• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Forebygg depresjon med Arne Holte

Forebygging av depressive plager hos barn og unge – på tvers av arenaer

Vil vi ha mest mulig psykisk helse igjen for innsatsen, bør vi styrke den psykiske helsen og forebygge vanlige psykiske plager og lidelser hos barn og unge, skriver Arne Holte.

FOREBYGGING: Depresjons­forebyggende tiltak rettet mot barn og unge virker, skriver Arne Holte. Foto: Aurora Nordnes.

Arne Holte

Sist oppdatert: 03.03.24  |  Publisert: 02.04.19

Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

ARTIKKEL 2: Dette er 2. artikkel i en artikkelserie om hvordan vi kan forebygge depresjon, en serie for alle som jobber med helsefremming og forebygging av psykiske lidelser i Norge (les mer om målgruppen).

Vi skiller gjerne mellom psykiske plager og psykiske lidelser. Psykiske plager tilsvarer det engelske «mental distress», som innebærer et for forhøyet symptomnivå som forstyrrer daglig fungering, men ikke nødvendigvis tilfredsstiller diagnosekriterier. Psykiske lidelser tilsvarer det engelske «mental disorder», som innebærer tilstander som tilfredsstiller diagnosekriterier. I denne artikkelen tar vi for oss psykiske plager.

Vil vi ha mest mulig psykisk helse igjen for innsatsen, bør vi satse på å styrke psykiske helse og forebygge vanlige psykiske plager og lidelser blant barn og unge (Heckman, 2006). Den mest effektive måten å gjøre dette på, er antakelig å øke nivået av positiv psykisk helse, f.eks. evnen til å regulere følelser, tenke fornuftig, styre egen atferd, møte utfordringer, og redusere nivået av vanlige psykiske plager, f.eks. utbredelsen av depressive symptomer i befolkningen (Kessler mfl., 2005; Knudsen mfl., 2017; Nordström & Skog, 2001; Rose, 1992; Skog, 2006).

Små, men betydningsfulle effekter av forebygging

Den mest omfattende eksisterende multivariate metaanalysen av forebygging av depresjon er rettet mot barn og unge og omfatter flere arenaer som skole, helseklinikk, nabolag, hjem, m.m. (Stockings mfl., 2016). Undersøkelsen har vurdert den samlede effekten av universelle, selektive og indiserte tiltak for å forebygge såkalte internaliserende plager og lidelser, som depresjon og angst. Analysene er justert for effekter av annen sykdom som kan opptre sammen med depresjon og angst (komorbiditet). Studien omfatter 146 randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) gjennomført fra 1980 til 2014, med mer enn 46 000 barn og unge i alderen 5–18 år. Enkeltstudiene består av rundt en tredel universelle, selektive og indiserte tiltak hver.

Resultatene viser at nivået av internaliserende symptomer ble redusert litt, med en effektstørrelse (ES) på Cohens d = –.13 for universelle tiltak målt tolv måneder etter tiltak, –.20 for selektive tiltak målt rett etter tiltak (post-test), og –.23 for indiserte tiltak målt 6–9 måneder etter tiltak. Effektstørrelsene er altså små, men går i riktig retning. Det er ikke så rart at effektstørrelsene er små ved universelle tiltak, ettersom de fleste deltakerne vil ligge lavt i utgangspunktet. Når de fleste har lav risiko, blir det lite å hente i form av effektstørrelser.

En statistisk modell for symptomreduksjon

Likevel kan en liten effekt oppnådd universelt i hele befolkningen ha stor betydning for høyrisikogrupper. I Figur 1 har vi illustrert dette poenget. Vi har lagt til grunn at sårbarhet for depresjon er normalfordelt, og at åtte prosent av befolkningen tilhører en høyrisikogruppe. Det svarer omtrent til den årlige forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge eller den årlige forekomsten av depresjon blant voksne (Reneflot mfl. 2018). Vi har videre lagt til grunn at den gjennomsnittlige effekten, basert på metaanalyser, av alle effektive forebyggende tiltak mot depresjon på tvers av arenaer, kjønn og alder er ca. på –.3 standardavvik, at avgrensing av høyrisikogruppen på 8 prosent gir et standardavvik på 1,4 standardavvik og at vi z-transformerer verdiene (data hentet fra Internett).

