• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk

Går det an å redusere bruken av tvang i psykiatrien?

En norsk studie har undersøkt en ny måte å redusere tvang på en psykiatrisk sikkerhetsavdeling. Midlene var refleksjon, dialog og samhandling. Etter voldsepisoder måtte pasienten, hans behandler og de andre involverte samle seg og snakke om det som hadde hendt.

FORSKERE: Et nytt behandlingsforløp førte til mindre bruk av tvang og kontrolltiltak overfor en pasient i tvungen psykisk helsevern. Ritva Kyrrø Jacobsen og Bengt Eirik Karlsson mener at behandlingen som pasienten fikk, kan være nyttig for flere pasienter i denne målgruppen.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Sist oppdatert: 20.12.18  Publisert: 20.12.18

Inne på psykiatrisk sikkerhetsavdeling befinner det seg mennesker som er dømt til tvungent psykisk helsevern. Behandlingen på sikkerhetsavdelingen består blant annet av kontrolltiltak, som for eksempel medisinering, isolering og kortvarig fastholding.

To forskere – Ritva Kyrrø Jacobsen, spesialsykepleier ved Akershus Universitetssykehus, og Bengt Karlsson, professor ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge – har sammen fulgt og undersøkt et annerledes behandlingsforløp.

Målsettingen med undersøkelsen, som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist, var å utforske og beskrive hvordan en pasient og fagpersoner erfarte den nye praksisen.

– I vår studie har vi fokusert på ett konkret pasientforløp. Denne behandlingen har ikke blitt forsøkt ovenfor pasienter ved sikkerhetsavdelingen tidligere, sier Bengt Karlsson til Psykologisk.no.

Pasienten ble mer involvert

Karlsson forklarer at det var de ansatte på avdelingen der pasienten var innlagt som begynte å tenke nytt rundt behandlingen. Bakgrunnen for dette var at pasienten etter langvarig behandling fortsatt hadde behov for tiltak som begrenser og kontrollerer adferden hans. Tidligere hadde behandlingen bestått i mye isolasjon og kontrolltiltak.

De ønsket å endre på dette og ikke gjøre mer av det som ikke virket. Fagpersonene ble opptatt av å bruke mer samtale mellom dem selv og pasienten. I dette arbeidet brukte de reflekterende team, en terapeutisk samtaleform inspirert av Tom Andersen, som var professor i psykiatri ved Universitetet i Tromsø.

– I studien har vi beskrevet et godt eksempel på hvordan det er mulig å jobbe, endre og utvikle behandlingspraksis, sier Karlsson.

Den nye behandlingen besto i å involvere pasienten mer i egen behandling. I stedet for å planlegge store deler av behandlingen uten pasientens tilstedeværelse ble vedkommende inkludert. I tillegg var det et mål å tilbringe mye tid sammen med pasienten.

– Tidligere var han isolert og mye for seg selv på grunn av voldshendelser, forteller Karlsson.

Mer human behandling

Fagpersonene ønsket også å tematisere voldsepisoder, slik at pasienten kunne forholde seg til egen voldsbruk. Voldsepisoder påvirket de ansatte og de ønsket å vite hva pasienten selv tenkte om situasjonen.

­– Fagpersonene ønsket at pasienten skulle utvikle et bevisst forhold til egen voldsutøvelse, forklarer Kyrrø Jacobsen.

Etter hver voldsepisode måtte pasienten, hans behandler og de andre involverte samle seg og snakke om det som hadde hendt. Tidligere håndtering av pasientens voldsepisoder innebar tvangsmidler, skjerming eller isolasjon.

En stor forskjell var at behandlingsplanleggingen ble gjort med pasienten til stede.

– Tradisjonelt sett blir mye av behandlingen diskutert uten at pasienter er til stede. Dette er en annen type måte å jobbe på, forklarer Kyrrø Jacobsen.

Karlsson tror at behandlingen kan oppfattes mer terapeutisk, fordi pasienten blir møtt med utfordringene sine på en helt annen måte enn tidligere.

– Jeg vil si at denne måten å samarbeide på er mye mer human. I tillegg får pasienten kjenne på et større fellesskap med ansatte og pasienter på avdelingen, sier Karlsson.

Forskning fra andre områder viser at det å inkludere pasienter i et fellesskap er helsefremmende.

Større samhold mellom pasient og behandler

Flere av behandlerne trodde at hovedgrunnen til at utageringene ble redusert var at pasienten nå stolte mer på dem og viste mer respekt. En av behandlerne uttalte at det var vanskeligere for pasienten å slå en venn enn en vokter.

Karlsson og Kyrrø Jacobsen roser fagfolkenes tydelige ønske og vilje til å gjøre noe annet enn det som har blitt gjort tidligere. Utvelgelsen av hvilke ansatte som skulle samarbeide med og om pasienten, ble grundig vurdert og kan ha spilt en stor rolle for resultatet.

­– Erfaringer nasjonalt og internasjonalt viser at godt faglig arbeid er det viktigste redskapet for å redusere bruken av isolasjon og kontrolltiltak, forteller Karlsson.

Vil undersøke flere tilfeller

– Dette er den første pasienten som denne tilnærmingen ble forsøkt på, sier han.

En studie av et enkeltstående pasientforløp er ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner om behandlingseffekt. Men Karlsson mener at behandlingen som pasienten fikk, kan være nyttig for flere pasienter i denne målgruppen.

– Dette vet man ikke før behandlingen er utprøvd videre i samarbeid med flere pasienter i samme gruppe, forklarer Karlsson.

Kyrrø Jacobsen påpeker at rammene av innleggelsen er tvang, så noe av behandlingen vil fremdeles inneholde kontrolltiltak.

– Selv om dette er rammene, så er det fortsatt viktig å redusere tvangen så mye som mulig. Noe av det som er veldig spennende i denne studien, er at pasienten får mer frihet innenfor behandlingen, forteller Kyrrø Jacobsen.

Vil du vite mer om den innovative behandlingsformen ved en lukket avdeling i psykisk helsevern? Les artikkelen «Fra tvang til dialog – en kvalitativ casestudie om ny praksis i en psykiatrisk sikkerhetsavdeling» i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Utvalget som skal forbedre institusjons­barnevernet, må utvides

  • Ytringer

Den hybride møtekulturen: – Møter er ikke bare møter lenger

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Bitterhet – en kontrafaktisk
                                      fortelling om eget liv

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Det er ikke tilfeldig hva vi angrer på av sex

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Om den kunstferdige edderkoppen og andre trivialiteter

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      God lytting på en-to-tre

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Derfor trenger vi teori

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Hvor sjenerøs er det rasjonelt å være?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Pillepanikk og tallforståelse

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Uhåndterlig gjeld øker risiko for selvmord – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Mirakla si tid er ikkje over

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Hvor oppklarende hadde det ikke vært å lytte til et opptak av sitt eget indre liv? Et perspektiv på litteraturen

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Familien som depresjons­forebyggende arena

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Hva sier reven?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Karoline Spanthus Bjørnfeldt

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022