Frivillige organisasjoner har en avgjørende rolle i samfunnet på mange områder, men står også overfor noen sentrale utfordringer når det kommer til selve det frivillige arbeidet. Uten økonomiske insentiver som i privat næringsliv og det samme hierarkiske systemet som i offentlig sektor, krever frivillige organisasjoner en særlig forståelse av motivasjon, ledelse og organisasjonskultur.
Prinsipper fra arbeids- og organisasjonspsykologien kan gi noen verdifulle innsikter på dette.
Hva driver og motiverer frivillige?
Selv om man som frivillig jobber uten lønn, betyr det ikke at man er uten belønning. Innen motivasjonsfeltet gir forskerne bak den populære selvbestemmelsesteorien, Deci og Ryan, tre pekepinner på grunnleggende psykologiske behov som driver motivasjon og som i seg selv virker belønnende:
- Autonomi: Fleksibilitet og muligheten til å bidra på sine premisser. Strenge strukturer, overvåkning, overorganisering og detaljstyring kan ødelegge den frivillige gnisten.
- Kompetanse: Mestring og utvikling gir en følelse av verdi og nytte. Oppgaver og aktiviteter hvor man kan lære noe nytt eller utvikle egne ferdigheter, skaper lyst til å være med.
- Tilhørighet: Nettverksbygging, sosiale møteplasser og sosiale bånd ligger i hjertet av frivilligheten. Gode relasjoner skaper lojalitet, glede og langvarig engasjement.
Motivasjon kan variere på tvers av tid og sted. To forskere innen sosiologi og frivillighet, Lesley Hustinx og Frans Lammertyn, skiller mellom tradisjonelle frivillige, som ser på innsatsen sin som en livslang forpliktelse, og moderne frivillige, som motiveres av personlig utvikling og fleksibilitet.
En annen metaanalyse av forskerne Gil Clary og kolleger, viser at frivillige ofte motiveres av både altruistiske og egosentriske grunner, altså at man ønsker å hjelpe, men samtidig utvikle seg selv. Det er viktig å både kunne bidra med noe, men også å få noe tilbake for å opprettholde motivasjon og lyst til å engasjere seg.
Makt uten autoritet
En annen side som frivillige organisasjoner skiller seg fra andre sektorer, er praktisering av ledelse. Ledelse i frivilligheten kan ikke bygges på variabler som høy lønn, formell autoritet eller overmakt, men heller mer på relasjoner, samhold og tillit.
Transformasjonsledelse, der ledelse tar utgangspunkt i å inspirere og skape en felles visjon, kan derfor være en god ledelsesmodell å ta utgangspunkt i. Slik kan transformasjonsledelse se ut innen frivilligheten:
- Inspirerende motivasjon: Å formidle en tydelig og engasjerende visjon som frivillige kan identifisere seg med. Man bør synliggjøre hvordan den frivillige innsatsen bidrar til noe større, som da vil øke både motivasjon og innsats.
- Individuell tilrettelegging: Frivillige deltakere har ulike behov og drivkrefter. Man gjør derfor klokt i å anerkjenne disse forskjellene og tilpasse oppgaver og aktiviteter slik at de gir muligheter for mestring og utvikling.
- Intellektuell stimulering: Frivillige kan ha mange gode innspill og forslag til gjøremål, fremgangsmåter og aktiviteter. Man kan derfor med fordel utfordre frivillige til å tenke nytt, bidra med ideer og ta eierskap til prosjekter. Dette kan gi økt engasjement og kreativitet.
- Idealiserende innflytelse: Ledere i frivilligheten kan ofte bli sett på som viktige rollemodeller. De går foran som et godt eksempel, praktiserer verdiene ideelle organisasjoner står for, og bygger tillit og respekt.
De spanske forskerne Mariá Vecina og kolleger fant i sin studie en positiv sammenheng mellom praktisering av transformasjonsledelse og økt frivillig lojalitet og innsats. En annen studie av forskerne Peter Dwyer og kolleger fant at ledere som skaper et sterkt sosialt fellesskap og en tydelig mening med arbeidet, bidrar til høyere grad av langvarig frivillig engasjement.
Utbrenthet og frafall – frivillighetens fallgruver
Selv om det å bidra på frivillig basis kan gi mening og glede, kan det også føre til utbrenthet dersom det blir en belastning. Frivillig slitasje oppstår ofte når:
- Forventningene er uklare eller urealistiske. Det er utydelig hva som egentlig skal gjøres og hva som er meningen med det frivillige oppdraget.
- Frivillige opplever mangel på innflytelse. Man får ikke være med å påvirke innholdet i frivilligheten, men blir eksempelvis bare kommandert rundt.
- Balansen mellom innsats og belønning oppleves som urettferdig. Det er mer belastende og krevende å delta, enn det gir positive gevinster.
En studie av forskerne Allen Omoto og Mark Snyder fant at frivillige som kjente høy grad av personlig belønning og støtte, var mer tilbøyelige til å fortsette over tid. Dette understreker viktigheten av å skape en organisering som er både inspirerende og ivaretakende.
- Tydelig kommunikasjon: Det må være en klar og gjensidig forventningsavklaring og oppfatning om hva man skal gjøre, samtidig som man legger til rette for frihet til å bidra på egne premisser. Et rammeverk med handlingsrom innenfor.
- Anerkjennelse og feedback: Små handlinger som en takk eller en anerkjennelse kan gjøre stor forskjell. Noen kan bidra litt, mens andre kan bidra med mer. Takknemlighet er et mektig verktøy i frivilligheten.
- Fellesskap og kulturbygging: De sosiale båndene er ofte av stor betydning for de som engasjerer seg. Man bør derfor bygge en organisasjonskultur som gjør at frivillige kjenner seg sett, anerkjent og en del av et fellesskap.
Forskerne Mariá Vecina og kolleger fant også i sin studie at frivillige organisasjoner som praktiserte slike verdier og en inkluderende kultur, har betydelig høyere lojalitet og tilfredshet blant sine frivillige. Det skjer fordi man ønsker å identifisere seg med organisasjonens mål og kjenne at ens innsats faktisk betyr noe for andre.
Å bidra på frivillig basis handler ikke bare om å utføre noen hyggelige aktiviteter med og for andre. Frivilligheten utgjør for mange betydningsfulle fellesskap basert på motivasjon, mening og relasjoner. Ved å forstå hva som motiverer og å praktisere en tilpasset ledelse, kan det bygges fellesskap som ikke bare løser konkrete samfunnsutfordringer, men som også gir mening og glede.
Jeg tror at frivilligheten fremover vil få enda større rolle i å løse både nåværende og nye samfunnsutfordringer, og derfor er det så viktig å legge til rette for verdsettelse, støtte og utvikling innen frivillig arbeid. Takk til alle som bidrar med sin innsats og tid!