• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

Fire perspektiver som kan lindre dødsangst

En kort samhandling med et annet menneske kan forandre livsbanen til denne personen for alltid – akkurat som sommerfugleffekten postulerer at vingeslagene til en sommerfugl kan bidra til en storm på den andre siden av kloden, skriver Eirik Hørthe.

ET KNAPPHETSGODE: Ungdommens følelse av udødelighet er forduftet. Livet er for kort – tiden vår for knapp – til å sløses bort, skriver Eirik Hørthe. Foto: Aurora Nordnes.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  Publisert: 27.07.18

Jeg husker første gangen jeg virkelig forstod at døden var noe som gjaldt meg personlig, ikke bare hunden min eller den kreftsyke kontaktlæreren i B-klassen, men selveste meg – Eirik Hørthe, 17 år, fra Kolbotn.

Dette er et av de mest intense øyeblikkene i livet mitt.

Jeg følte meg litt som den minste Bukken Bruse, der han tripper over trollbrua og roper til det store, stygge trollet: «Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg; bi bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større.» Det føltes som om bakken gav etter under føttene mine – kroppen ble nummen, tankene seige som sirup.

Trollet lot meg passere denne høstkvelden i november, men han tok et ufrivillig offer på veien: Da jeg våknet opp dagen etter, var ungdommens følelse av udødelighet forduftet.

Høstkvelden i 2007 markerte begynnelsen på en søken etter noe som kunne lindre dødsangsten. Her er fire perspektiver1 jeg har snublet over, som har hjulpet meg med å akseptere dødens realiteter på en god måte. Kanskje kan dette kvasifilosofiske lappeteppet gi varme også til en annen stakkar som plutselig oppdager sin egen dødelighet en kommende høstkveld?

1. Hvorfor er det ingen som frykter tiden før vi ble født?

Frykten for hva som skjer med oss etter døden er ganske gjennomgripende. Dette spørsmålet har okkupert menneskesinnet i uminnelige tider, sannsynligvis fordi ingen levende mennesker kan gi oss et svar. Spekulasjoner om etterlivet går som en rød tråd gjennom vestens kulturhistorie. Flere av de tidligste litterære mesterverkene vi kjenner til (blant annet eposene om Gilgamesh, Odyssevs og Æneas), gir stor plass til å beskrive hva som skjer med mennesket etter døden.

Jeg synes den mest sannsynlige (og den mest betryggende) beskrivelsen av etterlivet ble presentert allerede for 2300 år siden, av den greske filosofen Epikur. Epikur påpekte at det var overraskende mange som fryktet døden, men påfallende få som fryktet tiden før vi ble født. Dette er ironisk, hevdet Epikur, for mørket etter døden er det samme mørket som eksisterte før vi ble født (Luper, 2011). Denne tanken, ofte kalt symmetriargumentet, fant sin mest berømte form i Lucrets læredikt Om tingenes natur. Lucrets skrev:

Livet har vi til låns, og ingen har fått det til eie. Kast nu et blikk tilbake på rekken av år uten ende før vi ennu var født: for oss er de uten betydning. Som i et speil lar naturen oss se hva fortiden rommet, og hvordan fremtiden blir, når vi selv er døde og borte. Finner du noe i dette som varsler om sorg eller fare? Snarere ser du en hvile, mer trygg enn den søvnen kan gi deg. (Lucrets & Sparre, 1978, s. 107.)

Jeg synes dette perspektivet gir mening: Livet vårt er et kort glimt av lys i et ellers uendelig mørke. Jeg har aldri fryktet mørket før jeg ble født; da er det kanskje unødvendig å frykte mørket etter døden også?

2. Evigheten er mer skremmende enn døden

Har du noen gang forsøkt å forestille deg evigheten? Denne forestillingen er så overveldende at jeg blir svimmel ved tanken alene – tanken på hva det kan innebære å leve et evig liv!

Den matematiske læresetningen om den uendelige apekatten, eller the infinite monkey theorem, gir en slående beskrivelse av størrelsen på evigheten. Denne matematiske metaforen ser for seg en apekatt som er plassert foran en skrivemaskin og etterlatt i denne tilstanden til evig tid. Sannsynlighetsteori postulerer at denne apekatten, ved å slå vilkårlige bokstaver på tastaturet, kommer til å skrive Shakespeares samlede verker, og det uendelig mange ganger (Banerji, Mansour & Severin, 2013). Dette er den virkelige lengden på evigheten!

Nå, se for deg hvordan det ville vært å leve et evig liv: Du måtte gjenoppleve alle dine dypeste sorger uendelig ganger – båret all verdens smerter og gleder på dine skuldre til evig tid. For et mareritt! Nei, takke seg til død og forvitring.

3. Døden gjør livet verdt å leve

«Ok, evigheten er kanskje ikke noe for meg, men hva med 200 år ekstra? Hadde ikke det vært litt deilig?»

