• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.

Går det an å redusere bruken av tvang i psykiatrien?

En norsk studie har undersøkt en ny måte å redusere tvang på en psykiatrisk sikkerhetsavdeling. Midlene var refleksjon, dialog og samhandling. Etter voldsepisoder måtte pasienten, hans behandler og de andre involverte samle seg og snakke om det som hadde hendt.

FORSKERE: Et nytt behandlingsforløp førte til mindre bruk av tvang og kontrolltiltak overfor en pasient i tvungen psykisk helsevern. Ritva Kyrrø Jacobsen og Bengt Eirik Karlsson mener at behandlingen som pasienten fikk, kan være nyttig for flere pasienter i denne målgruppen.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Sist oppdatert: 20.12.18  |  Publisert: 20.12.18

Inne på psykiatrisk sikkerhetsavdeling befinner det seg mennesker som er dømt til tvungent psykisk helsevern. Behandlingen på sikkerhetsavdelingen består blant annet av kontrolltiltak, som for eksempel medisinering, isolering og kortvarig fastholding.

To forskere – Ritva Kyrrø Jacobsen, spesialsykepleier ved Akershus Universitetssykehus, og Bengt Karlsson, professor ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge – har sammen fulgt og undersøkt et annerledes behandlingsforløp.

Målsettingen med undersøkelsen, som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist, var å utforske og beskrive hvordan en pasient og fagpersoner erfarte den nye praksisen.

– I vår studie har vi fokusert på ett konkret pasientforløp. Denne behandlingen har ikke blitt forsøkt ovenfor pasienter ved sikkerhetsavdelingen tidligere, sier Bengt Karlsson til Psykologisk.no.

Pasienten ble mer involvert

Karlsson forklarer at det var de ansatte på avdelingen der pasienten var innlagt som begynte å tenke nytt rundt behandlingen. Bakgrunnen for dette var at pasienten etter langvarig behandling fortsatt hadde behov for tiltak som begrenser og kontrollerer adferden hans. Tidligere hadde behandlingen bestått i mye isolasjon og kontrolltiltak.

De ønsket å endre på dette og ikke gjøre mer av det som ikke virket. Fagpersonene ble opptatt av å bruke mer samtale mellom dem selv og pasienten. I dette arbeidet brukte de reflekterende team, en terapeutisk samtaleform inspirert av Tom Andersen, som var professor i psykiatri ved Universitetet i Tromsø.

– I studien har vi beskrevet et godt eksempel på hvordan det er mulig å jobbe, endre og utvikle behandlingspraksis, sier Karlsson.

Den nye behandlingen besto i å involvere pasienten mer i egen behandling. I stedet for å planlegge store deler av behandlingen uten pasientens tilstedeværelse ble vedkommende inkludert. I tillegg var det et mål å tilbringe mye tid sammen med pasienten.

– Tidligere var han isolert og mye for seg selv på grunn av voldshendelser, forteller Karlsson.

Mer human behandling

Fagpersonene ønsket også å tematisere voldsepisoder, slik at pasienten kunne forholde seg til egen voldsbruk. Voldsepisoder påvirket de ansatte og de ønsket å vite hva pasienten selv tenkte om situasjonen.

­– Fagpersonene ønsket at pasienten skulle utvikle et bevisst forhold til egen voldsutøvelse, forklarer Kyrrø Jacobsen.

Etter hver voldsepisode måtte pasienten, hans behandler og de andre involverte samle seg og snakke om det som hadde hendt. Tidligere håndtering av pasientens voldsepisoder innebar tvangsmidler, skjerming eller isolasjon.

En stor forskjell var at behandlingsplanleggingen ble gjort med pasienten til stede.

– Tradisjonelt sett blir mye av behandlingen diskutert uten at pasienter er til stede. Dette er en annen type måte å jobbe på, forklarer Kyrrø Jacobsen.

Karlsson tror at behandlingen kan oppfattes mer terapeutisk, fordi pasienten blir møtt med utfordringene sine på en helt annen måte enn tidligere.

– Jeg vil si at denne måten å samarbeide på er mye mer human. I tillegg får pasienten kjenne på et større fellesskap med ansatte og pasienter på avdelingen, sier Karlsson.

