Det er ikke vanskelig å finne veien til Kirsebærgata. Alt du behøver å gjøre er å spørre politimannen ved veikrysset. Han kan fortelle deg akkurat hvor du skal gå.

Om du leter etter hus nummer 17 – og sannsynligheten er stor for at du leter etter akkurat dette nummeret – må du se deg om etter det lille huset som kunne trengt et ekstra strøk med maling.

Dette er huset hvor Jane og Michael bor. Livet til disse barna kommer til å forandre seg for alltid neste gang østavinden setter inn. Det er nemlig østavinden som bringer Mary Poppins1 til Kirsebærgata nummer 17.

Mary Poppins er en magisk barnepike som er elsket av både unge og gamle. Hun kan tross alt snakke med dyr og reise jorda rundt på under en halvtime. Jeg liker Mary Poppins fordi hun personifiserer et viktig ideal innenfor barneoppdragelse, nemlig en velbalansert kombinasjon av varme og tydelighet.

Mary Poppins’ metode

Mary Poppins sin kombinasjon av varme og tydelighet er i tråd med hva den amerikanske psykologen Diana Baumrind kaller en autoritativ foreldrestil. Baumrind (2013) hevder nemlig at en foreldrestil kan kategoriseres på bakgrunn av sin plassering langs to uavhengige kontinua. Det første kontinuumet strekker seg fra varme til kulde. Det andre kontinuumet strekker seg fra kaos til kontroll.

Baumrind observerte allerede på 1960-tallet at en autoritativ foreldrestil, altså høy grad av varme og høy grad av kontroll, så ut til å ha en positiv effekt på barnets utvikling. Hun observerte likeledes at en autoritær foreldrestil ­(lav varme/høy kontroll), en ettergivende foreldrestil2 (lav kontroll/høy varme), og en uinvolvert foreldrestil (lav varme/lav kontroll), så ut til å ha en negativ effekt på barnets utvikling.

Disse observasjonene har senere blitt underbygget av flere empiriske undersøkelser (Ames & Blaasvær, 2019). Det kan derfor være klokt å etterstrebe en slik kombinasjon av oppriktig varme og trygg tydelighet i møte med våre barn (Thuen, 2019).

Godt nok er bra nok

Vårt nivå av varme og tydelighet er selvfølgelig ikke konstant på tvers av alle situasjoner. Et øyeblikk kan vi være for kontrollerende, i det neste øyeblikket kan vi være for ettergivende. Har vi hatt en skikkelig dårlig dag, kan det kanskje blåse et gufs av kulde over vårt ellers varme blikk. Til og med Mary Poppins har dårlige dager.

I slike øyeblikk kan det være til god trøst å tenke på at barna våre ikke lengter etter perfeksjon. De er fornøyd med omsorgspersoner som er «gode nok»3. Dette var i alle fall oppfatningen til den britiske psykoanalytikeren Donald Woods Winnicott (1971).

Et spedbarn har, ifølge Winnicott, behov for svært responsive omsorgspersoner i livets første fase. Dette mildner førsteinntrykket av en hard og tidvis brutal virkelighet. Spedbarnets enorme behov for trygghet vil deretter komplimenteres av barnets behov for en gradvis tilvenning til livets harde realiteter. Uperfekte øyeblikk, innenfor rammene av tygge og kompetente omgivelser, kan altså være en nødvendig forutsetning for en slik tilvenningsprosess. Dette er grunne til at Winnicott lovpriste «den gode nok mor».

Hjelp fra oven

Noen ganger kan vi derimot låse oss fast i en foreldrestil som påvirker barna våre på en ufordelaktig måte. Dette var tilfellet i Banks-familien, før Mary Poppins ankom Kirsebærgata 17.

Mr. Banks, faren til Jane og Michael, hadde en utpreget autoritær foreldrestil. Han var fast bestemt på at et godt britisk hjem skal styres som en bank, og en god britisk barnepike skal opptre som en general. Marry Poppins fikk hard medfart fordi hun kastet bort tiden til Jane og Michael med lek, fantasi og andre trivialiteter.

[Teksten fortsetter under videoen.]

Heldigvis er det ikke slik at en foreldrestil er skrevet i stein. Den kan formes og forandres, men noen ganger trenger vi litt hjelp. Mary Poppins utfordret Mr. Banks’ oppfatninger angående barneoppdragelse, og oppfordrer ham til å være mer delaktig i livene til Jane og Michael. Etterhvert begynte han selv å erfare visdommen i Mary Poppins tilnærming til livet og gjenoppdaget gleden ved lek og fantasi, sammen med sine barn.

[Teksten fortsetter under videoen.]

I det samme øyeblikket kjente Mary Poppins at vinden snudde, og at hun ble kallet videre til den neste familien som kunne trenge en magisk barnepike.

Man kan spørre seg selv om hun virkelig kom til Kirsebærgata 17 for redde Jane og Michael fra en autoritær far, eller om hun kom dit for å redde Mr. Banks fra seg selv?

Jeg liker å tro at hun ønsket å gjøre begge deler.

Kilder

Ames, H. & Blaasvær, N. (2019). Sammenhenger mellom foreldrepraksiser og barns trivsel: Systematisk kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2019/sammenhenger-mellom-foreldrepraksiser-og-barns-trivsel-rapport-2019.pdf

Baumrind, D. (2013). Authoritative parenting revisited: History and current status. I A. W. Harrist, R. E. Larzelere, A. M. Sheffield (red.), Authoritative parenting: Synthesizing nurturance and discipline for optimal child development (s. 11–34). Washington, DC: American Psychological Association. Hentet fra https://psycnet.apa.org/PsycBOOKS/toc/13948

Pearce, S. (2015). The business of myth-making: Mary Poppins, P. L. Travers and the Disney effect. Queensland Review, 22(1), 62–74. doi:10.1017/qre.2015.6P

Stevenson, R. (regissør). (1964). Mary Poppins. Burbank, CA: Walt Disney Pictures.

Thuen, F. (2019, 23. oktober). Frode Thuen: Hvilken foreldretype er du? Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/opPvOR/frode-thuen-hvilken-foreldretype-er-du

Travers, P. L. (2018). Mary Poppins: The original story. London: HarperCollins Children’s Books.

Winnicott, D. W. (1971). Playing and reality. London: Travistock Publications.

1. I denne artikkelen har jeg vært noe inkonsekvent i forbindelse med kildebruken angående Mary Poppins. Jeg forholder meg hovedsakelig til Walt Disneys filmatisering fra 1964 (Stevenson, 1964), men blander også inn enkelte detaljer fra P. L. Travers (2018) første bok om den magiske barnepiken. Mary Poppins, som beskrevet av Travis, er en langt dårligere modell for en autoritativ foreldrestil. Den originale versjonen av Mary Poppins kan både være forfengelig, kritisk og hevngjerrig. Det var faktisk en konflikt mellom Travers og filmskaperne hos Disney, for Travis mente at de hadde gjort Mary Poppins altfor koselig og medgjørlig (Pearce, 2015). [↩]
2. En ettergivende foreldrestil er forbundet med både positive og negative utfall hos barn. Det ser også ut som at dimensjonen varme/kulde kan ha større betydning for barnets utvikling, enn dimensjonen kaos/kontroll (Ames & Blaasvær, 2019). [↩]
3. Begrepet «good enough mothering» brukes i dag på en måte som inkluderer alle omsorgspersoner, ikke bare mødre. [↩]