• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Traumatiserte bør skjerme seg fra media

Foreldre som utsatte seg for mye av mediedekningen i etterkant av 22. juli, har fått mer alvorlige traumereaksjoner, ifølge en ny studie.

MEDIAEKSPONERING: Etterlatte Utøya-foreldre som så mye nyheter etter 22. juli, ble senere mer plaget av post-traumatisk stress, ifølge en ny studie utført av psykolog Reidar Nærdal og medarbeidere. Illustrasjonsfoto: J. Sibiga / Flickr.

Simen Fjellstad Holm

Sist oppdatert: 20.03.16  Publisert: 20.03.16

Hva fylte du timene, dagene og ukene med etter 22. juli 2011? Mest sannsynlig nyheter via ulike plattformer: nettaviser, TV eller radio. Det er lett å forstå at vi hadde et stort behov for å vite så mye som mulig i kjølvannet av et terrorangrep – og media gjorde sitt for å etterkomme etterspørselen etter informasjon.

Men hvordan påvirket den ekstreme mediedekningen de pårørende? Dette er spørsmålet Bergen-psykologen Reidar Nævdal og kolleger ved Universitetet i Bergen og Senter for Krisepsykologi har utforsket i en studie som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist.

Traumer kan skape usammenhengende minner

I løpet av livet vil de fleste av oss oppleve en hendelse som er så rystende at den vil kunne klassifiseres som et traume. Mennesker bearbeider tragedier på forskjellige måter og i ulik grad, og noen vil lide verre enn andre.

FORSKERE: Halvor Wennesdal Gravdal, Reidar Nævdal, Kari Dyregrov og John Christian Laberg står bak den nye studien.

De lærde strides fortsatt over hvem som er mest utsatt for posttraumatiske problemer, og klarer ennå ikke å forklare på en god måte hvem som er i risikosonen. De fleste enes imidlertid om at voldsomme opplevelser kan være så overveldende at de lagres på ufullstendig vis i hukommelsen. Dette kan føre til usammenhengende minner om hendelsen, og forhindre bearbeiding på en god måte. Denne forklaringen er blitt kjent som den kognitive forklaringen på traumelidelser, og er den mest innflytelsesrike teorien i dag.
Media-eksponeringen økte traumene

Dette synet på traumer har påvirket hvordan vi tenker om forebygging av posttraumatisk problematikk. Det anbefales ro, trygge omgivelser, omsorg og samtaler om fakta fremfor emosjoner, i tillegg til å rett og slett tenke på noe annet, som for eksempel dataspill eller musikk. Disse anbefalingene kan være vanskelige å følge i informasjonsteknologiens tidsalder.

To grupper foreldre deltok i spørreundersøkelsen som i dag omtales i Scandinavian Psychologist. 86 var etterlatte foreldre som hadde mistet et barn på Utøya. I tillegg deltok en kontrollgruppe bestående av 66 foreldre som ikke hadde mistet familie i terrorangrepet.

De deltakende foreldrene skjermet seg i ulik grad fra mediaeksponeringen etter terrorangrepet:

  • Etterlatte Utøya-foreldre som meldte at de så mye nyheter etter 22. juli, hadde større grad av post-traumatiske stressreaksjoner, ifølge den nye studien til Reidar Nævdal og medarbeidere.
  • Grad av eksponering for nyheter hadde derimot ikke sammenheng med stressreaksjoner hos resten av befolkningen, i motsetning til liknende forskning fra andre land.

Hvorfor utsatte mange etterlatte foreldre seg for detaljerte gjenfortellingen av hendelsene gang på gang? Nævdal tror det skyldes mangel på informasjon fra offisielt hold:

– For mange av foreldrene var mediedekningen den beste kilden til informasjon om barnet deres. Veldig mange måtte vente lenge før de fikk vite noe konkret, sier Bergen-psykologen.

Vanskelig å skjerme seg helt

Funnene til Nævdal og kollegene er i tråd med anbefalingen om at vi til en viss grad bør skjerme oss fra omverdenen etter traumatiske opplevelser. Det er lett å forestille seg at vi gjør det enda vanskeligere å bearbeide rystende opplevelser når vi hele tiden får nye detaljer servert:

– Vi anbefaler at mennesker utsatt for traumer skjermer seg fra mediedekningen som kan følge etter hendelser som 22. juli. Dette er også helt i tråd med tidligere forskning, sier Nærdal.

Men jobben med å skjerme seg er ikke lett:

– Selv om Senter for Krisepsykologi ga dette rådet til de etterlatte kort tid etter 22. juli, har data fra de etterlatte vist at det er svært mye det ikke er mulig å skjerme seg fra, blant annet på grunn av form, innhold og intensitet rundt medias rapporteringer. Med utgangspunkt i dette kan det være ønskelig at pressen selv er bevisste på, og kanskje i større grad vurderer hvordan de ønsker å opptre, avslutter Reidar Nævdal.

Artikkelen «Should the population limit its exposure to media coverage after a terrorist attack?» finner du gratis tilgjengelig i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Eksistensiell helse er blitt et nøkkelbegrep under pandemien

  • Ytringer

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Vi blir forført av tal og gripande forteljingar

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Frihetens psykologi

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Rasisme er ikke en del av vår natur

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Tre grunner til å se bort fra «impact factor» når vi vurderer kvaliteten på forskning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Gjøken og hva den kan lære oss om sex

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Var det vold?

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Vi slipper ikke unna følelser

                          • Psykobabbel

                          Kast månedskortet til bekymringsbussen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Valgets kval

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Vil du holde det du lover?

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Slemme gutter

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Vi kan forebygge depresjon ved å forebygge barnemishandling

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Simen Fjellstad Holm

                          Simen Fjellstad Holm er psykolog og jobber i psykisk helsevern for barn og unge. Han er også journalist og skribent.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021