• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

Fire perspektiver som kan lindre dødsangst

En kort samhandling med et annet menneske kan forandre livsbanen til denne personen for alltid – akkurat som sommerfugleffekten postulerer at vingeslagene til en sommerfugl kan bidra til en storm på den andre siden av kloden, skriver Eirik Hørthe.

ET KNAPPHETSGODE: Ungdommens følelse av udødelighet er forduftet. Livet er for kort – tiden vår for knapp – til å sløses bort, skriver Eirik Hørthe. Foto: Aurora Nordnes.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  |  Publisert: 27.07.18

Jeg husker første gangen jeg virkelig forstod at døden var noe som gjaldt meg personlig, ikke bare hunden min eller den kreftsyke kontaktlæreren i B-klassen, men selveste meg – Eirik Hørthe, 17 år, fra Kolbotn.

Dette er et av de mest intense øyeblikkene i livet mitt.

Jeg følte meg litt som den minste Bukken Bruse, der han tripper over trollbrua og roper til det store, stygge trollet: «Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg; bi bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større.» Det føltes som om bakken gav etter under føttene mine – kroppen ble nummen, tankene seige som sirup.

Trollet lot meg passere denne høstkvelden i november, men han tok et ufrivillig offer på veien: Da jeg våknet opp dagen etter, var ungdommens følelse av udødelighet forduftet.

Høstkvelden i 2007 markerte begynnelsen på en søken etter noe som kunne lindre dødsangsten. Her er fire perspektiver1 jeg har snublet over, som har hjulpet meg med å akseptere dødens realiteter på en god måte. Kanskje kan dette kvasifilosofiske lappeteppet gi varme også til en annen stakkar som plutselig oppdager sin egen dødelighet en kommende høstkveld?

1. Hvorfor er det ingen som frykter tiden før vi ble født?

Frykten for hva som skjer med oss etter døden er ganske gjennomgripende. Dette spørsmålet har okkupert menneskesinnet i uminnelige tider, sannsynligvis fordi ingen levende mennesker kan gi oss et svar. Spekulasjoner om etterlivet går som en rød tråd gjennom vestens kulturhistorie. Flere av de tidligste litterære mesterverkene vi kjenner til (blant annet eposene om Gilgamesh, Odyssevs og Æneas), gir stor plass til å beskrive hva som skjer med mennesket etter døden.

Jeg synes den mest sannsynlige (og den mest betryggende) beskrivelsen av etterlivet ble presentert allerede for 2300 år siden, av den greske filosofen Epikur. Epikur påpekte at det var overraskende mange som fryktet døden, men påfallende få som fryktet tiden før vi ble født. Dette er ironisk, hevdet Epikur, for mørket etter døden er det samme mørket som eksisterte før vi ble født (Luper, 2011). Denne tanken, ofte kalt symmetriargumentet, fant sin mest berømte form i Lucrets læredikt Om tingenes natur. Lucrets skrev:

Livet har vi til låns, og ingen har fått det til eie. Kast nu et blikk tilbake på rekken av år uten ende før vi ennu var født: for oss er de uten betydning. Som i et speil lar naturen oss se hva fortiden rommet, og hvordan fremtiden blir, når vi selv er døde og borte. Finner du noe i dette som varsler om sorg eller fare? Snarere ser du en hvile, mer trygg enn den søvnen kan gi deg. (Lucrets & Sparre, 1978, s. 107.)

Jeg synes dette perspektivet gir mening: Livet vårt er et kort glimt av lys i et ellers uendelig mørke. Jeg har aldri fryktet mørket før jeg ble født; da er det kanskje unødvendig å frykte mørket etter døden også?

2. Evigheten er mer skremmende enn døden

Har du noen gang forsøkt å forestille deg evigheten? Denne forestillingen er så overveldende at jeg blir svimmel ved tanken alene – tanken på hva det kan innebære å leve et evig liv!

Den matematiske læresetningen om den uendelige apekatten, eller the infinite monkey theorem, gir en slående beskrivelse av størrelsen på evigheten. Denne matematiske metaforen ser for seg en apekatt som er plassert foran en skrivemaskin og etterlatt i denne tilstanden til evig tid. Sannsynlighetsteori postulerer at denne apekatten, ved å slå vilkårlige bokstaver på tastaturet, kommer til å skrive Shakespeares samlede verker, og det uendelig mange ganger (Banerji, Mansour & Severin, 2013). Dette er den virkelige lengden på evigheten!