Om du tenkte denne tanken da du leste det ovenstående avsnittet, må jeg respektfullt si meg uenig. Jeg tror livet hadde miste mye av sin sjarm hvis vi økte forventet levealder på en slik dramatisk måte. Er det ikke nettopp forgjengeligheten som gjør livene våre verdt å leve? Er ikke kirsebærblomstringen fortryllende nettopp fordi varigheten er så kort?

Vi er kun døgnfluer her på denne planeten, og jorden bryr seg ikke om vårt korte øyeblikk under solen. Dette faktum er ikke til forkleinelse for menneskeslekten, men et vilkår som gjør tiden vår desto mer verdifull. Død og forvitring skjenker livene våre et hastverk som tvinger oss til å samle nektar fra hvert eneste øyeblikk: Livet er for kort – tiden vår for knapp – til å sløses bort.

En sunn bevissthet rundt dette «hastverket» kan fungere som et kompass i livene våre. Det kan hjelpe oss med å slutte å kaste bort dyrebar tid på et liv som vi ikke selv kan stå inne for – altså et liv som viser manglende respekt for den personen vi er, så vel som vår individuelle oppfattelse av skjønnhet, godhet og livsmening.

4. Døden er ikke slutten

Til tross for min overbevisning om dødens verdi, har jeg absolutt ikke vunnet en endelig kamp mot dødsangsten. Tvert imot! Jeg synes dødens realitet er fryktelig skremmende. Da hjelper det å tenke på alle måtene jeg kommer til å overleve mannen med ljåen.

Jeg liker å tenke på atomene i kroppen min som alltid være bundet til dette universet. Når jeg dør, vil disse mikroskopiske delene av meg vende tilbake til naturen. Kanskje disse atomene vil gi næring til en vakker blomst eller leve videre i et solid eiketre?

Jeg synes dødens realitet er fryktelig skremmende.

Jeg liker også å tenke på hvorledes jeg kommer til å leve videre gjennom mine handlinger i verden, og mine relasjoner til andre mennesker. Selv en kort samhandling med et annet menneske kan forandre livsbanen til dette individet for alltid – akkurat som sommerfugleffekten postulerer at vingeslagene til en sommerfugl kan bidra til en storm på den andre siden av kloden (Lorenz, 1963; Park & Allaby, 2017).

På denne måten kan vi alle, gjennom gode handlinger og nære relasjoner, utøve en vedvarende positiv effekt på vår sosiale virkelighet. Dette sosiale ekkoet vil bære videre inn i fremtiden, også når kjøtt og «sjel» har vendt tilbake til naturen.

Kilder

Banerji, C. R. S., Mansour, T. & Severin, S. (2013). A notion of graph likelihood and an infinite monkey theorem. Journal of physics A: Mathematical and Theoretical, 47(3), 035101. doi:10.1088/1751-8113/47/3/035101

Lorenz, E. N. (1963). Deterministic nonperiodic flow. Journal of the Atmospheric Science, 20, 130–141. doi:10.1177/0309133315623099

Lucrets & Sparre, T. (1978). Om tingenes natur. Hentet fra https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013006116

Luper, S. (2011). Two arguments for the harmlessness of death. I M. Bruce & S. Barbone (red.), Just the Arguments: 100 of the Most Important Arguments in Western Philosophy (s. 99–101). doi:10.1002/9781444344431.ch25

Park, C. & Allaby, M. (2017). Butterfly effect. I C. Park & M. Allaby (red.), Oxford Dictionary of Environment and Conservation. Hentet fra http://www.oxfordreference.com.ezproxy-test.uio.no/view/10.1093/acref/9780191826320.001.0001/acref-9780191826320-e-1029?rskey=Ip1egd&result=1

  1. Her presenterer jeg fire materialistiske perspektiver på døden og etterlivet. Dette betyr selvfølgelig ikke at jeg utelukker muligheten for en gud og et etterliv, som beskrevet i de mange forskjellige religionene i verden. [↩]

Siste saker

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Disse hjernebølgene lar deg styre følelsene dine

  • Nyheter, Pluss

Det kommer til å floppe, Toppe

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                    Dette er den skjulte formen for narsissisme


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Slik oppstår fordommer

                                      • Månedens klassiker

                                      Uhåndterlig gjeld øker risiko for selvmord – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Bitterhet – en kontrafaktisk
                                      fortelling om eget liv

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Fingeravtrykk er ingen eksakt vitenskap

                                      • Månedens klassiker

                                      Få ting er mer slitsomt enn å være perfeksjonist

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Når du minst ventar det

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Hvor sjenerøs er det rasjonelt å være?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Ungdomsopprøret som forsvant

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Ingen tester er hundre prosent til å stole på

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      Er keiseren naken eller ikke?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Terapitennis med John McEnroe

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Eirik Hørthe

                                      Eirik Hørthe er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen og har blant annet jobbet i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo. Han har tidligere studert kunst og litteraturvitenskap.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022