• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Forebygg depresjon med Arne Holte

Forebygging av depressive lidelser hos barn og unge – på tvers av arenaer

Relativ risiko for depresjon blant barn og unge ser ut til å kunne halveres gjennom ulike typer forebyggende tiltak, skriver Arne Holte.

LØNNSOMT: Det er kostnadseffektivt å forebygge depresjon blant barn og unge, skriver Arne Holte. Illustrasjon: Aurora Nordnes.

Arne Holte

Sist oppdatert: 10.05.19  |  Publisert: 23.04.19

Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

ARTIKKEL 3: Dette er tredje artikkel i en serie om hvordan vi kan forebygge depresjon. Serien er skrevet for deg som jobber med helsefremming og forebygging av psykiske lidelser i Norge (les mer om målgruppen).

I forrige artikkel skilte vi mellom depressive plager (symptomnivå) og depressive lidelser (diagnoser). Til tross for tilsynelatende små effektstørrelser, så vi at det er god evidens for at vi på tvers av arenaer kan forebygge depressive plager blant barn og unge – i hvert fall på kort sikt. Vi så også at vi ved en liten universell effektstørrelse (i vårt eksempel 0,3 standardavvik blant alle barn og unge) vil kunne redusere gruppen med høy sårbarhet for depresjon fra 8 prosent ned til 4,5 prosent, gitt helt rimelige statistiske forutsetninger. En tilsynelatende liten universell symptomreduserende effekt blant alle skolebarn kan altså få stor betydning for den lille gruppen med høyest risiko. Dette resonnementet bygger på en statistisk modell. Men kan vi faktisk forebygge depressive lidelser blant barn og unge? Det tar vi for oss her.

I det samme materialet som vi omtalte i forrige artikkel, har Stockings og kolleger (2016) undersøkt om vi kan redusere antall nye tilfeller av depresjonsdiagnoser, f.eks. markant depresjon (major depression – MDD). De fant at relativ risiko for oppstart av en internaliserende lidelse opptil ni måneder etter intervensjon ble redusert med 47 prosent ved universelle tiltak, 61 prosent ved selektive tiltak og 48 prosent ved indiserte tiltak, tilsammen på tvers av type tiltak, 53 prosent. Den universelle verdien på 47 prosent er nær identisk med resultatet av modelleringen vi gjennomgikk i forrige artikkel. Det er altså tentativ empirisk støtte for vår modell. Ved å sette i verk bare det vi allerede vet, viser Stockings mfl. at vi kan redusere relativ risiko for en depressiv lidelse hos barn og unge med omtrent det halve.

Det er verdt å merke seg at forskjellene i unngåtte depresjoner er nesten identisk for tiltak som settes i verk overfor alle (universelle tiltak) og tiltak som settes i verk overfor enkeltindivider som fanges opp tidlig før de tilfredsstiller diagnosekriterier (indiserte tiltak). Vi reduserer risiko noe mer om vi iverksetter selektive tiltak, men forskjellen er ikke veldig stor tatt i betraktning at det ene tiltaket når alle, mens det andre tiltaket bare når de få som på innsatstidspunktet har forhøyet sårbarhet.

Bør inneholde psykologisk komponent

Hvilket innhold er så mest effektivt? Vi har foreløpig begrenset kunnskap om dette. Stockings mfl. sine resultater tyder på at det ikke er tilstrekkelig med kun å spre informasjon, f.eks. gjennom undervisningsmateriell eller med pedagogiske eller psykoedukative tiltak. Tiltaket bør antakelig inneholde en psykologisk komponent med et element av praksis, f.eks. trening i kognitive teknikker.

Hvem bør så levere tiltaket? De fleste arenaene som Stockings mfl. henter data fra til sin metaanalyse, har det til felles at tiltaket kan leveres av en trent person innenfor miljøet (f.eks. lærer eller ungdomsleder som allerede har en relasjon til deltakerne) eller en utenforstående ekspert (f.eks. psykolog/psykologimaster). Denne omfattende studien viser – kanskje litt overraskende – at de universelle initiativene er mer effektive når de leveres av personell innenfor det aktuelle miljøet enn av utenforstående. Også litt uventet: Ved høyrisikogrupperettede tiltak ser det ikke ut å spille noen rolle om den som leverer tiltaket er kommer fra miljøet selv eller er en utenforstående ekspert.

Hvor mange må få tiltaket for at vi skal kunne vise en effekt? Dette måler vi gjerne som «Number Needed to Treat» (NNT). Ifølge Stockings mfl. må minst 70 barn og unge, tilsvarende omtrent tre skoleklasser, få tiltaket for at man skal kunne forebygge ett tilfelle av depressiv lidelse i 12 måneder etter tiltaket. Dette antallet ligger antakelig innenfor hva vi er villige til å akseptere på universelt nivå når vi tar i betraktning at depresjon er landets dyreste sykdom, at den sammen med angstlidelser står for halvparten av tapte friske leveår fra psykiske lidelser, at de første symptomene gjerne debuterer i tidlig tenåringsalder, og at tilbakefallsraten er høy når vi først har utviklet tilstanden. En NNT på 70 er imidlertid for høyt på indisert nivå; de fleste vil nok si at det er for dyrt å ha 70 barn og unge i behandling for å spare eller utsette en enkelt episode med depressiv lidelse.

Samlet må disse resultatene betraktes som svært lovende, særlig for universelle tiltak. Nå trenger vi langtids oppfølgingsundersøkelser, f.eks. 24–48 måneder, og undersøkelser som inneholder både gjentatte intervensjoner og oppfriskningssesjoner for å hindre at effektene utvannes.

