• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

Har du en etter­givende, autoritær eller uinvolvert foreldre­stil – eller er du Mary Poppins?

Mary Poppins har en autoritativ foreldre­stil, med høy grad av varme og høy grad av kontroll. Denne foreldre­stilen ser ut til å ha en spesielt gunstig virkning på barns utvikling, skriver Eirik Hørthe.

MARY POPPINS: Har vi hatt en skikkelig dårlig dag, kan det kanskje blåse et gufs av kulde over vårt ellers varme blikk. Til og med Mary Poppins har dårlige dager, skriver Eirik Hørthe. Illustrasjon: Eirik Hørthe.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  |  Publisert: 20.01.20

Det er ikke vanskelig å finne veien til Kirsebærgata. Alt du behøver å gjøre er å spørre politimannen ved veikrysset. Han kan fortelle deg akkurat hvor du skal gå.

Om du leter etter hus nummer 17 – og sannsynligheten er stor for at du leter etter akkurat dette nummeret – må du se deg om etter det lille huset som kunne trengt et ekstra strøk med maling.

Dette er huset hvor Jane og Michael bor. Livet til disse barna kommer til å forandre seg for alltid neste gang østavinden setter inn. Det er nemlig østavinden som bringer Mary Poppins1 til Kirsebærgata nummer 17.

Mary Poppins er en magisk barnepike som er elsket av både unge og gamle. Hun kan tross alt snakke med dyr og reise jorda rundt på under en halvtime. Jeg liker Mary Poppins fordi hun personifiserer et viktig ideal innenfor barneoppdragelse, nemlig en velbalansert kombinasjon av varme og tydelighet.

Mary Poppins’ metode

Mary Poppins sin kombinasjon av varme og tydelighet er i tråd med hva den amerikanske psykologen Diana Baumrind kaller en autoritativ foreldrestil. Baumrind (2013) hevder nemlig at en foreldrestil kan kategoriseres på bakgrunn av sin plassering langs to uavhengige kontinua. Det første kontinuumet strekker seg fra varme til kulde. Det andre kontinuumet strekker seg fra kaos til kontroll.

Baumrind observerte allerede på 1960-tallet at en autoritativ foreldrestil, altså høy grad av varme og høy grad av kontroll, så ut til å ha en positiv effekt på barnets utvikling. Hun observerte likeledes at en autoritær foreldrestil ­(lav varme/høy kontroll), en ettergivende foreldrestil2 (lav kontroll/høy varme), og en uinvolvert foreldrestil (lav varme/lav kontroll), så ut til å ha en negativ effekt på barnets utvikling.

Disse observasjonene har senere blitt underbygget av flere empiriske undersøkelser (Ames & Blaasvær, 2019). Det kan derfor være klokt å etterstrebe en slik kombinasjon av oppriktig varme og trygg tydelighet i møte med våre barn (Thuen, 2019).

Godt nok er bra nok

Vårt nivå av varme og tydelighet er selvfølgelig ikke konstant på tvers av alle situasjoner. Et øyeblikk kan vi være for kontrollerende, i det neste øyeblikket kan vi være for ettergivende. Har vi hatt en skikkelig dårlig dag, kan det kanskje blåse et gufs av kulde over vårt ellers varme blikk. Til og med Mary Poppins har dårlige dager.

I slike øyeblikk kan det være til god trøst å tenke på at barna våre ikke lengter etter perfeksjon. De er fornøyd med omsorgspersoner som er «gode nok»3. Dette var i alle fall oppfatningen til den britiske psykoanalytikeren Donald Woods Winnicott (1971).

Et spedbarn har, ifølge Winnicott, behov for svært responsive omsorgspersoner i livets første fase. Dette mildner førsteinntrykket av en hard og tidvis brutal virkelighet. Spedbarnets enorme behov for trygghet vil deretter komplimenteres av barnets behov for en gradvis tilvenning til livets harde realiteter. Uperfekte øyeblikk, innenfor rammene av tygge og kompetente omgivelser, kan altså være en nødvendig forutsetning for en slik tilvenningsprosess. Dette er grunne til at Winnicott lovpriste «den gode nok mor».

Hjelp fra oven

Noen ganger kan vi derimot låse oss fast i en foreldrestil som påvirker barna våre på en ufordelaktig måte. Dette var tilfellet i Banks-familien, før Mary Poppins ankom Kirsebærgata 17.

Mr. Banks, faren til Jane og Michael, hadde en utpreget autoritær foreldrestil. Han var fast bestemt på at et godt britisk hjem skal styres som en bank, og en god britisk barnepike skal opptre som en general. Marry Poppins fikk hard medfart fordi hun kastet bort tiden til Jane og Michael med lek, fantasi og andre trivialiteter.

[Teksten fortsetter under videoen.]

