• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

En av fire etterlatte etter Utøya-terroren har brukt alkohol for å mestre sorg

Bruk av alkohol for å mestre sorg er forbundet med vedvarende høye sorgskårer blant de etterlatte etter Utøya-terroren, ifølge en ny studie.

MESTRING AV SORG: Sorgsymptomer forble høye over tid hos etterlatte som oppga at de brukte alkohol for å mestre sorgen og søvnvanskene sine, sier Hilde Aarrestad Bekkeheien og Rakel Reigstad.

Vera Thorvarsdottir

Sist oppdatert: 20.12.19  Publisert: 20.12.19

Terrorhandlingene den 22. juli 2011 var en nasjonal tragedie som har påvirket hele det norske samfunnet. På Utøya ble 69 mennesker drept, og 208 personer mistet sitt barn, sin bror eller søster.

Å få en akutt sorgreaksjon er normalt når man mister noen man er glad i. Hvor lenge og hvordan man sørger, er individuelt. De fleste etterlatte klarer seg fint etter en periode, men for noen kan reaksjonene fortsette over lang tid. Sorgen kan bli så intens og varig at man får store vansker med å mestre hverdagen etter tapet.

– Sorg er en naturlig del av menneskers liv og ikke noe vi ønsker å sykeliggjøre. Det finnes ikke ett universelt, «normalt» sorgforløp, men for de fleste vil sorgen og savnet avta med tiden, og etterhvert klarer man å fungere i hverdagen igjen, sier Hilde Aarrestad Bekkeheien og Rakel Drønen Reigstad, to nyutdannede psykologer fra Universitetet i Bergen.

De forklarer at det kan være utfordrende hvis sorgen blir forlenget.

– Ved forlenget sorg er det som om sorgforløpet har stanset opp. Sorgen og savnet er tilnærmet like intenst over tid, og man klarer ikke å komme ordentlig i gang med livet igjen. Dette er svært vondt og belastende og medfører ofte et stort funksjonstap. Det kan da være snakk om en psykisk lidelse, og man kan ha behov for psykologisk hjelp.

Alkohol som mestringsstrategi

I en ny vitenskapelig artikkel i Scandinavian Psychologist har Bekkeheien, Reigstad og kolleger fra Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen og fra Høgskulen på Vestlandet studert sammenhengen mellom alkoholbruk og forlenget sorg blant etterlatte foreldre og søsken etter Utøya-terroren. De har sett nærmere på hvilken rolle alkoholbruk kan spille i sorgprosessen og om den eventuelt kan forstyrre eller forlenge den.

Et hovedfunn i den nye artikkelen er at bruk av alkohol for å mestre sorg og søvnvansker, er forbundet med vedvarende høye sorgskårer blant de etterlatte.

– Intensiteten av sorgsymptomene forble høye over tid hos etterlatte som oppga å bruke alkohol på denne måten. De øvrige deltakerne opplevde derimot en nedgang i sorgskårer over tid, sier Hilde Aarrestad Bekkeheien.

Studien er en del av prosjektet «Etterlatte etter Utøya-terroren 22. juli 2011», som er gjennomført ved Senter for krisepsykologi i perioden 2013–2016. Målet er å styrke kunnskapen om etterlattes situasjon og hva som påvirker sorgreaksjoner, slik at man utvikle et bedre hjelpetilbud i fremtiden.

Helsepersonell bør spørre om alkoholbruk

Mange forbinder alkohol med hygge, sosialt samvær eller avslapning – noe som påvirker humøret vårt i positiv retning. Men det er også vanlig å bruke alkohol som en mestringsstrategi for å håndtere vanskelige tanker og følelser.

Bekkeheien og Reigstad anbefaler derfor at helsearbeidere spør om alkoholbruk hos personer som har det vanskelig.

– Hvis alkoholbruk som mestringsstrategi gir økt risiko for å utvikle forlenget sorg, blir det viktig å fange dette opp tidlig. Alkoholbruk kan utgjøre en av flere uhensiktsmessige mestringsstrategier for å unnslippe og nedregulere emosjonell smerte. Mange vil ha nytte av hjelp til å håndtere og møte dette ubehaget på en annen måte, slik at man ikke blir stående fast i sorgen og smerten.

Ønsker mer forskning om alkoholbruk blant sørgende

Sammenhengen mellom alkoholbruk og sorg er det forsket lite på, og det er behov for mer kunnskap på området.

– Ettersom dette er en korrelasjonsstudie, kan vi ikke trekke slutninger om årsak og virkning. Det kan være at alkohol brukt som mestringsstrategi har en skadelig effekt på sorgforløpet, eller at personer som har utviklet forlenget sorg, drikker alkohol for å håndtere symptomene. Det kan også ligge felles sårbarhetsfaktorer til grunn for utvikling av forlenget sorg og bruk av alkohol som mestringsstrategi. Årsakssammenhengen bør utforskes i longitudinelle studier der sorg og alkoholbruk kartlegges gjennom hele sorgforløpet, avslutter Rakel Drønen Reigstad.

Den vitenskapelige artikkelen «Sammenhengen mellom alkoholbruk og forlenget sorg hos nære etterlatte etter terrorangrepet på Utøya i 2011» finner du gratis tilgjengelig i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Alt vi mistet i 2020

  • Organisasjonspsykologi, Ytringer

Slik forstyrrer anoreksi kroppsbildet

  • Pluss, Ukas forskning

De usynlige faktorene som ulmer på jobben

  • Nye bøker, Organisasjonspsykologi, Pluss

Konflikt mellom skilte foreldre er forbundet med økt risiko for psykiske plager hos barn

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Samlivsmot

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Har klassisk litteratur fortsatt relevans i psykologien?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Kan vi forutsi om kjærligheten vil vare?

                          • Månedens klassiker

                          Risikolek er spennende – og sannsynligvis sunt

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En studie av lært hjelpeløshet

                          • Månedens klassiker

                          Symptom­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva virker?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Sladrehjertet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Dei uskuldige ytringane

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Var det en seksuell invitt?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Hvorfor har vi sex?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Erting – det sjette kjærleiksspråket?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          En ny type nyttårsforsett

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Vera Thorvarsdottir

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021