Opplevelsen av ensomhet, definert som en subjektiv følelse av sosial isolasjon og mangel på sosiale relasjoner, er en betydelig faktor i menneskelig tilværelse.
Sosial tilhørighet er grunnleggende for vår overlevelse, på lik linje med behov som sult og tørst (Baumeister & Leary, 1995). Følelsen av ensomhet oppstår når man opplever en mangel på enten det ønskede antallet eller kvaliteten på ens sosiale relasjoner (Peplau & Perlman, 1982).
Det sentrale begrepet i denne definisjonen er opplevelse, noe som betyr at enkeltpersoner kan leve isolerte liv og likevel ikke føle seg ensomme, mens andre kan ha mange sosiale relasjoner og likevel oppleve ensomhet.
For selv om personer som har lite kontakt med andre, ofte melder om å føle seg ensomme, viser sosial isolasjon og ensomhet bare en svak sammenheng. Dette betyr at denne subjektive tilstanden kan være relativt uavhengig av den objektive virkeligheten (Danvers mfl., 2023).
Ny studie fra Arizona
Den amerikanske sosialpsykologen Alexander Danvers og kollegaene (2023) har gjennomført den første storskala-studien som sammenligner ensomhet med en objektiv måling av sosial isolasjon, det vil si andelen av tiden en person tilbringer alene.
Deres undersøkelser omfatter mange års forskning som inneholder håndkoding av tusenvis av lydfiler samlet inn under enkeltpersoners daglige liv, som kan gi en unik innsikt i sammenhengen mellom ensomhet og isolasjon.
Spørsmålene de stiller er: Hvordan påvirker isolasjon og ensomhet hverandre, og hvilke grupper opplever en sterkere sammenheng? Er det noen som er mer tilbøyelige til å føle seg ensomme når de tilbringer mer tid alene?
I bunn og grunn handler dette siste spørsmålet om sammenhengen mellom objektive og subjektive sosiale opplevelser blant ulike grupper. Er opplevelsen av objektiv sosial isolasjon knyttet til økt ensomhet for både menn og kvinner, yngre og eldre voksne, gifte eller separerte/skilte?
Samlet tilbrakte studiedeltakerne 66 prosent av tiden sin alene, og de som var alene i over 75 prosent av tiden, var de som opplevde mest ensomhet (Rajalakshmi, 2023).
Ved å analysere resultatene fra hele deltakergruppen, ble det funnet kun en 3 prosent overlapp mellom alenetid og ensomhet. Resultatene fra deres undersøkelser viste at samspillet mellom alder og sivilstatus var den beste prediktoren for sosial isolasjon. Kvinner tilbrakte noe mindre tid alene enn menn, men en gjennomgående faktor som kommer frem i disse ensomhetsstudiene, er alderen.
For yngre mennesker hadde tid tilbrakt alene liten innvirkning på ensomhetsfølelsen, mens det for eldre var en tydelig sammenheng mellom ensomhet og isolasjon. Mens å være singel ikke var sterkt knyttet til ensomhet eller sosial isolasjon blant yngre personer, var det motsatte tilfelle blant eldre. For eldre mennesker var det en økende tendens til sosial isolasjon og ensomhet blant de som var single.
Behovene er forskjellige
En måte å tolke funnene til Danvers og kollegaene (2023) på, er at yngre og eldre har ulike motiver for sosial interaksjon. Eldre voksne fokuserer ofte på å vedlikeholde og forsterke sine mest meningsfulle forhold, samtidig som de nedprioriterer svakere bånd. Dette antyder at deres sosiale interaksjoner i større grad er rettet mot meningsfulle relasjoner.
Dette samsvarer med tidligere forskning, som viste at alder er knyttet til økt motivasjon for å søke emosjonell mening i livet, samtidig som motivasjonen for å utforske nye horisonter avtar. Disse endringene fører til aldersforskjeller i valg av sosiale situasjoner, fordi når folk innser at de gradvis nærmer seg livets slutt, prioriterer de i større grad opplevelsen av meningsfulle sosiale bånd og mindre å utvide sine synskretser (Carstensen mfl., 2003).
På den annen side sosialiserer yngre voksne av ulike årsaker, noe som resulterer i en blanding av mer eller mindre meningsfulle interaksjoner. Dermed kan tiden tilbrakt med andre, i motsetning til tid tilbrakt alene, være mindre sterkt knyttet til opplevelsen av meningsfylt kontakt, og dermed mindre indikativ for deres følelse av ensomhet.
Matthias Mehl, en av forskerne bak studien, bemerker at hos yngre mennesker er alenetid og ensomhet to atskilte fenomener. De kan føle seg ensomme i et selskap, eller de kan ikke føle seg ensomme når de er alene.
Opplevelsen av begrenset og ubegrenset tid
Samtidig påpeker den amerikanske journalisten og forfatteren Jessica Grose (2022) at å være alene i dag ikke nødvendigvis betyr at du ikke er i kontakt med venner.
Yngre personer tilbringer mindre tid med venner personlig fordi de får noe av støtten de trenger gjennom virtuell tilkobling. Mens man ser på en serie, sender man tekstmeldinger og sammenligner notater fra dagen. Yngre generasjoner lever i en verden der online- og offline-kommunikasjon er koblet sammen, noe som har visket ut gapet mellom den virtuelle og den virkelige verdenen.
For yngre mennesker kan opplevelsen av å ha ubegrenset tid til å danne nye romantiske forhold og vennskap, føre til en bevisst beslutning om å tilbringe tid alene og forfølge andre mål. Det er også mulig at å være singel oppfattes som mer akseptabelt eller normalt blant unge sammenlignet med senere stadier i livet, noe som fører til ulike oppfatninger av singelstatusen.
Imidlertid øker sosial isolasjon og ensomhet for de som forblir single senere i livet. Dette kan skyldes vanskelighetene med å etablere nye forhold når man blir eldre, muligens fordi jevnaldrende i større grad bruker tiden sin på familieforpliktelser.
Disse funnene indikerer behovet for å ta hensyn til både alder og sivilstatus når man studerer forbindelsen mellom sosial isolasjon og ensomhet.
Kilder
Baumeister, R. F., & Leary, M. R. (1995). The need to belong: Desire for interpersonal attachments as a fundamental human motivation. Psychological Bulletin, 117(3), 497–529. doi:10.1037/0033-2909.117.3.497
Carstensen, L. L., Fung, H. H. & Charles, S. T. (2003). Socioemotional Selectivity Theory and the regulation of emotion in the second half of life. Motivation and Emotion, 27, 103–123. doi 10.1023/A:1024569803230
Danvers, A. F., Efinger, L. D., Mehl, M. R., Helm, P. J., Raison, C. L., Polsinelli, A. J., Moseley, S. A. & Sbarra, D. A. (2023). Loneliness and time alone in everyday life: A descriptive-exploratory study of subjective and objective social isolation. Journal of Research in Personality, 107, 104426. doi:10.1016/j.jrp.2023.104426
Grose, J. (3. desember 2022). We’re spending more time alone. Maybe it’s because we’re exhausted. New York Times.
Peplau L. A., Perlman D. (1982). Loneliness: A sourcebook of current theory, research and therapy. New York: Wiley Interscience.
Rajalakshmi, N. (31. oktober 2023). Researchers examine the relationship between loneliness and being alone. University Communications, The University of Arizona. News.arizona.edu.