• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

Fire perspektiver som kan lindre dødsangst

En kort samhandling med et annet menneske kan forandre livsbanen til denne personen for alltid – akkurat som sommerfugleffekten postulerer at vingeslagene til en sommerfugl kan bidra til en storm på den andre siden av kloden, skriver Eirik Hørthe.

ET KNAPPHETSGODE: Ungdommens følelse av udødelighet er forduftet. Livet er for kort – tiden vår for knapp – til å sløses bort, skriver Eirik Hørthe. Foto: Aurora Nordnes.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  Publisert: 27.07.18

Jeg husker første gangen jeg virkelig forstod at døden var noe som gjaldt meg personlig, ikke bare hunden min eller den kreftsyke kontaktlæreren i B-klassen, men selveste meg – Eirik Hørthe, 17 år, fra Kolbotn.

Dette er et av de mest intense øyeblikkene i livet mitt.

Jeg følte meg litt som den minste Bukken Bruse, der han tripper over trollbrua og roper til det store, stygge trollet: «Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg; bi bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større.» Det føltes som om bakken gav etter under føttene mine – kroppen ble nummen, tankene seige som sirup.

Trollet lot meg passere denne høstkvelden i november, men han tok et ufrivillig offer på veien: Da jeg våknet opp dagen etter, var ungdommens følelse av udødelighet forduftet.

Høstkvelden i 2007 markerte begynnelsen på en søken etter noe som kunne lindre dødsangsten. Her er fire perspektiver1 jeg har snublet over, som har hjulpet meg med å akseptere dødens realiteter på en god måte. Kanskje kan dette kvasifilosofiske lappeteppet gi varme også til en annen stakkar som plutselig oppdager sin egen dødelighet en kommende høstkveld?

1. Hvorfor er det ingen som frykter tiden før vi ble født?

Frykten for hva som skjer med oss etter døden er ganske gjennomgripende. Dette spørsmålet har okkupert menneskesinnet i uminnelige tider, sannsynligvis fordi ingen levende mennesker kan gi oss et svar. Spekulasjoner om etterlivet går som en rød tråd gjennom vestens kulturhistorie. Flere av de tidligste litterære mesterverkene vi kjenner til (blant annet eposene om Gilgamesh, Odyssevs og Æneas), gir stor plass til å beskrive hva som skjer med mennesket etter døden.

Jeg synes den mest sannsynlige (og den mest betryggende) beskrivelsen av etterlivet ble presentert allerede for 2300 år siden, av den greske filosofen Epikur. Epikur påpekte at det var overraskende mange som fryktet døden, men påfallende få som fryktet tiden før vi ble født. Dette er ironisk, hevdet Epikur, for mørket etter døden er det samme mørket som eksisterte før vi ble født (Luper, 2011). Denne tanken, ofte kalt symmetriargumentet, fant sin mest berømte form i Lucrets læredikt Om tingenes natur. Lucrets skrev:

Livet har vi til låns, og ingen har fått det til eie. Kast nu et blikk tilbake på rekken av år uten ende før vi ennu var født: for oss er de uten betydning. Som i et speil lar naturen oss se hva fortiden rommet, og hvordan fremtiden blir, når vi selv er døde og borte. Finner du noe i dette som varsler om sorg eller fare? Snarere ser du en hvile, mer trygg enn den søvnen kan gi deg. (Lucrets & Sparre, 1978, s. 107.)

Jeg synes dette perspektivet gir mening: Livet vårt er et kort glimt av lys i et ellers uendelig mørke. Jeg har aldri fryktet mørket før jeg ble født; da er det kanskje unødvendig å frykte mørket etter døden også?

2. Evigheten er mer skremmende enn døden

Har du noen gang forsøkt å forestille deg evigheten? Denne forestillingen er så overveldende at jeg blir svimmel ved tanken alene – tanken på hva det kan innebære å leve et evig liv!

Den matematiske læresetningen om den uendelige apekatten, eller the infinite monkey theorem, gir en slående beskrivelse av størrelsen på evigheten. Denne matematiske metaforen ser for seg en apekatt som er plassert foran en skrivemaskin og etterlatt i denne tilstanden til evig tid. Sannsynlighetsteori postulerer at denne apekatten, ved å slå vilkårlige bokstaver på tastaturet, kommer til å skrive Shakespeares samlede verker, og det uendelig mange ganger (Banerji, Mansour & Severin, 2013). Dette er den virkelige lengden på evigheten!

Nå, se for deg hvordan det ville vært å leve et evig liv: Du måtte gjenoppleve alle dine dypeste sorger uendelig ganger – båret all verdens smerter og gleder på dine skuldre til evig tid. For et mareritt! Nei, takke seg til død og forvitring.

3. Døden gjør livet verdt å leve

«Ok, evigheten er kanskje ikke noe for meg, men hva med 200 år ekstra? Hadde ikke det vært litt deilig?»

