. Og kanskje dro dere på søndagsturer rett som det var, eller på hytta i helgene, eller kanskje dere pleide å gjøre andre hyggelige ting sammen. Kan hende var oppveksten din fylt med slike fine familieaktiviteter som ga deg en følelse av trygghet og tilhørighet, og av å være elsket.

Eller kanskje du vokste opp under helt andre forhold. Kanskje i en familie hvor foreldrene dine stadig kranglet, eller tvert imot – knapt nok snakket sammen. Kanskje hadde du også søsken som hele tiden plaget deg, eller som ikke brydde seg om deg. Uansett – barndommen din var kanskje ikke noen dans på roser, som man sier, men heller ganske stusselig og trist.

Oppveksten påvirker forestillingene og forventningene til parforholdet

«Alle lykkelige familier ligner på hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.» Slik begynner Lev Tolstojs store roman, Anna Karenina, som utkom i Russland i årene 1875–1877.

Slik er det også i Norge i dag, i våre virkelige liv. Og hvis man har vokst opp i en dysfunksjonell familie, vil det påvirke forestillingene og forventningene til parforholdet, uansett hva som har vært utfordringene i oppveksten.

Dersom man ikke har opplevd trygghet og tilhørighet som barn, vil det heller ikke være lett å kjenne på en trygg tilknytning til en partner i voksen alder. Eller hvis det aldri ble snakket om følelser eller personlige opplevelser i oppveksten, kan det være vanskelig å begynne med det som voksen. Akkurat som det kan være vanskelig å forstå viktigheten av å engasjere seg og vise interesse for hvordan partneren har det, hvis man har vokst opp i en familie hvor dette aldri har vært en del av det sosiale repertoaret familiemedlemmene imellom.

Hvordan vi oppfører oss som kjæreste og partner

For vi tilpasser oss i stor grad de inntrykkene vi utsettes for og de erfaringene vi gjør oss tidlig i livet. På en slik måte at de blir med på å forme hvem vi er. I neste omgang vil dette også være med på å styre hvordan vi oppfører oss som kjæreste og partner, og hva vi forventer av den andre og av parforholdet vårt – altså hvilke roller vi inntar overfor den andre. Og ikke minst– hvilke rollemonstre vi risikerer å bli hjemsøkt av.

Våre rollemonstre er selvfølgelig ikke bare preget av våre erfaringer fra oppveksten. Erfaringer vi har med oss fra tidligere parforhold vil også kunne ha betydning.

Hvis vi for eksempel ikke har kunnet stole på, eller vi har opplevd å bli sveket av tidligere partnere, vil det være nærliggende å gå inn i nye forhold med en viss mistillit og utrygghet. Eller hvis vi har hatt en veldig dominerende ekspartner, vil vi kunne bli hypersensitive for enhver form for motstand og uenighet i nye parforhold. Eller hvis en tidligere partner har vært utpreget passiv og unnvikende, vil vi gjerne ønske oss en tydeligere og mer handlekraftig partner neste gang.

Erfaringer vi gjør oss i voksenlivet er riktignok ikke like formende for identiteten vår som erfaringene fra tidligere i livet. Opplevelser i oppveksten vil derfor vanligvis sette dypere spor i oss enn de vi har med oss fra eventuelle tidligere parforhold. Veldig krenkende eller traumatiske opplevelser i et parforhold i voksen alder, vil likevel kunne ryste oss i våre grunnvoller på en slik måte at det absolutt vil kunne prege hvordan vi er som kjæreste og partner i senere parforhold.

Ulike typer livserfaringer og personlighetsmessige egenskaper

Samtidig er vi også skrudd sammen forskjellig fra naturens side. Noen er utadvendte og andre innadvendte. Noen er utpreget impulsive og spontane, mens andre er mer planmessige og forsiktige. Og noen er veldig surrete og ustrukturerte, mens andre har stålkontroll på seg selv og sine omgivelser.

Vi er altså ulike på mange måter, og dette vil i stor grad være med på å prege hvordan vi er som partner, hva vi forventer fra, og hvordan vi reagerer på, den andre.

Personligheten vår vil i tillegg være med på å styre hvilke erfaringer vi har med oss inn i nye parforhold. En emosjonelt skjør person vil for eksempel ha lettere for å bli såret og krenket enn en som er mer robust. Den skjøre personen vil derfor også ha med seg flere vonde erfaringer inn i det nye forholdet.

På samme måte vil en utpreget temperamentsfull person ha opplevd mange flere
sosiale konflikter enn en som har en mer beskjeden natur. Og alle disse konfliktene kan i neste omgang være en tung bør å ha med seg inn i nye parforhold.

Vi rommer altså ulike typer livserfaringer og personlighetsmessige egenskaper og trekk. Men hvilke av våre sider som kommer mest til uttrykk og hvordan de utspiller seg, handler i stor grad om hvordan vi påvirker hverandre i forholdet og hva som trigges hos den enkelte.

Samspillet som avgjør hva vi byr på

Blir vi møtt med mye kjærlighet, aksept og forståelse fra den andre, vil vi være mer tilbøyelige til å spille ut våre positive sider enn om vi blir møtt med avvisning og kritikk. For vi har alle et stort repertoar av mulige handlingsalternativer i møte med hverandre. Vi kan være oppmerksomme, rause og omtenksomme, men vi kan også være selvopptatte, avvisende og kritiske.

Og det er først og fremst samspillet som avgjør hva vi byr på.

Opplevelser i oppveksten vil vanligvis sette dypere spor i oss enn de vi har med oss fra eventuelle tidligere parforhold.

I et normalt forhold vil vi by på flere ulike sider av oss selv, avhengig av hvordan vi har det i øyeblikket og hva situasjonen krever av oss. Er vi sure på hverandre, er det naturlig nok andre sider som kommer frem enn når vi er intime med hverandre. På samme måte som vi vil fremstå ulikt i en begravelse og i et bryllup.

Variasjon er det normale. Men noen ganger kan det danne seg uheldige og stadig tilbakevendende reaksjonsmønstre som gjør at den naturlige variasjonen avtar. I verste fall kan vi komme i en situasjon hvor vi reagerer mer eller mindre likt hver gang ting er litt vanskelige eller utfordrende. Vi har da stivnet i et mønster som får frem det verste i oss. Mønsteret har blitt monsteret.

Redaksjonen anbefaler

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Siste saker

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026