Forskning fra andre områder viser at det å inkludere pasienter i et fellesskap er helsefremmende.

Større samhold mellom pasient og behandler

Flere av behandlerne trodde at hovedgrunnen til at utageringene ble redusert var at pasienten nå stolte mer på dem og viste mer respekt. En av behandlerne uttalte at det var vanskeligere for pasienten å slå en venn enn en vokter.

Karlsson og Kyrrø Jacobsen roser fagfolkenes tydelige ønske og vilje til å gjøre noe annet enn det som har blitt gjort tidligere. Utvelgelsen av hvilke ansatte som skulle samarbeide med og om pasienten, ble grundig vurdert og kan ha spilt en stor rolle for resultatet.

­– Erfaringer nasjonalt og internasjonalt viser at godt faglig arbeid er det viktigste redskapet for å redusere bruken av isolasjon og kontrolltiltak, forteller Karlsson.

Vil undersøke flere tilfeller

– Dette er den første pasienten som denne tilnærmingen ble forsøkt på, sier han.

En studie av et enkeltstående pasientforløp er ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner om behandlingseffekt. Men Karlsson mener at behandlingen som pasienten fikk, kan være nyttig for flere pasienter i denne målgruppen.

– Dette vet man ikke før behandlingen er utprøvd videre i samarbeid med flere pasienter i samme gruppe, forklarer Karlsson.

Kyrrø Jacobsen påpeker at rammene av innleggelsen er tvang, så noe av behandlingen vil fremdeles inneholde kontrolltiltak.

– Selv om dette er rammene, så er det fortsatt viktig å redusere tvangen så mye som mulig. Noe av det som er veldig spennende i denne studien, er at pasienten får mer frihet innenfor behandlingen, forteller Kyrrø Jacobsen.

Vil du vite mer om den innovative behandlingsformen ved en lukket avdeling i psykisk helsevern? Les artikkelen «Fra tvang til dialog – en kvalitativ casestudie om ny praksis i en psykiatrisk sikkerhetsavdeling» i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

– Pakkeforløp blir mer effektivt når tjenestene henger godt sammen rundt pasienten

  • Nyheter, Pluss

Høyre vil gi «hjelp som hjelper» – ønsker mer evidens, mer tilbakemelding og mer mangfold

  • Nyheter

40 prosent økning i fastlegekonsultasjoner om psykiske problemer

  • Nyheter

Tankene dine kan skade nakken og ryggen din når du løfter

  • Nyheter, Pluss

Tidligere depresjon fra hormonell prevensjon kobles til fødselsdepresjon

  • Nyheter, Pluss

Slik blir psykisk smerte til fysisk smerte

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kompleks PTSD: Når traumene gjentar seg

  • Nyheter, Pluss

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

  • Bokutdrag

– Å kimse av mensen som kvinne, er å sparke nedover

  • Nyheter, Pluss

To av tre som utsettes for fysisk vold i barndommen, klarer seg fint som voksne

  • Nyheter, Pluss

– En sunn tarmflora gjør deg psykisk sterkere

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie


                                                  Redaksjonen anbefaler

                                                  Denne artikkelen burde du lese, hvis du vil få folk rundt deg til å mykne opp

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Kan du holde på en hemmelighet?

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                                  Lengter du etter gode øyeblikk? Dyrk nostalgien!

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Hva gikk galt for
                                                  sosialpsykologien?

                                                  • Gutta fra Psykologlunsj

                                                  Bli en bedre tankeleser

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                                  Vil du oppnå en drøm? Dann en drømmegruppe!

                                                  • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                                  Et vakrere sinn?

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                                  Den som har minst å skjule, er mest redd for å bli avslørt

                                                  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                                  Seksualopplysningen må bli mer psykologisk orientert

                                                  • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                                  Tre av Freuds merkeligste ideer

                                                  • Pluss, Ukas klassiker

                                                  Flertallets makt

                                                  • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                                  Ingen tester er hundre prosent til å stole på

                                                  • Gutta fra Psykologlunsj

                                                  Karoline Spanthus Bjørnfeldt

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023