• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

Har du en etter­givende, autoritær eller uinvolvert foreldre­stil – eller er du Mary Poppins?

Mary Poppins har en autoritativ foreldre­stil, med høy grad av varme og høy grad av kontroll. Denne foreldre­stilen ser ut til å ha en spesielt gunstig virkning på barns utvikling, skriver Eirik Hørthe.

MARY POPPINS: Har vi hatt en skikkelig dårlig dag, kan det kanskje blåse et gufs av kulde over vårt ellers varme blikk. Til og med Mary Poppins har dårlige dager, skriver Eirik Hørthe. Illustrasjon: Eirik Hørthe.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  Publisert: 20.01.20

Det er ikke vanskelig å finne veien til Kirsebærgata. Alt du behøver å gjøre er å spørre politimannen ved veikrysset. Han kan fortelle deg akkurat hvor du skal gå.

Om du leter etter hus nummer 17 – og sannsynligheten er stor for at du leter etter akkurat dette nummeret – må du se deg om etter det lille huset som kunne trengt et ekstra strøk med maling.

Dette er huset hvor Jane og Michael bor. Livet til disse barna kommer til å forandre seg for alltid neste gang østavinden setter inn. Det er nemlig østavinden som bringer Mary Poppins1 til Kirsebærgata nummer 17.

Mary Poppins er en magisk barnepike som er elsket av både unge og gamle. Hun kan tross alt snakke med dyr og reise jorda rundt på under en halvtime. Jeg liker Mary Poppins fordi hun personifiserer et viktig ideal innenfor barneoppdragelse, nemlig en velbalansert kombinasjon av varme og tydelighet.

Mary Poppins’ metode

Mary Poppins sin kombinasjon av varme og tydelighet er i tråd med hva den amerikanske psykologen Diana Baumrind kaller en autoritativ foreldrestil. Baumrind (2013) hevder nemlig at en foreldrestil kan kategoriseres på bakgrunn av sin plassering langs to uavhengige kontinua. Det første kontinuumet strekker seg fra varme til kulde. Det andre kontinuumet strekker seg fra kaos til kontroll.

Baumrind observerte allerede på 1960-tallet at en autoritativ foreldrestil, altså høy grad av varme og høy grad av kontroll, så ut til å ha en positiv effekt på barnets utvikling. Hun observerte likeledes at en autoritær foreldrestil ­(lav varme/høy kontroll), en ettergivende foreldrestil2 (lav kontroll/høy varme), og en uinvolvert foreldrestil (lav varme/lav kontroll), så ut til å ha en negativ effekt på barnets utvikling.

Disse observasjonene har senere blitt underbygget av flere empiriske undersøkelser (Ames & Blaasvær, 2019). Det kan derfor være klokt å etterstrebe en slik kombinasjon av oppriktig varme og trygg tydelighet i møte med våre barn (Thuen, 2019).

Godt nok er bra nok

Vårt nivå av varme og tydelighet er selvfølgelig ikke konstant på tvers av alle situasjoner. Et øyeblikk kan vi være for kontrollerende, i det neste øyeblikket kan vi være for ettergivende. Har vi hatt en skikkelig dårlig dag, kan det kanskje blåse et gufs av kulde over vårt ellers varme blikk. Til og med Mary Poppins har dårlige dager.

I slike øyeblikk kan det være til god trøst å tenke på at barna våre ikke lengter etter perfeksjon. De er fornøyd med omsorgspersoner som er «gode nok»3. Dette var i alle fall oppfatningen til den britiske psykoanalytikeren Donald Woods Winnicott (1971).

Et spedbarn har, ifølge Winnicott, behov for svært responsive omsorgspersoner i livets første fase. Dette mildner førsteinntrykket av en hard og tidvis brutal virkelighet. Spedbarnets enorme behov for trygghet vil deretter komplimenteres av barnets behov for en gradvis tilvenning til livets harde realiteter. Uperfekte øyeblikk, innenfor rammene av tygge og kompetente omgivelser, kan altså være en nødvendig forutsetning for en slik tilvenningsprosess. Dette er grunne til at Winnicott lovpriste «den gode nok mor».

Hjelp fra oven

Noen ganger kan vi derimot låse oss fast i en foreldrestil som påvirker barna våre på en ufordelaktig måte. Dette var tilfellet i Banks-familien, før Mary Poppins ankom Kirsebærgata 17.