Nyere studier på tvers av arenaer

I en fersk metaanalyse har Mendelson og Eaton (2018) oppsummert ti systematiske oversikter og metaanalyser fra de siste fem årene på forebygging av depresjon blant barn og unge. Fem av studiene inneholder forsøk på tvers av arenaer. Tre av dem er begrenset til skolen. En av dem er rettet mot foreldre for å oppnå effekt på barna. Én er begrenset til barn der en av foreldrene har en depresjon. Kvaliteten på gjennomgangene er vurdert som middels til god, mens kvaliteten på enkeltstudiene varierer. Alle de ti oversiktene bruker symptomnivå som utfallsvariabel. Fem av dem bruker også andel nye tilfeller (insidens) av depressive episoder (diagnose). Ni av de ti gjennomgangene rapporterer signifikant reduksjon i symptomnivåer. Fire av de fem gjennomgangene som vurderer depressiv lidelse (diagnose), rapporterer redusert insidens.

Også i denne nye metaanalysen er effektstørrelsene gjennomgående små, varierende for symptomnivå fra Hedges’ g (litt strengere enn Cohens d) = –.11 (Ahlen mfl., 2012) til Cohens d = –.33 etter intervensjon, og d = –.26 ved 6 til 9 måneders oppfølging til, for depresjonsdiagnose, d = –.42. Relativ risiko for å utvikle en depressiv episode (diagnose) ble redusert med 56 prosent. Number Needed to Treat var helt nede i 4,28 opp til fire måneder etter tiltak, men det var basert på kun én studie av et intensivt indisert tiltak (Loechner mfl., 2017).

Igjen må vi understreke at små effekter på symptomnivå oppnådd i alminnelige befolkninger, kan være av stor verdi i form av trivsel og psykisk velvære og i form av mental kapital i befolkningen (Jenkins mfl., 2008). Denne nye metaanalysen bidrar til å understøtte vår modellbaserte antakelse (se artikkel 2) og Stockings og kollegers funn at vi ved universelle tiltak kan redusere relativ risiko for depressiv episode (diagnose) med rundt 50 prosent. Også i denne nye oversikten etterlyses langtidsoppfølginger.

Storbritannia sparer inn fem ganger investerings­kostnadene i løpet av to år.

Hvorvidt programmene leveres av personell utenfra, f.eks. kliniker, eller innenfor egen organisasjon, f.eks. lærer, ser ut til å variere mellom typer forebyggende program og mellom forskningsgjennomganger. De få tilgjengelige undersøkelsene som inneholder økonomiske evalueringer, tyder på at initiativ og tiltak for å forebygge depresjon blant barn og unge generelt sett er svært kostnadseffektive. F.eks. viser en konservativ beregning fra London School of Economics og Public Health England at for hvert pund britene investerer i skoleprogrammer for sosial og emosjonell læring (SEL) for å forebygge depresjon blant barn og unge, så sparer Storbritannia fem ganger investeringskostnadene i løpet av bare to år (McDaid mfl., 2017).
Konklusjon

Selv om kvaliteten på enkeltstudiene varierer, tyder to store metaanalyser på at universelle, selektive og indiserte initiativ alle kan være effektive på tvers av arenaer i å redusere internaliserende symptomer og internaliserende lidelser, særlig depresjon, blant barn og unge. Effektstørrelsene på symptomnivå er små. Likevel ser relativ risiko for depressiv lidelse ut til å kunne reduseres med rundt 50 prosent.

Tiltakene kan være svært økonomisk lønnsomme, men varigheten av effektene er begrenset. Her må bemerkes at oppfølgingsstudier på mer enn ett år er sjeldent, og at de færreste forsøkene inneholder noen form for oppfriskningssesjoner. Antakelig er det slik med psykisk helsetiltak som det er med andre ferdigheter som matte, engelsk, gym og bilkjøring; de må praktiseres og vedlikeholdes dersom effekten skal opprettholdes over tid.

Kilder

Ahlen, J., Lenhard, F. & Ghaderi, A. (2015). Universal prevention and anxiety and depressive symptoms in children: a meta-analysis of randomized and cluster-randomized trials. The Journal of Primary Prevention, 36, 387–403. doi:10.1007/s10935-015-0405-4

Jenkins, R., Meltzer, H., Jones, P. B., Brugha, T., Bebbington, P., Farrell, M., Crepaz-Keay, D. & Knapp, M. (2008). Foresight mental capital and wellbeing project. Mental health: Future challenges. London: The Government Office for Science.

Loechner, J., Starman, K., Galuschka, K., Tamm, J., Schulte-Korne, G., Rubel, J. & Platt, B. (2018). Preventing depression in the offspring of parents with depression: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Clinical Psychology Review, 60, 1–14. doi:10.1016/j.cpr.2017.11.009

McDaid, D., Park, A.-L., Knapp, M., Wilson, E., Rosen, B. & Beecham, J. (2017). Commissioning cost-effective services for promotion of mental health and wellbeing and prevention of mental ill-health. London: Public Health England.

Mendelson, T. & Eaton, W. W. (2018). Recent advances in the prevention of mental disorders. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology 53, 325–339.

Stockings, E. A., Degenhart, L., Dobbins, Y. Y., Lee, H. E., Erskine, H. E. & Whiteford, H. A. (2016). Preventing depression and anxiety in young people: a review of the joint efficacy of universal, selective, and indicated prevention. Psychological Medicine, 46, 11–26. doi:10.1017/S0033291715001725

Redaksjonen anbefaler

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Labyrinten vi glemte å kartlegge

  • Ytringer

Mener kunstig intelligens kan bli psykologenes nye veileder

  • Nyheter, Pluss

Tror enkelte har litt for høye tanker om psykologer

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025