• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hvordan bygger man en robust frivillighet?

«Hva gjør man innen ledelse når man ikke kan bruke virkemidler som makt eller penger? Da kombinerer man litt knask fra arbeids- og organisasjonspsykologien og frivilligheten», skriver Espen Houge.

FRIVILLIGHET: «Å bidra på frivillig basis handler ikke bare om å utføre noen hyggelige aktiviteter med og for andre», skriver Espen Houge. Illustrasjon: Freepik.

Espen Syse Houge

Sist oppdatert: 31.03.25  |  Publisert: 31.03.25

Forfatterinfo

Espen Syse Houge

Espen Syse Houge jobber som prosjektkoordinator i Prosperastiftelsen, og driver konsulentselskapet Houge Organisasjonspsykologi. Han har mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Frivillige organisasjoner har en avgjørende rolle i samfunnet på mange områder, men står også overfor noen sentrale utfordringer når det kommer til selve det frivillige arbeidet. Uten økonomiske insentiver som i privat næringsliv og det samme hierarkiske systemet som i offentlig sektor, krever frivillige organisasjoner en særlig forståelse av motivasjon, ledelse og organisasjonskultur.

Prinsipper fra arbeids- og organisasjonspsykologien kan gi noen verdifulle innsikter på dette.

Hva driver og motiverer frivillige?

Selv om man som frivillig jobber uten lønn, betyr det ikke at man er uten belønning. Innen motivasjonsfeltet gir forskerne bak den populære selvbestemmelsesteorien, Deci og Ryan, tre pekepinner på grunnleggende psykologiske behov som driver motivasjon og som i seg selv virker belønnende:

  • Autonomi: Fleksibilitet og muligheten til å bidra på sine premisser. Strenge strukturer, overvåkning, overorganisering og detaljstyring kan ødelegge den frivillige gnisten.
  • Kompetanse: Mestring og utvikling gir en følelse av verdi og nytte. Oppgaver og aktiviteter hvor man kan lære noe nytt eller utvikle egne ferdigheter, skaper lyst til å være med.
  • Tilhørighet: Nettverksbygging, sosiale møteplasser og sosiale bånd ligger i hjertet av frivilligheten. Gode relasjoner skaper lojalitet, glede og langvarig engasjement.

Motivasjon kan variere på tvers av tid og sted. To forskere innen sosiologi og frivillighet, Lesley Hustinx og Frans Lammertyn, skiller mellom tradisjonelle frivillige, som ser på innsatsen sin som en livslang forpliktelse, og moderne frivillige, som motiveres av personlig utvikling og fleksibilitet.

En annen metaanalyse av forskerne Gil Clary og kolleger, viser at frivillige ofte motiveres av både altruistiske og egosentriske grunner, altså at man ønsker å hjelpe, men samtidig utvikle seg selv. Det er viktig å både kunne bidra med noe, men også å få noe tilbake for å opprettholde motivasjon og lyst til å engasjere seg.

Makt uten autoritet

En annen side som frivillige organisasjoner skiller seg fra andre sektorer, er praktisering av ledelse. Ledelse i frivilligheten kan ikke bygges på variabler som høy lønn, formell autoritet eller overmakt, men heller mer på relasjoner, samhold og tillit.

Transformasjonsledelse, der ledelse tar utgangspunkt i å inspirere og skape en felles visjon, kan derfor være en god ledelsesmodell å ta utgangspunkt i. Slik kan transformasjonsledelse se ut innen frivilligheten:

  • Inspirerende motivasjon: Å formidle en tydelig og engasjerende visjon som frivillige kan identifisere seg med. Man bør synliggjøre hvordan den frivillige innsatsen bidrar til noe større, som da vil øke både motivasjon og innsats.
  • Individuell tilrettelegging: Frivillige deltakere har ulike behov og drivkrefter. Man gjør derfor klokt i å anerkjenne disse forskjellene og tilpasse oppgaver og aktiviteter slik at de gir muligheter for mestring og utvikling.
  • Intellektuell stimulering: Frivillige kan ha mange gode innspill og forslag til gjøremål, fremgangsmåter og aktiviteter. Man kan derfor med fordel utfordre frivillige til å tenke nytt, bidra med ideer og ta eierskap til prosjekter. Dette kan gi økt engasjement og kreativitet.
  • Idealiserende innflytelse: Ledere i frivilligheten kan ofte bli sett på som viktige rollemodeller. De går foran som et godt eksempel, praktiserer verdiene ideelle organisasjoner står for, og bygger tillit og respekt.

De spanske forskerne Mariá Vecina og kolleger fant i sin studie en positiv sammenheng mellom praktisering av transformasjonsledelse og økt frivillig lojalitet og innsats. En annen studie av forskerne Peter Dwyer og kolleger fant at ledere som skaper et sterkt sosialt fellesskap og en tydelig mening med arbeidet, bidrar til høyere grad av langvarig frivillig engasjement.

