– Årsdagen er en typisk anledning der følelsene du hadde den dagen kommer opp igjen. Det kan trigge redselen og angsten, sier Nille Lauvås til Nettavisen.
Hun jobbet som personalsjef i Kunnskapsdepartementet, og var selv i Y-blokka i Regjeringskvartalet under 22. juli.
I etterkant av terroren har hun skrevet boken Etter sjokket, sammen med psykolog Rolf M. B. Lindgren. Boken omhandler posttraumatisk stresslidelse (PTSD), en diagnose Lauvås selv har blitt diagnostisert med.
Psykologisk.no har tidligere publisert et utdrag fra denne boken.
I forbindelse med årsmarkeringen til terrorhendelsen, er det mange av de berørte som blir søvnløse, forteller hun videre til Nettavisen.
Mange opplever posttraumatisk stress
PTSD kan ramme mennesker som har vært involvert i, eller vært vitne til, en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser, opplyser helsenorge.no.
Vanlige kjennetegn er at man gjenopplever det traumatiske på nytt, og har tilbakevendende mareritt om hendelsen. Noen ønsker ikke å snakke om eller tenke på traumet, og forsøker å unngå personer eller steder som minner dem på det som skjedde.
– Traumereaksjoner er ofte søvnløshet, veldig store problemer med å sovne, lett for å våkne, dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker. Banale ting kan utløse klassiske angstsymptomer, som synsinntrykk og lyder, sier Lauvås.
Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet eller konsentrasjonsvansker.
Etter hennes egen traumeopplevelse tenkte ikke Lauvås at hun var syk. I stedet konkluderte hun med at hun bare hadde sluttet å sove.
Men hun ble dårligere og dårligere, og til slutt ble hun sykmeldt.
– Mange av dem som sliter etter 22. juli opplever nok at de ikke har fått den hjelpen de trenger. Tilsynelatende kan det gå bra noen år, så kan ting som familieproblemer eller ulykker, bringe dette fram igjen og du blir plutselig veldig mye dårligere. Det er vanlig at man selv og de nærmeste ikke forstår hva som er galt. Dessverre er rusproblemer ofte en inngang til å oppdage hva man sliter med, sier Lauvås.
Alkoholbruk blant etterlatte
Også familiemedlemmene til terrorofrene har slitt i kjølvann av 22. juli.
I en studie publisert i 2019, i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist, fant forskerne at bruken av alkohol for å mestre sorg og søvnvansker, var forbundet med vedvarende høye sorgskårer blant de etterlatte.
– Intensiteten av sorgsymptomene forble høye over tid hos etterlatte som oppga å bruke alkohol på denne måten. De øvrige deltakerne opplevde derimot en nedgang i sorgskårer over tid, sier Hilde Aarrestad Bekkeheien til Psykologisk.no.
I studien oppga én av fire at de benyttet alkohol for å dempe sorg og savn, eller for å sovne.
– Hvis alkoholbruk som mestringsstrategi gir økt risiko for å utvikle forlenget sorg, blir det viktig å fange dette opp tidlig. Alkoholbruk kan utgjøre en av flere uhensiktsmessige mestringsstrategier for å unnslippe og nedregulere emosjonell smerte. Mange vil ha nytte av hjelp til å håndtere og møte dette ubehaget på en annen måte, slik at man ikke blir stående fast i sorgen og smerten, sier Bekkeheien videre.
Å se mange nyheter forsterker traumereaksjonene
Vanlige reaksjoner hos etterlatte etter unaturlige dødsfall er en kombinasjon av komplisert sorg og traumereaksjoner, skriver Kari Dyregrov og Pål Kristensen i Scandinavian Psychologist.
I en studie fant forskerne at foreldre som utsatte seg for mye mediedekning i etterkant av 22. juli-terroren, fikk mer alvorlige traumereaksjoner.
Det kan være fordi det blir vanskeligere å bearbeide rystende hendelser når man stadig får nye detaljer.
– Vi anbefaler at mennesker utsatt for traumer skjermer seg fra mediedekningen som kan følge etter hendelser som 22. juli. Dette er også helt i tråd med tidligere forskning, sier Reidar Nævdal til Psykologisk.no i forbindelse med studien.
Komplisert sorg avtar over tid
På den andre siden fant Dyregrov og kolleger at det store flertallet av etterlatte foreldre var fornøyde med oppfølgingen de fikk etter 22. juli.
En longitudinal studie, publisert i Scandinavian Psychologist i 2017, fant at den kompliserte sorgen avtok over tid.
Komplisert sorg, eller forlenget sorg, er en sorgreaksjon knyttet til tap av en kjær person der sorgen er mer intens og varer lenger enn vanlige sorgreaksjoner.
Et overraskende funn var at sosial støtte ikke så ut til å ha noen beskyttende effekt mot symptomene på komplisert sorg.
– Det er ikke nødvendigvis faktisk sosial støtte etter hendelsen som er viktig, men snarere opplevelsen av at støtten kan være der hvis den trengs. Fordi sosial støtte utveksles i samspillet mellom sørgende og deres nettverk må vi forskere nok i større grad undersøke sosiale prosesser for å forstå hvor vellykket slik støtte blir, sier Kari Dyregrov til Psykologisk.no.
Tallene fra studien viste riktignok at mange også forble i sorgen.