• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

En ny type nyttårsforsett

Hva med å bryte med nyttårs-filosofien fullstendig og velge aksept, fremfor endring, som et forsett for det nye året, skriver Eirik Hørthe.

NYTTÅRSAFTEN: Vi har alle behov for konkrete målsettinger, slik at vi kan utvikle oss i en ønsket retning, skriver Eirik Hørthe. Bildet viser en tidlig nyttårsaften i Tromsø. Foto: Harald Groven, Flickr.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  |  Publisert: 05.01.20

Forfatterinfo

Eirik Hørthe

Eirik Hørthe er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen og har blant annet jobbet i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo. Han har tidligere studert kunst og litteraturvitenskap.

Nyttår og januar er en tid for optimisme og fremtidstro. Hvor mange mennesker i Norges langstrakte land har ikke, i løpet av de siste dagene, samlet seg rundt middagsbordet for å dele sine forsetter for det nye året?

Onkler har lovet å nå matchvekten, bestemødre har sverget å stumpe røyken, og studenter bedyrer at de har tatt sitt siste skippertak.

Nyttårsforsetter kan i og for seg en fin ting. Vi har alle behov for konkrete målsettinger, slik at vi kan utvikle oss i en ønsket retning. Enkelte ganger kan derimot målene våre forvandle seg til en tvangstrøye, som bidrar til mer dårlig samvittighet enn motivasjon.

Hvis du, som jeg, kneler under vekten av 20 år med uoppfylte nyttårsforsetter, så er det kanskje på tiden å prøve en ny strategi. Hva med å bryte med nyttårs-filosofien fullstendig og velge aksept, fremfor endring, som et forsett for det nye året?

Årets slappeste forsett?

På overflaten kan et slik nyttårsforsett høres ut som reinspikka latskap. Er ikke aksept bare en finere måte å si at man gir opp?

Dette er, etter mitt skjønn, en misforstått oppfattelse av hva aksept innebærer. Jeg vil tvert imot påstå at en aksepterende innstilling til livet er blant de mest krevende og proaktive holdninger vi kan praktisere.

Aksept handler nemlig om å se en situasjon for hva den virkelig er, uten unnvikelse, forvridning eller fortrenging, og godta at dette er tingenes tilstand akkurat nå.

En aksepterende holdning behøver ikke å innebære at vi liker, støtter eller bifaller tingenes tilstand. Det betyr kun at vi forsøker å dyrke en villighet til å være med det som faktisk er, uten å forsøke å flykte eller sloss på ren automatikk. Dette kan gi oss en verdifull pause mellom en hendelse og en reaksjon, noe som skaper gode vekstvilkår for kloke avgjørelser.

Å leve et liv, ikke vinne en krig

Aksept kan være nyttig fordi vi mennesker ofte bruker enorme krefter på å føre en krig mot ting som allerede er et faktum. Alt skal alltid være litt annerledes. Vi ønsker å være smartere, tynnere, penere, sterkere, rikere, høyer – alt på en gang! Når vi slutter å strebe etter livet som «burde» være, kan vi begynne å leve det livet som faktisk er.

Vi har alle behov for å ha konkrete mål.

Da tror jeg også vi vil ha mer energi til å iverksette de endringene som virkelig er nødvendig for å leve et bedre liv. Aksept kan derfor, paradoksalt nok, være en katalysator for endring. Anna Kåver skriver klokt om dette i boken Å leve et liv, ikke vinne en krig.

Kanskje det er på tide å legge vekk våpnene i 2020, og heller dyrke viljen til å omfavne våre selvmotsigende liv, i all sin uperfekte skjønnhet? Dette er i alle fall mitt forsett for 2020.

Redaksjonen anbefaler

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026