Heldigvis er det ikke slik at en foreldrestil er skrevet i stein. Den kan formes og forandres, men noen ganger trenger vi litt hjelp. Mary Poppins utfordret Mr. Banks’ oppfatninger angående barneoppdragelse, og oppfordrer ham til å være mer delaktig i livene til Jane og Michael. Etterhvert begynte han selv å erfare visdommen i Mary Poppins tilnærming til livet og gjenoppdaget gleden ved lek og fantasi, sammen med sine barn.

[Teksten fortsetter under videoen.]

Heldigvis er det ikke slik at en foreldrestil er skrevet i stein.

I det samme øyeblikket kjente Mary Poppins at vinden snudde, og at hun ble kallet videre til den neste familien som kunne trenge en magisk barnepike.

Man kan spørre seg selv om hun virkelig kom til Kirsebærgata 17 for redde Jane og Michael fra en autoritær far, eller om hun kom dit for å redde Mr. Banks fra seg selv?

Jeg liker å tro at hun ønsket å gjøre begge deler.

Kilder

Ames, H. & Blaasvær, N. (2019). Sammenhenger mellom foreldrepraksiser og barns trivsel: Systematisk kartleggingsoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2019/sammenhenger-mellom-foreldrepraksiser-og-barns-trivsel-rapport-2019.pdf

Baumrind, D. (2013). Authoritative parenting revisited: History and current status. I A. W. Harrist, R. E. Larzelere, A. M. Sheffield (red.), Authoritative parenting: Synthesizing nurturance and discipline for optimal child development (s. 11–34). Washington, DC: American Psychological Association. Hentet fra https://psycnet.apa.org/PsycBOOKS/toc/13948

Pearce, S. (2015). The business of myth-making: Mary Poppins, P. L. Travers and the Disney effect. Queensland Review, 22(1), 62–74. doi:10.1017/qre.2015.6P

Stevenson, R. (regissør). (1964). Mary Poppins. Burbank, CA: Walt Disney Pictures.

Thuen, F. (2019, 23. oktober). Frode Thuen: Hvilken foreldretype er du? Aftenposten. Hentet fra https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/opPvOR/frode-thuen-hvilken-foreldretype-er-du

Travers, P. L. (2018). Mary Poppins: The original story. London: HarperCollins Children’s Books.

Winnicott, D. W. (1971). Playing and reality. London: Travistock Publications.

  1. I denne artikkelen har jeg vært noe inkonsekvent i forbindelse med kildebruken angående Mary Poppins. Jeg forholder meg hovedsakelig til Walt Disneys filmatisering fra 1964 (Stevenson, 1964), men blander også inn enkelte detaljer fra P. L. Travers (2018) første bok om den magiske barnepiken. Mary Poppins, som beskrevet av Travis, er en langt dårligere modell for en autoritativ foreldrestil. Den originale versjonen av Mary Poppins kan både være forfengelig, kritisk og hevngjerrig. Det var faktisk en konflikt mellom Travers og filmskaperne hos Disney, for Travis mente at de hadde gjort Mary Poppins altfor koselig og medgjørlig (Pearce, 2015). [↩]
  2. En ettergivende foreldrestil er forbundet med både positive og negative utfall hos barn. Det ser også ut som at dimensjonen varme/kulde kan ha større betydning for barnets utvikling, enn dimensjonen kaos/kontroll (Ames & Blaasvær, 2019). [↩]
  3. Begrepet «good enough mothering» brukes i dag på en måte som inkluderer alle omsorgspersoner, ikke bare mødre. [↩]

Redaksjonen anbefaler

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Ny medisin mot ALS viser lovende resultat

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle som utsettes for traumer, får PTSD. Grunnen kan ligge i hjernen

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på multippel sklerose er ofte psykiske

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Mener systemet legger mye ansvar på de pårørende

  • Nyheter, Pluss

Foreslår forbud mot konverteringsterapi: – Ingen har førsterett på religionsfriheten

  • Nyheter, Pluss

Søker på nytt etter avslag: Mener psykolog-utdanning er sårt tiltrengt i regionen

  • Nyheter, Pluss

Problemet med psykoterapiforskning

  • Ytringer

– Allerede første dag på jobb i psykisk helsevern, innså jeg at systemet måtte endres

  • Nyheter, Pluss

Spilleavhengighet: Hvorfor bruker vi penger vi ikke har?

  • Nyheter, Pluss

Ny kompetanse­tjeneste for endometriose og adenomyose: – En kjempedag for pasientgruppen

  • Nyheter, Pluss

Ny studie fra Villa Sult: Få med spise­forstyrrelser ber om hjelp

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie

                                                  Eirik Hørthe

                                                  Eirik Hørthe er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen og har blant annet jobbet i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo. Han har tidligere studert kunst og litteraturvitenskap.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023