• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Var i Y-blokka under 22. juli-terroren – sluttet å sove etterpå

«Jeg er ikke syk, har bare sluttet å sove», tenkte Nille Lauvås etter 22. juli-terroren. Men hun ble stadig dårligere, og måtte til slutt sykmelde seg, skriver Nettavisen.

22. JULI: Mange av terrorofrene etter 22. juli har opplevd posttraumatisk stress. Flere etterlatte til de drepte har også slitt med komplisert sorg, viser studier. Foto: Astrid Westvang, Flickr

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 22.07.20  Publisert: 22.07.20

– Årsdagen er en typisk anledning der følelsene du hadde den dagen kommer opp igjen. Det kan trigge redselen og angsten, sier Nille Lauvås til Nettavisen.

Hun jobbet som personalsjef i Kunnskapsdepartementet, og var selv i Y-blokka i Regjeringskvartalet under 22. juli.

I etterkant av terroren har hun skrevet boken Etter sjokket, sammen med psykolog Rolf M. B. Lindgren. Boken omhandler posttraumatisk stresslidelse (PTSD), en diagnose Lauvås selv har blitt diagnostisert med.

Psykologisk.no har tidligere publisert et utdrag fra denne boken.

I forbindelse med årsmarkeringen til terrorhendelsen, er det mange av de berørte som blir søvnløse, forteller hun videre til Nettavisen.

Mange opplever posttraumatisk stress

PTSD kan ramme mennesker som har vært involvert i, eller vært vitne til, en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser, opplyser helsenorge.no.

Vanlige kjennetegn er at man gjenopplever det traumatiske på nytt, og har tilbakevendende mareritt om hendelsen. Noen ønsker ikke å snakke om eller tenke på traumet, og forsøker å unngå personer eller steder som minner dem på det som skjedde.

– Traumereaksjoner er ofte søvnløshet, veldig store problemer med å sovne, lett for å våkne, dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker. Banale ting kan utløse klassiske angstsymptomer, som synsinntrykk og lyder, sier Lauvås.

Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet eller konsentrasjonsvansker.

Etter hennes egen traumeopplevelse tenkte ikke Lauvås at hun var syk. I stedet konkluderte hun med at hun bare hadde sluttet å sove.

Men hun ble dårligere og dårligere, og til slutt ble hun sykmeldt.

– Mange av dem som sliter etter 22. juli opplever nok at de ikke har fått den hjelpen de trenger. Tilsynelatende kan det gå bra noen år, så kan ting som familieproblemer eller ulykker, bringe dette fram igjen og du blir plutselig veldig mye dårligere. Det er vanlig at man selv og de nærmeste ikke forstår hva som er galt. Dessverre er rusproblemer ofte en inngang til å oppdage hva man sliter med, sier Lauvås.

Alkoholbruk blant etterlatte

Også familiemedlemmene til terrorofrene har slitt i kjølvann av 22. juli.

I en studie publisert i 2019, i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist, fant forskerne at bruken av alkohol for å mestre sorg og søvnvansker, var forbundet med vedvarende høye sorgskårer blant de etterlatte.

– Intensiteten av sorgsymptomene forble høye over tid hos etterlatte som oppga å bruke alkohol på denne måten. De øvrige deltakerne opplevde derimot en nedgang i sorgskårer over tid, sier Hilde Aarrestad Bekkeheien til Psykologisk.no.

I studien oppga én av fire at de benyttet alkohol for å dempe sorg og savn, eller for å sovne.

– Hvis alkoholbruk som mestringsstrategi gir økt risiko for å utvikle forlenget sorg, blir det viktig å fange dette opp tidlig. Alkoholbruk kan utgjøre en av flere uhensiktsmessige mestringsstrategier for å unnslippe og nedregulere emosjonell smerte. Mange vil ha nytte av hjelp til å håndtere og møte dette ubehaget på en annen måte, slik at man ikke blir stående fast i sorgen og smerten, sier Bekkeheien videre.

Å se mange nyheter forsterker traumereaksjonene

Vanlige reaksjoner hos etterlatte etter unaturlige dødsfall er en kombinasjon av komplisert sorg og traumereaksjoner, skriver Kari Dyregrov og Pål Kristensen i Scandinavian Psychologist.

I en studie fant forskerne at foreldre som utsatte seg for mye mediedekning i etterkant av 22. juli-terroren, fikk mer alvorlige traumereaksjoner.

Det kan være fordi det blir vanskeligere å bearbeide rystende hendelser når man stadig får nye detaljer.

– Vi anbefaler at mennesker utsatt for traumer skjermer seg fra mediedekningen som kan følge etter hendelser som 22. juli. Dette er også helt i tråd med tidligere forskning, sier Reidar Nævdal til Psykologisk.no i forbindelse med studien.

Komplisert sorg avtar over tid

På den andre siden fant Dyregrov og kolleger at det store flertallet av etterlatte foreldre var fornøyde med oppfølgingen de fikk etter 22. juli.

En longitudinal studie, publisert i Scandinavian Psychologist i 2017, fant at den kompliserte sorgen avtok over tid.

Komplisert sorg, eller forlenget sorg, er en sorgreaksjon knyttet til tap av en kjær person der sorgen er mer intens og varer lenger enn vanlige sorgreaksjoner.

Et overraskende funn var at sosial støtte ikke så ut til å ha noen beskyttende effekt mot symptomene på komplisert sorg.

– Det er ikke nødvendigvis faktisk sosial støtte etter hendelsen som er viktig, men snarere opplevelsen av at støtten kan være der hvis den trengs. Fordi sosial støtte utveksles i samspillet mellom sørgende og deres nettverk må vi forskere nok i større grad undersøke sosiale prosesser for å forstå hvor vellykket slik støtte blir, sier Kari Dyregrov til Psykologisk.no.

Tallene fra studien viste riktignok at mange også forble i sorgen.

Siste saker

Holdninger basert på følelser er overraskende stabile

  • Nyheter, Pluss

Likes på sosiale medier preger folks forhold til egne minner

  • Nyheter, Pluss

Skuffet over vraket rusreform

  • Nyheter, Pluss

Hva snakker vi egentlig om, når vi snakker om kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori?

  • Nyheter

Suksesslivets skyggeside

  • Pia og psyken, Podkaster

Unge voksne opplever mest psykiske plager under pandemien

  • Sakset

Utøya ti år etter terroren: – Hvordan skaper vi noe meningsfylt ut av det meningsløse?

  • Nye bøker, Pluss

Husarbeid kan styrke hjernens helse

  • Nyheter, Pluss

Psykologforeningen med bønn til Arbeiderpartiet: – Avslutt 50 år med ineffektiv og belastende ruspolitikk

  • Sakset

Bør vi snakke mindre om smerte?

  • Nyheter, Pluss

Tenk mer på hva du får, enn hva du taper

  • Bokutdrag

Flere med tidlig demens opplever tap av glede

  • Pluss, Ukas forskning

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

            De første tegnene på at du er utbrent

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Hvordan lever vi et godt liv selv med stadige drypp av livssorg?


                          Redaksjonen anbefaler

                          Mirakla si tid er ikkje over

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Et vakrere sinn?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          La oss teste en hypotese om sjalusi

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Onkel Skrues store bekymring

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Statistisk svakhet er en utfordring i forskning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Symptom­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva virker?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Gjeld øker risikoen for psykiske helseplager – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Hva om pasienten ikke snakker sant?

                          • Psykobabbel

                          Monologiske mennesker

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Dei uskuldige ytringane

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Kan vi forutsi om kjærligheten vil vare?

                          • Månedens klassiker

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021