• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Forebygg depresjon med Arne Holte

Forebygging av depressive plager hos barn og unge – på tvers av arenaer

Vil vi ha mest mulig psykisk helse igjen for innsatsen, bør vi styrke den psykiske helsen og forebygge vanlige psykiske plager og lidelser hos barn og unge, skriver Arne Holte.

FOREBYGGING: Depresjons­forebyggende tiltak rettet mot barn og unge virker, skriver Arne Holte. Foto: Aurora Nordnes.

Arne Holte

Sist oppdatert: 23.04.19  Publisert: 02.04.19

Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

ARTIKKEL 2: Dette er 2. artikkel i en artikkelserie om hvordan vi kan forebygge depresjon, en serie for alle som jobber med helsefremming og forebygging av psykiske lidelser i Norge (les mer om målgruppen).

Vi skiller gjerne mellom psykiske plager og psykiske lidelser. Psykiske plager tilsvarer det engelske «mental distress», som innebærer et for forhøyet symptomnivå som forstyrrer daglig fungering, men ikke nødvendigvis tilfredsstiller diagnosekriterier. Psykiske lidelser tilsvarer det engelske «mental disorder», som innebærer tilstander som tilfredsstiller diagnosekriterier. I denne artikkelen tar vi for oss psykiske plager.

Vil vi ha mest mulig psykisk helse igjen for innsatsen, bør vi satse på å styrke psykiske helse og forebygge vanlige psykiske plager og lidelser blant barn og unge (Heckman, 2006). Den mest effektive måten å gjøre dette på, er antakelig å øke nivået av positiv psykisk helse, f.eks. evnen til å regulere følelser, tenke fornuftig, styre egen atferd, møte utfordringer, og redusere nivået av vanlige psykiske plager, f.eks. utbredelsen av depressive symptomer i befolkningen (Kessler mfl., 2005; Knudsen mfl., 2017; Nordström & Skog, 2001; Rose, 1992; Skog, 2006).

Små, men betydningsfulle effekter av forebygging

Den mest omfattende eksisterende multivariate metaanalysen av forebygging av depresjon er rettet mot barn og unge og omfatter flere arenaer som skole, helseklinikk, nabolag, hjem, m.m. (Stockings mfl., 2016). Undersøkelsen har vurdert den samlede effekten av universelle, selektive og indiserte tiltak for å forebygge såkalte internaliserende plager og lidelser, som depresjon og angst. Analysene er justert for effekter av annen sykdom som kan opptre sammen med depresjon og angst (komorbiditet). Studien omfatter 146 randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) gjennomført fra 1980 til 2014, med mer enn 46 000 barn og unge i alderen 5–18 år. Enkeltstudiene består av rundt en tredel universelle, selektive og indiserte tiltak hver.

Resultatene viser at nivået av internaliserende symptomer ble redusert litt, med en effektstørrelse (ES) på Cohens d = –.13 for universelle tiltak målt tolv måneder etter tiltak, –.20 for selektive tiltak målt rett etter tiltak (post-test), og –.23 for indiserte tiltak målt 6–9 måneder etter tiltak. Effektstørrelsene er altså små, men går i riktig retning. Det er ikke så rart at effektstørrelsene er små ved universelle tiltak, ettersom de fleste deltakerne vil ligge lavt i utgangspunktet. Når de fleste har lav risiko, blir det lite å hente i form av effektstørrelser.

En statistisk modell for symptomreduksjon

Likevel kan en liten effekt oppnådd universelt i hele befolkningen ha stor betydning for høyrisikogrupper. I Figur 1 har vi illustrert dette poenget. Vi har lagt til grunn at sårbarhet for depresjon er normalfordelt, og at åtte prosent av befolkningen tilhører en høyrisikogruppe. Det svarer omtrent til den årlige forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge eller den årlige forekomsten av depresjon blant voksne (Reneflot mfl. 2018). Vi har videre lagt til grunn at den gjennomsnittlige effekten, basert på metaanalyser, av alle effektive forebyggende tiltak mot depresjon på tvers av arenaer, kjønn og alder er ca. på –.3 standardavvik, at avgrensing av høyrisikogruppen på 8 prosent gir et standardavvik på 1,4 standardavvik og at vi z-transformerer verdiene (data hentet fra Internett).

Dette er selvfølgelig kun en statistisk modellering – enklere, men ikke ulikt det Norges Bank gjør når de beslutter å sette opp lånerenta med 0,25 prosentpoeng. Vi tar den evidensen vi har, legger den inn i en sannsynlig statistisk modell og får ut et tall. Vårt tall tilsier at med dagens kunnskap bør vi kunne redusere forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge eller depresjon blant voksne fra 8 prosent til 4,5 prosent. Modellen illustrerer også godt at selv en liten effekt oppnådd i hele befolkningen kan ha stor effekt for dem med høyest risiko.