Om du tenkte denne tanken da du leste det ovenstående avsnittet, må jeg respektfullt si meg uenig. Jeg tror livet hadde miste mye av sin sjarm hvis vi økte forventet levealder på en slik dramatisk måte. Er det ikke nettopp forgjengeligheten som gjør livene våre verdt å leve? Er ikke kirsebærblomstringen fortryllende nettopp fordi varigheten er så kort?

Vi er kun døgnfluer her på denne planeten, og jorden bryr seg ikke om vårt korte øyeblikk under solen. Dette faktum er ikke til forkleinelse for menneskeslekten, men et vilkår som gjør tiden vår desto mer verdifull. Død og forvitring skjenker livene våre et hastverk som tvinger oss til å samle nektar fra hvert eneste øyeblikk: Livet er for kort – tiden vår for knapp – til å sløses bort.

En sunn bevissthet rundt dette «hastverket» kan fungere som et kompass i livene våre. Det kan hjelpe oss med å slutte å kaste bort dyrebar tid på et liv som vi ikke selv kan stå inne for – altså et liv som viser manglende respekt for den personen vi er, så vel som vår individuelle oppfattelse av skjønnhet, godhet og livsmening.

4. Døden er ikke slutten

Til tross for min overbevisning om dødens verdi, har jeg absolutt ikke vunnet en endelig kamp mot dødsangsten. Tvert imot! Jeg synes dødens realitet er fryktelig skremmende. Da hjelper det å tenke på alle måtene jeg kommer til å overleve mannen med ljåen.

Jeg liker å tenke på atomene i kroppen min som alltid være bundet til dette universet. Når jeg dør, vil disse mikroskopiske delene av meg vende tilbake til naturen. Kanskje disse atomene vil gi næring til en vakker blomst eller leve videre i et solid eiketre?

Jeg synes dødens realitet er fryktelig skremmende.

Jeg liker også å tenke på hvorledes jeg kommer til å leve videre gjennom mine handlinger i verden, og mine relasjoner til andre mennesker. Selv en kort samhandling med et annet menneske kan forandre livsbanen til dette individet for alltid – akkurat som sommerfugleffekten postulerer at vingeslagene til en sommerfugl kan bidra til en storm på den andre siden av kloden (Lorenz, 1963; Park & Allaby, 2017).

På denne måten kan vi alle, gjennom gode handlinger og nære relasjoner, utøve en vedvarende positiv effekt på vår sosiale virkelighet. Dette sosiale ekkoet vil bære videre inn i fremtiden, også når kjøtt og «sjel» har vendt tilbake til naturen.

Kilder

Banerji, C. R. S., Mansour, T. & Severin, S. (2013). A notion of graph likelihood and an infinite monkey theorem. Journal of physics A: Mathematical and Theoretical, 47(3), 035101. doi:10.1088/1751-8113/47/3/035101

Lorenz, E. N. (1963). Deterministic nonperiodic flow. Journal of the Atmospheric Science, 20, 130–141. doi:10.1177/0309133315623099

Lucrets & Sparre, T. (1978). Om tingenes natur. Hentet fra https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013006116

Luper, S. (2011). Two arguments for the harmlessness of death. I M. Bruce & S. Barbone (red.), Just the Arguments: 100 of the Most Important Arguments in Western Philosophy (s. 99–101). doi:10.1002/9781444344431.ch25

Park, C. & Allaby, M. (2017). Butterfly effect. I C. Park & M. Allaby (red.), Oxford Dictionary of Environment and Conservation. Hentet fra http://www.oxfordreference.com.ezproxy-test.uio.no/view/10.1093/acref/9780191826320.001.0001/acref-9780191826320-e-1029?rskey=Ip1egd&result=1

  1. Her presenterer jeg fire materialistiske perspektiver på døden og etterlivet. Dette betyr selvfølgelig ikke at jeg utelukker muligheten for en gud og et etterliv, som beskrevet i de mange forskjellige religionene i verden. [↩]

Siste saker

Religiøse personer og ateister har forskjellig moralsk kompass

  • Pluss, Ukas forskning

Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

  • Nyheter, Pluss

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Hva er egentlig selvfølelse?

  • Nyheter, Pluss

Lærer ungdom psykologisk førstehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hva gjør du istedenfor å kjenne på følelsene dine?

  • Pia og psyken, Podkaster

Åtte personlige historier viser hvordan straff skader rusbrukere

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

            Det gode blikket er en kur for usynlighet

              Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Kan vi forebygge depresjon?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Valgets kval

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Hvorfor har kvinner sex utenfor eggløsning?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Erting – det sjette kjærleiksspråket?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Tør du å hverdags­våge? Nasse Nøff og motet

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Risikolek er spennende – og sannsynligvis sunt

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Superbrillene som redder nattesøvnen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          En klassisk studie av læring

                          • Månedens klassiker

                          Tre råd fra en frigitt slave

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Finnes det håp – trøst – selv under dystre omstendigheter?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Ikke alt må være så forbannet komplekst. Her er tre enkle setninger om vanskelige følelser

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                          Blendes vi av nevrobling?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Eirik Hørthe

                          Eirik Hørthe er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen og har blant annet jobbet i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo. Han har tidligere studert kunst og litteraturvitenskap.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021