Mr. Banks, faren til Jane og Michael, hadde en utpreget autoritær foreldrestil. Han var fast bestemt på at et godt britisk hjem skal styres som en bank, og en god britisk barnepike skal opptre som en general. Marry Poppins fikk hard medfart fordi hun kastet bort tiden til Jane og Michael med lek, fantasi og andre trivialiteter.

[Teksten fortsetter under videoen.]

Heldigvis er det ikke slik at en foreldrestil er skrevet i stein. Den kan formes og forandres, men noen ganger trenger vi litt hjelp. Mary Poppins utfordret Mr. Banks’ oppfatninger angående barneoppdragelse, og oppfordrer ham til å være mer delaktig i livene til Jane og Michael. Etterhvert begynte han selv å erfare visdommen i Mary Poppins tilnærming til livet og gjenoppdaget gleden ved lek og fantasi, sammen med sine barn.

[Teksten fortsetter under videoen.]

Heldigvis er det ikke slik at en foreldrestil er skrevet i stein.

I det samme øyeblikket kjente Mary Poppins at vinden snudde, og at hun ble kallet videre til den neste familien som kunne trenge en magisk barnepike.

Man kan spørre seg selv om hun virkelig kom til Kirsebærgata 17 for redde Jane og Michael fra en autoritær far, eller om hun kom dit for å redde Mr. Banks fra seg selv?

Jeg liker å tro at hun ønsket å gjøre begge deler.

Kilder

Ames, H. & Blaasvær, N. (2019). Sammenhenger mellom foreldrepraksiser og barns trivsel: Systematisk kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2019/sammenhenger-mellom-foreldrepraksiser-og-barns-trivsel-rapport-2019.pdf

Baumrind, D. (2013). Authoritative parenting revisited: History and current status. I A. W. Harrist, R. E. Larzelere, A. M. Sheffield (red.), Authoritative parenting: Synthesizing nurturance and discipline for optimal child development (s. 11–34). Washington, DC: American Psychological Association. Hentet fra https://psycnet.apa.org/PsycBOOKS/toc/13948

Pearce, S. (2015). The business of myth-making: Mary Poppins, P. L. Travers and the Disney effect. Queensland Review, 22(1), 62–74. doi:10.1017/qre.2015.6P

Stevenson, R. (regissør). (1964). Mary Poppins. Burbank, CA: Walt Disney Pictures.

Thuen, F. (2019, 23. oktober). Frode Thuen: Hvilken foreldretype er du? Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/opPvOR/frode-thuen-hvilken-foreldretype-er-du

Travers, P. L. (2018). Mary Poppins: The original story. London: HarperCollins Children’s Books.

Winnicott, D. W. (1971). Playing and reality. London: Travistock Publications.

  1. I denne artikkelen har jeg vært noe inkonsekvent i forbindelse med kildebruken angående Mary Poppins. Jeg forholder meg hovedsakelig til Walt Disneys filmatisering fra 1964 (Stevenson, 1964), men blander også inn enkelte detaljer fra P. L. Travers (2018) første bok om den magiske barnepiken. Mary Poppins, som beskrevet av Travis, er en langt dårligere modell for en autoritativ foreldrestil. Den originale versjonen av Mary Poppins kan både være forfengelig, kritisk og hevngjerrig. Det var faktisk en konflikt mellom Travers og filmskaperne hos Disney, for Travis mente at de hadde gjort Mary Poppins altfor koselig og medgjørlig (Pearce, 2015). [↩]
  2. En ettergivende foreldrestil er forbundet med både positive og negative utfall hos barn. Det ser også ut som at dimensjonen varme/kulde kan ha større betydning for barnets utvikling, enn dimensjonen kaos/kontroll (Ames & Blaasvær, 2019). [↩]
  3. Begrepet «good enough mothering» brukes i dag på en måte som inkluderer alle omsorgspersoner, ikke bare mødre. [↩]

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Folk og dyr i spagaten

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Monologiske mennesker

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      En studie av tilknytning

                                      • Månedens klassiker

                                      Få ting er mer slitsomt enn å være perfeksjonist

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Kunsten å gå

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Vi kan forebygge depresjon ved å forebygge barnemishandling

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Kjærleik og svin

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Mas, mas, mas!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      En tankevekkende studie av kognitiv dissonans

                                      • Månedens klassiker

                                      Hva er menneskets natur?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Bitterhet – en kontrafaktisk
                                      fortelling om eget liv

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Hva forteller egentlig «Piken med svovelstikkene» oss?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Eirik Hørthe

                                      Eirik Hørthe er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen og har blant annet jobbet i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo. Han har tidligere studert kunst og litteraturvitenskap.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022