FIGUR 1: Modellert virkning av antatt gjennomsnittlig effektstørrelse fra universelle tiltak på 0,3 standardavvik på høyrisikogruppe på 8 prosent av befolkningen (utarbeidet sammen med Espen Røysamb, UiO).

I sin store metaanalyse fant Stockings med flere (2016) også at forskjellen i effektstørrelser mellom universelle, selektive og indiserte tiltak etter 6–9 måneder ikke var nevneverdig (ES rundt .20). Det er også bemerkelsesverdig at effektene av de universelle tiltakene var langvarige – opptil ett år – mens effekten av de målgrupperettede tiltakene var opptil ni måneder. Dette kan skyldes at målgrupperettede tiltak er for barn og unge som har forhøyet risiko og kanskje allerede sliter. Vi kan tenke oss at de lettere faller tilbake til tilstanden før tiltak når det går noe tid uten at tiltaket opprettholdes. Mange psykologer vil nok kjenne igjen dette fra klinikken. Endelig viser Stockings og medarbeiders metaanalyse at det er klart bedre dokumentasjon for forebygging av depresjon enn av angst. Dette må forøvrig ikke forlede oss til å tro at tiltak mot angst er mindre effektive, bare at dokumentasjonen for effekt er mindre omfattende.

Konklusjon

Depresjonsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge virker, men vi klarer bare å redusere depresjonsnivået litt. Dette gjelder ved både universelle, selektive og indiserte tiltak. Effektene av universelle tiltak ser ut til å vare lengst, men alle effekter svekkes over tid. Likevel: Selv en liten effekt oppnådd universelt ser ut til å kunne gjøre store utslag i den lille gruppen med høyest sårbarhet.

Depresjons­forebyggende tiltak rettet mot barn og unge, virker.

Siden effektstørrelsene mellom universelle, selektive og indiserte tiltak ikke er veldig ulike, og de universelle tiltakene både når alle og har større varighet, tyder denne store multivariate metaanalysen og den modelleringen vi har foretatt (figur 1), på at på tvers av arenaer bør de universelle tiltakene prioriteres foran høyrisikogrupperettede tiltak. Oppfølgingsstudier på mer enn 12 måneder er sjeldent. Man savner også studier som har lagt inn oppfriskningssesjoner med sikte på å vedlikeholde effekter.
Kilder

Heckman, J. J. (2006). Skill formation and the economics of investing in disadvantaged children. Science, 312, 1900–1902. doi:10.1126/science.1128898

Kessler, R. C., Berglund, P., Demler, O., Jin, R., Merikangas, K. R. & Walters, E. E. (2005). Lifetime prevalence and age-of-onset distributions of DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of General Psychiatry, 62, 593–602. doi:10.1001/archpsyc.62.6.593

Knudsen, A. K., Tollånes, M. C., Haaland, Ø. A., Kinge, J. M., Skirbekk, V. & Vollset, S. E. (2017). Sykdomsbyrde i Norge 2015. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015). Rapport 2017. Bergen/Oslo: Folkehelseinstituttet.

Nordström, T. & Skog, O.-J. (2001). Alcohol and mortality: methodological and analytical issues in aggregate analyses. Addiction, 96, 5–17. doi:10.1046/j.1360-0443.96.1s1.5.x

Reneflot, A., Aarø, L. E., Aase, H., Reichborn-Kjennerud, T., Tambs, K. & Øverland, S. (2018). Psykisk helse i Norge. Rapport 2018. Oslo/Bergen: Folkehelseinstituttet.

Rose, G. (1992). The strategy of preventive medicine (Oxford Medical Publications). Oxford: Oxford University Press.

Skog, O.-J. (2006). Alcohol and the so-called prevention paradox: how does it look today? Addiction, 101, 155–158. doi:10.1111/j.1360-0443.2006.01319.x

Stockings, E. A., Degenhart, L., Dobbins, Y. Y., Lee, H. E., Erskine, H. E. & Whiteford, H. A. (2016). Preventing depression and anxiety in young people: a review of the joint efficacy of universal, selective, and indicated prevention. Psychological Medicine, 46, 11–26. doi:10.1017/S0033291715001725

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Hvordan skaper vi en arbeidsplass som forebygger depresjon?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Dødsårsak: For dårlig litteratursøk?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Risikolek er spennende – og sannsynligvis sunt

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      En ryggsekk av skyld og anger

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Hurra for god nok lytting

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Ingen tester er hundre prosent til å stole på

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Kan ei kjærleg hand erstatte Paracet?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Hvor oppklarende hadde det ikke vært å lytte til et opptak av sitt eget indre liv? Et perspektiv på litteraturen

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Å være i livet er å være sårbar, og det kommer aldri til å forandre seg

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Er keiseren naken eller ikke?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Angsten er en djevelsnare!

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Arne Holte

                                      Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022