• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk

En av fire etterlatte etter Utøya-terroren har brukt alkohol for å mestre sorg

Bruk av alkohol for å mestre sorg er forbundet med vedvarende høye sorgskårer blant de etterlatte etter Utøya-terroren, ifølge en ny studie.

MESTRING AV SORG: Sorgsymptomer forble høye over tid hos etterlatte som oppga at de brukte alkohol for å mestre sorgen og søvnvanskene sine, sier Hilde Aarrestad Bekkeheien og Rakel Reigstad.

Vera Thorvarsdottir

Sist oppdatert: 20.12.19  Publisert: 20.12.19

Terrorhandlingene den 22. juli 2011 var en nasjonal tragedie som har påvirket hele det norske samfunnet. På Utøya ble 69 mennesker drept, og 208 personer mistet sitt barn, sin bror eller søster.

Å få en akutt sorgreaksjon er normalt når man mister noen man er glad i. Hvor lenge og hvordan man sørger, er individuelt. De fleste etterlatte klarer seg fint etter en periode, men for noen kan reaksjonene fortsette over lang tid. Sorgen kan bli så intens og varig at man får store vansker med å mestre hverdagen etter tapet.

– Sorg er en naturlig del av menneskers liv og ikke noe vi ønsker å sykeliggjøre. Det finnes ikke ett universelt, «normalt» sorgforløp, men for de fleste vil sorgen og savnet avta med tiden, og etterhvert klarer man å fungere i hverdagen igjen, sier Hilde Aarrestad Bekkeheien og Rakel Drønen Reigstad, to nyutdannede psykologer fra Universitetet i Bergen.

De forklarer at det kan være utfordrende hvis sorgen blir forlenget.

– Ved forlenget sorg er det som om sorgforløpet har stanset opp. Sorgen og savnet er tilnærmet like intenst over tid, og man klarer ikke å komme ordentlig i gang med livet igjen. Dette er svært vondt og belastende og medfører ofte et stort funksjonstap. Det kan da være snakk om en psykisk lidelse, og man kan ha behov for psykologisk hjelp.

Alkohol som mestringsstrategi

I en ny vitenskapelig artikkel i Scandinavian Psychologist har Bekkeheien, Reigstad og kolleger fra Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen og fra Høgskulen på Vestlandet studert sammenhengen mellom alkoholbruk og forlenget sorg blant etterlatte foreldre og søsken etter Utøya-terroren. De har sett nærmere på hvilken rolle alkoholbruk kan spille i sorgprosessen og om den eventuelt kan forstyrre eller forlenge den.

Et hovedfunn i den nye artikkelen er at bruk av alkohol for å mestre sorg og søvnvansker, er forbundet med vedvarende høye sorgskårer blant de etterlatte.

– Intensiteten av sorgsymptomene forble høye over tid hos etterlatte som oppga å bruke alkohol på denne måten. De øvrige deltakerne opplevde derimot en nedgang i sorgskårer over tid, sier Hilde Aarrestad Bekkeheien.

Studien er en del av prosjektet «Etterlatte etter Utøya-terroren 22. juli 2011», som er gjennomført ved Senter for krisepsykologi i perioden 2013–2016. Målet er å styrke kunnskapen om etterlattes situasjon og hva som påvirker sorgreaksjoner, slik at man utvikle et bedre hjelpetilbud i fremtiden.

Helsepersonell bør spørre om alkoholbruk

Mange forbinder alkohol med hygge, sosialt samvær eller avslapning – noe som påvirker humøret vårt i positiv retning. Men det er også vanlig å bruke alkohol som en mestringsstrategi for å håndtere vanskelige tanker og følelser.

Bekkeheien og Reigstad anbefaler derfor at helsearbeidere spør om alkoholbruk hos personer som har det vanskelig.

– Hvis alkoholbruk som mestringsstrategi gir økt risiko for å utvikle forlenget sorg, blir det viktig å fange dette opp tidlig. Alkoholbruk kan utgjøre en av flere uhensiktsmessige mestringsstrategier for å unnslippe og nedregulere emosjonell smerte. Mange vil ha nytte av hjelp til å håndtere og møte dette ubehaget på en annen måte, slik at man ikke blir stående fast i sorgen og smerten.

Ønsker mer forskning om alkoholbruk blant sørgende

Sammenhengen mellom alkoholbruk og sorg er det forsket lite på, og det er behov for mer kunnskap på området.

– Ettersom dette er en korrelasjonsstudie, kan vi ikke trekke slutninger om årsak og virkning. Det kan være at alkohol brukt som mestringsstrategi har en skadelig effekt på sorgforløpet, eller at personer som har utviklet forlenget sorg, drikker alkohol for å håndtere symptomene. Det kan også ligge felles sårbarhetsfaktorer til grunn for utvikling av forlenget sorg og bruk av alkohol som mestringsstrategi. Årsakssammenhengen bør utforskes i longitudinelle studier der sorg og alkoholbruk kartlegges gjennom hele sorgforløpet, avslutter Rakel Drønen Reigstad.

Den vitenskapelige artikkelen «Sammenhengen mellom alkoholbruk og forlenget sorg hos nære etterlatte etter terrorangrepet på Utøya i 2011» finner du gratis tilgjengelig i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Tre myte­omspunnede psykologiske begreper som har hentet sitt navn fra litteraturens verden

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sprer du giftig positivitet? Fire spørsmål kan avsløre deg

  • Nyheter, Pluss

Folk ble mer kreative under pandemien

  • Nyheter, Pluss

Hvor livlig fantasi har du? Det kan pupillene dine avsløre

  • Nyheter, Pluss

En religiøs oppdragelse styrker barns tro på mirakler

  • Nyheter, Pluss

Ny folkehelse­kampanje for psykisk helse

  • Nyheter

Folk høye på narsissisme følger sjeldnere pandemirestriksjoner

  • Nyheter, Pluss

Blåbær kan forebygge demens, hevder studie

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Stolthet og fordom – mitt møte med ME

  • Ytringer

Ny rapport viser «betydelige utfordringer for funksjonshemmedes ytringsfrihet i Norge»

  • Nyheter

Forskere har gransket den psykopatiske hjernen

  • Nyheter, Pluss

Dette er forskjellen på gutter og jenter på sosiale medier

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

            De tre søylene for god psykisk helse

              Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                    Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                      Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                        – Psykisk vold dreper kjærlighet

                          Hva skal til for å komme over et traume?

                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                              Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Bør vi snu om på undervisningen?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Uhåndterlig gjeld øker risiko for selvmord – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Rasisme er ikke en del av vår natur

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Angsten er en djevelsnare!

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Dårlig lytting finnes overalt, og det er en av hovedårsakene til at det går i stå mellom mennesker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Erting – det sjette kjærleiksspråket?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Hvorfor så mange menn drømmer om yngre kvinner

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Seksualopplysningen må bli mer psykologisk orientert

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Har klassisk litteratur fortsatt relevans i psykologien?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Familien som depresjons­forebyggende arena

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Mindfulness i en kopp te

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      En demonstrasjon av Bayes’ læresetning

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Vera Thorvarsdottir

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022