OPPDATERING: Forskerne forteller at deltagerlisten i Oslo er fulltegnet, men at det fortsatt er noen ledige plasser til dette foreldreprogrammet i Bergen. Ring IPR Bergen på tlf. 55 31 74 25 om du er interessert.

– Foreldre og omsorgspersoner kan være den viktigste helbredende kraften for barn med psykiske vansker eller adferdsvansker, sier psykologspesialist Nadia Ansar.

Nå skal hun forske på om emosjonsfokusert foreldretrening kan hjelpe barn med psykiske vansker.

Alle foreldre ønsker å hjelpe barna sine, men foreldre til barn med psykiske vansker støter oftere på emosjonelle hindringer hos seg selv. Da blir det vanskeligere å bruke foreldreferdighetene sine.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

En del foreldre bekymrer seg for hvordan det skal gå med barnet og opplever at de ikke er gode nok til å hjelpe barna sine. De kan føle at de har skadet barnet, eller at de ikke er den forelderen barnet trenger.

Disse følelsene hos foreldrene vil Ansar, som også er Ph.d.-kandidat, forske på. Sammen med kollegaer ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) skal hun studere virkningen av kort og intensiv ferdighetstrening. Programmet er utviklet i Canada og er ment å styrke foreldrenes emosjonelle ferdigheter.

Foreldrene kjenner barna best

Forskerne trenger fremdeles deltagere til studien, som vil foregå i Oslo og Bergen. Barna må være i alderen 6 til 13 år, og foreldrene får et todagers kurs og seks timer med individuell veiledning. Studien er støttet av Norges forskningsråd.

– Emosjonsfokusert ferdighetstrening bygger på to premisser, sier Ansar.

– For det første er foreldre i en særskilt god posisjon til å hjelpe barna sine gjennom det tette båndet som allerede er der. For det andre mener vi at alle foreldre er motivert til å hjelpe sine barn, men at mange møter på emosjonelle hindringer som gjør at de ikke får brukt sine iboende foreldreferdigheter.

– Når forholdet mellom barn og forelder blir vanskelig, henger det ofte sammen med følelsesmessige utfordringer hos foreldrene. Vi vil se på om det å bli bedre til å håndtere egne følelser gjør det lettere også å følge opp barns følelser og behov, sier Ansar.

Ansar sier de til sammen trenger omlag 250 familier til effektstudien. Så langt har de plukket opp 125 familier. Foreldreprogrammet består av totalt 20 timers gratis ferdighetstrening. Gjennom studien vil forskerne teste om treningen reduserer barnas symptomer.

Mange typer vansker

– Mange tar kontakt og lurer på om de kan delta selv om barnet deres ikke har en diagnose, og det kan de! Det viktigste er at foreldrene selv opplever at de trenger hjelp med de vanskene barnet står i, enten vanskene oppstår i familien, på skolen eller i sosiale sammenhenger.

De familiene som har blitt inkludert hittil, forteller om et stort spekter av psykiske vansker.

– Mange har barn som sliter med skolevegring. Flere har også barn som blir bråsinte eller har vansker med å regulere emosjoner. Vi har barn med ADHD og andre konsentrasjonsvansker, barn med depressive tanker, angst eller tvangstanker, for å nevne noe.

Flere lurer også på om begge foreldrene må være tilstede, noe Ansar sier det ikke er nødvendig, men allikevel anbefalt.

– Det er mer konstruktivt når begge foreldre er sammen om det. Da blir det gjerne lettere å håndtere barnets følelser på nye måter, sier Ansar.

Vil ikke sykeliggjøre

– Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne, sier Ansar.

Hun understreker at håpet med foreldretreningen er at den skal forebygge fremtidige problemer, altså at man skal kunne møte barnets utfordringer uten at barnet selv f.eks. trenger kontakt med psykolog.

– Vi ønsker at barnet skal slippe å bli sykeliggjort. Vi ser at forebyggingspotensialet hos foreldrene er underbrukt, sier hun, og legger til:

– Foreldregruppen blir ofte tilsidesatt når barnet har det vanskelig. De nås i for liten grad gjennom eksisterende hjelpetilbud.

– Problemet er ikke kunnskapsmangel

Selv om ferdighetstreningen retter seg mot foreldrene, er Ansar først og fremst interessert i hvilken effekt dette har på barnet.

– Det primære målet er å oppnå symptomreduksjon hos barnet. Så er et sekundærmål at foreldrene skal kjenne på mestring, og at de ser på seg selv som løsningen, ikke problemet.

Hun opplever at foreldre stort sett er høyt motiverte til å hjelpe barna sine, men mestringsfølelsene er mer variable. Ikke alle foreldre føler at de er godt i stand til å hjelpe barna.

– Vi opplever ofte at foreldrene er kunnskapsrike, og at de er klar over hva barnet deres trenger, men likevel kommer de i situasjoner hvor de strever med foreldrerollen. Da må vi heller jobbe med det som kommer i veien, sier hun.

Den emosjonsfokuserte ferdighetstreningen er både psykoedukativ og opplevelsesbasert. Ansar sier de er opptatt av å jobbe med følelser mens følelsene er ferske, istedenfor å gi opplæring i hva som er rett og gal adferd.

– Vi ser at foreldre ofte er veldig fornøyde med denne metoden, men vi mangler fremdeles forskning som understøtter dette, og som måler effekten av denne metoden i Norge. Det er fremdeles plasser for interesserte, så det er bare å ta kontakt, smiler Ansar.