• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Arbeidsliv

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

For første gang har en metoo-sak nådd Høyesterett. Eksperter oppfordrer nå alle arbeidsplasser til å ha klare rutiner for varsling og forebygging av seksuell trakassering.

PÅ JOBBEN: Etter en sak i Høyesterett vil det bli lettere å definere en nedre grense for seksuell trakassering. Foto: Pexels.

Jenny Marie Baksaas

Sist oppdatert: 05.03.21  |  Publisert: 19.01.21

22. desember i fjor skjedde noe historisk – en sak om seksuell trakassering ble behandlet i Høyesterett. Saken handlet om en kvinne som var mekanikerlærling. Hun opplevde uønskede tilnærmelser fra kunder på verkstedet hun jobbet på.

Ved ett tilfelle skal kvinnen ha sittet på kne på gulvet og jobbet på en kran, da en mann kom bakfra og la hendene sine på ryggen hennes, under genseren. En annen mann skal ha klapset henne på baken. Hendelsene foregikk over flere år.

Kvinnen vant saken i Høyesterett. Arbeidsplassen og de to mennene ble dømt til å betale erstatning på tilsammen 71.000 kroner.

– Seksuell trakassering skjer i varierende grad. Vi har de mest alvorlige formene, som forsøk på og trusler om overgrep, til gjennomføring av det. Også har vi tilfeller som det vi fikk i Høyesterett nå. Saken viser omverdenen at det man kanskje skulle tro ikke er særlig straffbart, likevel kan være det, sier Brita Bjørkelo, som er psykolog med doktorgrad i arbeids- og organisasjonspsykologi.

Unge kvinner mest utsatt

Seksuell trakassering defineres som uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves krenkende, skremmende, nedverdigende eller plagsom. Bjørkelo har tidligere forsket på temaet i norsk arbeidsliv.

– Det kan være uønskede kommentarer med seksuelt innhold, som vitser eller uttalelser. Eller det kan være blikk, stirring og også fysisk kontakt. Kvinner er mer utsatt for dette enn menn, og særlig unge kvinner, sier hun.

Den som trakasserer, kan være en kollega eller en overordnet. Men det kan også være mennesker man kommer i kontakt med i sin stilling, sier Bjørkelo.

– I serveringsbransjen kan det for eksempel være kunder som oppfører seg ubehagelig. I hjemmetjenesten kan det være dem man drar hjem til for å hjelpe.

Seksuell trakassering er ikke bare et spørsmål om hvilke handlinger som blir utført. Det handler også om å forstå settingen rundt det som skjer, forklarer Bjørkelo.

– I eksemplet fra Høyesterett la dommerne vekt på at kvinnen var i en sårbar situasjon på en mannsdominert arbeidsplass, sier hun.

Hvor går grensen?

Jørgen Burdal er advokat i Bull & Co Advokatfirma og jobber med arbeidsrett.

– Høyesterett var tydelig på at dette lå innfor det som regnes som ulovlig, sier han.

– Hvorfor er dette første gang en slik sak når Høyesterett?

– Ofte er det et spørsmål om ressurser. Både rent økonomisk, men det vil også typisk være en belastning for de involverte å ta en slik sak gjennom tre instanser i domstolene, sier han.

Burdal tror saken kom såpass langt i rettssystemet fordi kvinnen hadde juridisk bistand fra fagorganisasjonen LO, og dermed ikke sto i fare for å selv måtte betale saksomkostningene.

Fra 2020 fikk Diskrimineringsnemnda myndighet til å behandle klager om seksuell trakassering og avgjøre spørsmål om erstatning. Burdal mener dette gir ansatte et styrket vern.

– For arbeidstakere vil dette være en vesentlig billigere og enklere prosess, sammenliknet med en ordinær sak for domstolene, sier han.

Burdal tror saken i Høyesterett vil få betydning for videre rettspraksis.

– Nå vil det bli lettere for retten å definere en nedre grense for hva som ansees som seksuell trakassering. Det vil få betydning både for domstolene og denne diskrimineringsnemda, som vil se til Høyesterett når de håndterer sine saker, sier han.

Terskelen for å nå igjennom med saker om seksuell trakassering normalt sett har vært høy, sier juristen.

– Det kan være vanskelig å legge frem bevis, ofte blir det ord mot ord. Dessuten har det manglet klare retningslinjer for en nedre grense av seksuell trakassering, sier Burdal.

Bruker humor for å avreagere

Bjørkelo mener grensen for hva som er akseptabelt kan være vanskelig å definere.

– I enkelte arbeidsmiljøer brukes humor for å avreagere etter en intens dag på jobb. Det kan for eksempel være blant ansatte på sykehus, der døden står tett på hver dag. Eller blant ansatte i politiet, der kollegapraten ofte kan ha en litt røff sjargong. Ved å bruke humor kommer de seg gjennom ekstreme opplevelser sammen. Det kan være bra for det sosiale samholdet. Men det kan også virke ekskluderende og skadelig, fordi innholdet i vitsene ikke er ok, sier Bjørkelo.

