• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Rettssaken mellom ELTE-studentene og Staten starter 14. oktober

I juni 2018 ble det klart at psykologkandidatene fra ELTE-universitetet i Ungarn saksøker Staten. Nå er rettssaken satt til 14. oktober 2019, og vil vare i fem dager.

ADVOKAT: – Vi ønsker å legge til rette for at den enkelte ELTE-kandidat kan kreve erstatning fra Staten for sitt økonomiske tap knyttet til forsinkelsen med å komme i gang med yrkeskarrieren som psykolog i Norge, sier advokat Per Andreas Bjørgan. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  |  Publisert: 16.02.19

Siden 2016 har norske myndigheter nektet psykologkandidater fra det ungarske ELTE-universitetet autorisasjonsrett i Norge.

Det førte til at kandidatene fra universitetet i april 2018 samlet inn penger til et søksmål mot Staten. I juni 2018 leverte 200 studenter gruppesøksmål mot Staten, og saken er nå satt til å begynne 14. oktober 2019, og vil vare i fem dager.

– Jeg synes måten regjeringen har behandlet hele prosessen på, har vært et mørkt kapittel, sier Per Andreas Bjørgan, studentenes advokat.

– Helt fra starten av har begrunnelsen for fratagelsen av autorisasjon vært dårlig begrunnet, og kommunikasjonen er kritikkverdig. Det er en skandale.

Håper på erstatningskrav

Bjørgan forteller at de med rettssaken ønsker å få fastlagt at Staten har lagt til grunn en uriktig tolkning av EØS-reglene, at ELTE-kandidatene har rett til faglig anerkjennelse for utdanningen sin, og at det aldri var rett å nekte kandidatene å jobbe som psykologer.

– Vi ønsker også å legge til rette for at den enkelte kan kreve erstatning for sitt økonomiske tap knyttet til forsinkelsen med å komme i gang med yrkeskarrieren, sier Bjørgan.

Dersom de ikke skulle få medhold, understreker han at det vil bli naturlig å anke.

– Det blir også interessant å se hvordan det europeiske overvåkningsorganet ESA vil reagere dersom domstolene legger til grunn en annen tolkning av EØS-reglene enn det ESA har gjort.

ESA (EFTA Surveillance Authority) er et organ med hovedkontor i Brussel og har som oppgave å følge opp klagesaker knyttet til EØS-avtalen.

Organet har tidligere gitt studentene fullt medhold i saken.

– ESA er ikke underlagt norske domstoler og har ved tidligere anledning gått til sak mot Norge på grunnlag av en avgjørelse av Høyesterett.

– De har hatt full tillit til mangeårig praksis

Bjørgan forteller at praksisendringen i 2016, som førte til at ELTE-studentene ikke kunne få autorisasjon til å jobbe klinisk i Norge, kom uten forvarsel og snudde fremtiden til studentene på hodet.

Det er noe av bakgrunnen for søksmålet.

– Dette gjelder unge mennesker som har gjort akkurat det unge mennesker oppfordres til å gjøre, nemlig å skaffe seg ny kompetanse og nye impulser, sier Bjørgan, og forsetter:

– Og det har de gjort med full tillit til en mangeårig praksis hvor psykologistudenter i Ungarn har fått de nødvendige godkjennelsene i Norge etterpå, uten at det har vært noe problem.

Helsedirektoratet understrekte at praksisendringen skyldtes oppdatert informasjon om at utdanningen i Ungarn ikke gir rett til autorisasjon.

– Vi vurderer den utdanningen de har fått i Ungarn opp mot den norske, og da er det et betydelig avvik, uttalte avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet, Anne Farseth, til NRK den gangen.

Tidligere var det vanlig at kandidatene fra universitetene fikk avslag på autorisasjon i Norge, men rett til å jobbe på lisenstid i et eller to år, for så å bli autoriserte.

– Vi syntes begrunnelsen var rar, ettersom de tidligere har lagt vekt på kompetansen studentene får fra studiet, ikke tittelen, sier Bjørgan.

ELTE-kandidatene mente dette var i strid med EØS-avtalen, som innebærer at Norge er forpliktet til å anerkjenne kompetanse opparbeidet i andre EØS-land. Dermed klagde de inn saken ESA, som åpnet en traktatsbruddsak mot Norge parallelt med studentenes søksmål.

ESA, et organ i Brussel, skal håndheve EØS-avtalen.

Misfornøyde

Bjørgan forteller at etter press fra både ESA, Stortinget og media fremmet omsider helsedirektoratet et kompenserende tiltak.

Studentene som var ferdig med mastergraden, eller kommet et godt stykke på vei, fikk tilbud om et 2,5 års program som skulle løfte kompetansen nok til autorisasjon.

Senere skar helseminister Bent Høie gjennom, og bestemte at programmet ikke skulle være lenger enn tolv måneder, forklarer Bjørgan.

– Det var et lysglimt i saken, påpeker han.

Riktignok gjaldt ikke programmet alle ELTE-studentene, og mange var i tillegg misfornøyd med kompensasjonen.

– For det første har hele prosessen gjort mange betydelig forsinket i yrkesløpet sitt. Her snakker vi blant annet om unge voksne som har etablert seg, fått seg jobb, kanskje kjøpt hus og stiftet familie, for så å få beskjed om at utdanningen deres ikke er verdt noe allikevel.

Enkelte, som hadde fått lisens og så fradratt den som en følge av praksisordningen, kunne ikke lenger beholde jobbene sine.

Mange studenter opplevde også at Staten satte et B-stempel på utdannelsen de har tatt.

– De har mange grunner til å være utilfredsstilt, for de har gjennomført utdanning på masternivå på et av Europas eldste universiteter, og de mener de er like kvalifiserte som norske profesjonsstudenter.

Unik sak

Bjørgan forklarer at når enkeltpersoner saksøker Staten, fører det ofte til stor mobilisering fra myndighetenes side, og det kan være svært utmattende for den som saksøker.

Allikevel understreker han at ELTE-studentene er i en spesiell situasjon.

– De er flere som går sammen om søksmålet, så det letter både den personlige og kostnadsmessige belastningen. Samtidig har studentene EØS-regelverket i ryggen. Dermed er det ikke snakk om skjønn, og domstolen må gå fullt og helt inn i saken.

Videre påpeker Bjørgan at studentene også har fått medhold av ESA, som også styrker søksmålet.

Han legger til at dette er en relativt unik sak, i og med at praksisendringen gjelder såpass mange studenter. Allikevel har det vært lignende saker tidligere, knyttet til andre yrker.

– Blant annet har det vært saker om autorisasjonen av sykepleiere med utdanning fra Australia. Så har vi sett saker om tannlegestudenter i Danmark, som følger samme utdanningsløp som i Norge, men allikevel ble nektet autorisasjon, sier Per Anders Bjørgan, og avslutter:

– Kanskje det er på tide at vi gjør en ny vurdering av vår nasjonale policy på å akseptere yrkeskompetanse fra utlandet.

Redaksjonen anbefaler

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025