Utbrenthet og frafall – frivillighetens fallgruver

Selv om det å bidra på frivillig basis kan gi mening og glede, kan det også føre til utbrenthet dersom det blir en belastning. Frivillig slitasje oppstår ofte når:

  • Forventningene er uklare eller urealistiske. Det er utydelig hva som egentlig skal gjøres og hva som er meningen med det frivillige oppdraget.
  • Frivillige opplever mangel på innflytelse. Man får ikke være med å påvirke innholdet i frivilligheten, men blir eksempelvis bare kommandert rundt.
  • Balansen mellom innsats og belønning oppleves som urettferdig. Det er mer belastende og krevende å delta, enn det gir positive gevinster.

En studie av forskerne Allen Omoto og Mark Snyder fant at frivillige som kjente høy grad av personlig belønning og støtte, var mer tilbøyelige til å fortsette over tid. Dette understreker viktigheten av å skape en organisering som er både inspirerende og ivaretakende.

  • Tydelig kommunikasjon: Det må være en klar og gjensidig forventningsavklaring og oppfatning om hva man skal gjøre, samtidig som man legger til rette for frihet til å bidra på egne premisser. Et rammeverk med handlingsrom innenfor.
  • Anerkjennelse og feedback: Små handlinger som en takk eller en anerkjennelse kan gjøre stor forskjell. Noen kan bidra litt, mens andre kan bidra med mer. Takknemlighet er et mektig verktøy i frivilligheten.
  • Fellesskap og kulturbygging: De sosiale båndene er ofte av stor betydning for de som engasjerer seg. Man bør derfor bygge en organisasjonskultur som gjør at frivillige kjenner seg sett, anerkjent og en del av et fellesskap.

Forskerne Mariá Vecina og kolleger fant også i sin studie at frivillige organisasjoner som praktiserte slike verdier og en inkluderende kultur, har betydelig høyere lojalitet og tilfredshet blant sine frivillige. Det skjer fordi man ønsker å identifisere seg med organisasjonens mål og kjenne at ens innsats faktisk betyr noe for andre.

Å bidra på frivillig basis handler ikke bare om å utføre noen hyggelige aktiviteter med og for andre. Frivilligheten utgjør for mange betydningsfulle fellesskap basert på motivasjon, mening og relasjoner. Ved å forstå hva som motiverer og å praktisere en tilpasset ledelse, kan det bygges fellesskap som ikke bare løser konkrete samfunnsutfordringer, men som også gir mening og glede.

Jeg tror at frivilligheten fremover vil få enda større rolle i å løse både nåværende og nye samfunnsutfordringer, og derfor er det så viktig å legge til rette for verdsettelse, støtte og utvikling innen frivillig arbeid. Takk til alle som bidrar med sin innsats og tid!

Redaksjonen anbefaler

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Seks spor barndomstraumer etterlater seg i voksenlivet

  • Nyheter, Pluss

Hjernen blir aldri for gammel for personlig vekst

  • Nyheter, Pluss

Mener Viagra er en lovende medisin mot Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

En av tre har en spesifikk parasitt i hjernen, anslår forskere

  • Nyheter, Pluss

Før var barn den aldersgruppen som var best beskyttet mot fattigdom. Nå er de mest utsatt

  • Nyheter, Pluss

Betennelser i hjernen kan drive frem tvangslidelser

  • Nyheter, Pluss

Jobbet 20 prosent mindre – fikk mindre stress og mer gjort

  • Nyheter, Pluss

Psykologiens evinnelige mentalisme

  • Ytringer

Ønsker å være en rollemodell for unge kvinner med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

– Både det å bli i, og det å gå fra et psykisk voldelig forhold, kan føles som å svikte barna dine

  • Nyheter, Pluss

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Fem uvaner som øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Brus og energidrikker kobles til angst hos tenåringer

  • Nyheter, Pluss

Utenfor sirkelen: Når terapi ikke møter menn

  • Ytringer

– Som helsepersonell har vi et ansvar for å avdekke når folk står i kriser – også økonomiske

  • Nyheter, Pluss

Noen barn sliter mer med matte enn andre. Nå har forskere et svar på hvorfor

  • Nyheter, Pluss

– Å gaslighte seg selv er å begrave følelser levende

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med barndomstraumer utvikler depresjon. Genene dine avslører om du er i fare, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Psykisk vold er konstruert nettopp for å være usynlig

  • Nyheter, Pluss

Fem uker med «hjernetrening» kan beskytte mot demens i 20 år

  • Nyheter, Pluss

Det finnes mange måter å behandle traumer på. En fellesnevner er at traumeminnene må frem i lyset

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026