Hva som er innenfor og utenfor det akseptable, påvirkes av utviklingen i samfunnet, sier hun.

– Hva som er greit å tulle med og ikke er dynamisk, det er ikke statisk.

Politidirektøren ba i fjor høst om en arbeidsmiljøundersøkelse, etter at en studie avdekket en sex-ukultur i politiet. I desember ble det dermed kjent at 904 ansatte i politiet hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet minst én gang de siste tolv månedene. Siden det har flere historier om drøy humor og en usunn maskulinitetskultur i politiet dukket opp i media.

– Jeg er ikke overrasket over at dette også foregår i politiet. Seksuell trakassering skjer i alle deler av arbeidslivet, sier Bjørkelo, som jobber som professor ved Politihøgskolen.

Få velger å varsle

Konsekvensene av å oppleve systematisk negativ atferd på arbeidsplassen slik som seksuell trakassering, kan i verste fall være svært belastende for den utsatte.

– Det kan gi symptomer på depresjon og post-traumatisk stresslidelse. Det kan også gjøre at den utsatte trekker seg tilbake og unngår å delta i sosiale arrangementer med jobben, i frykt for å havne i en slik situasjon igjen.

En norsk studie viser at kvinner som har opplevd seksuell trakassering har signifikant økt risiko for psykiske plager i etterkant av hendelsene.

Bjørkelo har nylig gitt ut den forskningsbaserte boka Varsling i arbeidslivet (Cappelen Damm Akademisk), sammen med advokat Birthe M. Eriksen.

– Veldig få nordmenn oppgir at de ser kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, som for eksempel finansiell kriminalitet, miljøforurensing eller trakassering. Av de få som er vitne til noe slikt, er det bare rundt halvparten som sier ifra, sier Bjørkelo og fortsetter:

– I media fremstår det som alle løper rundt og varsler hele tiden. Men forskningen tyder altså på at dette ikke er tilfelle.

– Hvorfor er det slik, tror du?

– De tenker kanskje at noen andre varsler. Eller så tror de ikke saken vil bli gjort noe med, selv om de sier ifra. Folk er også redde for å bli straffet for å ta opp saken, sier Bjørkelo.

– Et felles ansvar

Burdal sier alle arbeidsplasser bør ha en klar rutine for forebygging og håndtering av seksuell trakassering.

– Loven pålegger alle virksomheter å ha skriftlige varslingsrutiner. Her bør det være tydelig hvordan varsling gjøres og hvordan dette skal mottas og håndteres på arbeidsplassen. Det er også viktig å skape forståelse for hva som utgjør seksuell trakassering og ha en policy på at dette er uakseptabelt, sier han.

Arbeidsgivere og ledere plikter til å undersøke saken dersom noen varsler, opplyser Burdal.

Det er mulig å bruke organisasjonspsykologer og bedriftshelsetjenester for å forebygge. Burdal foreslår også praktiske øvelser.

– Simuler en tenkt varslingssak og hvordan denne vil bli løst. Det vil være som en slags sikkerhetskjekk for ledelsen, en form for brannøvelse for virksomheten for å avklare om man har en form for plan, sier han.

Brita Bjørkelo oppfordrer dem som opplever seksuell trakassering om å si ifra.

– Bruk de formelle representantene for ansatte. Det kan være tillitsvalgte eller et verneombud. Norsk arbeidsliv har på papiret et veldig godt arbeidsvern. Snakk med noen som er i stand til å gjøre noe med saken.

Det er ikke nødvendigvis rutinene som mangler, mener hun.

– Vi har veldig ofte gode rutiner og et godt lovverk, men så er det å benytte dette i praksis. Det bør jobbes i det daglige med å skape et godt og trygt miljø på arbeidsplassen. Det holder ikke å sette opp seksuell trakassering som tema på årets HR-dag, uten å gjøre konkrete tiltak videre, sier hun.

Bjørkelo understreker at det ikke er enkeltansatte som har ansvaret for arbeidsmiljøet alene.

– Ansvaret for å sikre en forsvarlig arbeidsplass deles mellom de formelle representantene, ledelsen og hele kollegafelleskapet, avslutter hun.

Redaksjonen anbefaler

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

For Mari-Mette ble mat svaret på enhver følelse

  • Nyheter, Pluss

Anger – veien til selvinnsikt og vekst

  • Ytringer

Gutter er mer sårbare enn jenter allerede under svangerskapet

  • Nyheter, Pluss

Behandling av ME – på ville veier?

  • Ytringer

Hvorfor tror noen personer med psykose at de er Jesus?

  • Nyheter, Pluss

En ny barnelov må sette barna først

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025