Dette er selvfølgelig kun en statistisk modellering – enklere, men ikke ulikt det Norges Bank gjør når de beslutter å sette opp lånerenta med 0,25 prosentpoeng. Vi tar den evidensen vi har, legger den inn i en sannsynlig statistisk modell og får ut et tall. Vårt tall tilsier at med dagens kunnskap bør vi kunne redusere forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge eller depresjon blant voksne fra 8 prosent til 4,5 prosent. Modellen illustrerer også godt at selv en liten effekt oppnådd i hele befolkningen kan ha stor effekt for dem med høyest risiko.

FIGUR 1: Modellert virkning av antatt gjennomsnittlig effektstørrelse fra universelle tiltak på 0,3 standardavvik på høyrisikogruppe på 8 prosent av befolkningen (utarbeidet sammen med Espen Røysamb, UiO).

I sin store metaanalyse fant Stockings med flere (2016) også at forskjellen i effektstørrelser mellom universelle, selektive og indiserte tiltak etter 6–9 måneder ikke var nevneverdig (ES rundt .20). Det er også bemerkelsesverdig at effektene av de universelle tiltakene var langvarige – opptil ett år – mens effekten av de målgrupperettede tiltakene var opptil ni måneder. Dette kan skyldes at målgrupperettede tiltak er for barn og unge som har forhøyet risiko og kanskje allerede sliter. Vi kan tenke oss at de lettere faller tilbake til tilstanden før tiltak når det går noe tid uten at tiltaket opprettholdes. Mange psykologer vil nok kjenne igjen dette fra klinikken. Endelig viser Stockings og medarbeiders metaanalyse at det er klart bedre dokumentasjon for forebygging av depresjon enn av angst. Dette må forøvrig ikke forlede oss til å tro at tiltak mot angst er mindre effektive, bare at dokumentasjonen for effekt er mindre omfattende.

Konklusjon

Depresjonsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge virker, men vi klarer bare å redusere depresjonsnivået litt. Dette gjelder ved både universelle, selektive og indiserte tiltak. Effektene av universelle tiltak ser ut til å vare lengst, men alle effekter svekkes over tid. Likevel: Selv en liten effekt oppnådd universelt ser ut til å kunne gjøre store utslag i den lille gruppen med høyest sårbarhet.

Depresjons­forebyggende tiltak rettet mot barn og unge, virker.

Siden effektstørrelsene mellom universelle, selektive og indiserte tiltak ikke er veldig ulike, og de universelle tiltakene både når alle og har større varighet, tyder denne store multivariate metaanalysen og den modelleringen vi har foretatt (figur 1), på at på tvers av arenaer bør de universelle tiltakene prioriteres foran høyrisikogrupperettede tiltak. Oppfølgingsstudier på mer enn 12 måneder er sjeldent. Man savner også studier som har lagt inn oppfriskningssesjoner med sikte på å vedlikeholde effekter.
Kilder

Heckman, J. J. (2006). Skill formation and the economics of investing in disadvantaged children. Science, 312, 1900–1902. doi:10.1126/science.1128898

Kessler, R. C., Berglund, P., Demler, O., Jin, R., Merikangas, K. R. & Walters, E. E. (2005). Lifetime prevalence and age-of-onset distributions of DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of General Psychiatry, 62, 593–602. doi:10.1001/archpsyc.62.6.593

Knudsen, A. K., Tollånes, M. C., Haaland, Ø. A., Kinge, J. M., Skirbekk, V. & Vollset, S. E. (2017). Sykdomsbyrde i Norge 2015. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015). Rapport 2017. Bergen/Oslo: Folkehelseinstituttet.

Nordström, T. & Skog, O.-J. (2001). Alcohol and mortality: methodological and analytical issues in aggregate analyses. Addiction, 96, 5–17. doi:10.1046/j.1360-0443.96.1s1.5.x

Reneflot, A., Aarø, L. E., Aase, H., Reichborn-Kjennerud, T., Tambs, K. & Øverland, S. (2018). Psykisk helse i Norge. Rapport 2018. Oslo/Bergen: Folkehelseinstituttet.

Rose, G. (1992). The strategy of preventive medicine (Oxford Medical Publications). Oxford: Oxford University Press.

Skog, O.-J. (2006). Alcohol and the so-called prevention paradox: how does it look today? Addiction, 101, 155–158. doi:10.1111/j.1360-0443.2006.01319.x

Stockings, E. A., Degenhart, L., Dobbins, Y. Y., Lee, H. E., Erskine, H. E. & Whiteford, H. A. (2016). Preventing depression and anxiety in young people: a review of the joint efficacy of universal, selective, and indicated prevention. Psychological Medicine, 46, 11–26. doi:10.1017/S0033291715001725

Redaksjonen anbefaler

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025