Nå, se for deg hvordan det ville vært å leve et evig liv: Du måtte gjenoppleve alle dine dypeste sorger uendelig ganger – båret all verdens smerter og gleder på dine skuldre til evig tid. For et mareritt! Nei, takke seg til død og forvitring.

3. Døden gjør livet verdt å leve

«Ok, evigheten er kanskje ikke noe for meg, men hva med 200 år ekstra? Hadde ikke det vært litt deilig?»

Om du tenkte denne tanken da du leste det ovenstående avsnittet, må jeg respektfullt si meg uenig. Jeg tror livet hadde miste mye av sin sjarm hvis vi økte forventet levealder på en slik dramatisk måte. Er det ikke nettopp forgjengeligheten som gjør livene våre verdt å leve? Er ikke kirsebærblomstringen fortryllende nettopp fordi varigheten er så kort?

Vi er kun døgnfluer her på denne planeten, og jorden bryr seg ikke om vårt korte øyeblikk under solen. Dette faktum er ikke til forkleinelse for menneskeslekten, men et vilkår som gjør tiden vår desto mer verdifull. Død og forvitring skjenker livene våre et hastverk som tvinger oss til å samle nektar fra hvert eneste øyeblikk: Livet er for kort – tiden vår for knapp – til å sløses bort.

En sunn bevissthet rundt dette «hastverket» kan fungere som et kompass i livene våre. Det kan hjelpe oss med å slutte å kaste bort dyrebar tid på et liv som vi ikke selv kan stå inne for – altså et liv som viser manglende respekt for den personen vi er, så vel som vår individuelle oppfattelse av skjønnhet, godhet og livsmening.

4. Døden er ikke slutten

Til tross for min overbevisning om dødens verdi, har jeg absolutt ikke vunnet en endelig kamp mot dødsangsten. Tvert imot! Jeg synes dødens realitet er fryktelig skremmende. Da hjelper det å tenke på alle måtene jeg kommer til å overleve mannen med ljåen.

Jeg liker å tenke på atomene i kroppen min som alltid være bundet til dette universet. Når jeg dør, vil disse mikroskopiske delene av meg vende tilbake til naturen. Kanskje disse atomene vil gi næring til en vakker blomst eller leve videre i et solid eiketre?

Jeg synes dødens realitet er fryktelig skremmende.

Jeg liker også å tenke på hvorledes jeg kommer til å leve videre gjennom mine handlinger i verden, og mine relasjoner til andre mennesker. Selv en kort samhandling med et annet menneske kan forandre livsbanen til dette individet for alltid – akkurat som sommerfugleffekten postulerer at vingeslagene til en sommerfugl kan bidra til en storm på den andre siden av kloden (Lorenz, 1963; Park & Allaby, 2017).

På denne måten kan vi alle, gjennom gode handlinger og nære relasjoner, utøve en vedvarende positiv effekt på vår sosiale virkelighet. Dette sosiale ekkoet vil bære videre inn i fremtiden, også når kjøtt og «sjel» har vendt tilbake til naturen.

Kilder

Banerji, C. R. S., Mansour, T. & Severin, S. (2013). A notion of graph likelihood and an infinite monkey theorem. Journal of physics A: Mathematical and Theoretical, 47(3), 035101. doi:10.1088/1751-8113/47/3/035101

Lorenz, E. N. (1963). Deterministic nonperiodic flow. Journal of the Atmospheric Science, 20, 130–141. doi:10.1177/0309133315623099

Lucrets & Sparre, T. (1978). Om tingenes natur. Hentet fra https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013006116

Luper, S. (2011). Two arguments for the harmlessness of death. I M. Bruce & S. Barbone (red.), Just the Arguments: 100 of the Most Important Arguments in Western Philosophy (s. 99–101). doi:10.1002/9781444344431.ch25

Park, C. & Allaby, M. (2017). Butterfly effect. I C. Park & M. Allaby (red.), Oxford Dictionary of Environment and Conservation. Hentet fra http://www.oxfordreference.com.ezproxy-test.uio.no/view/10.1093/acref/9780191826320.001.0001/acref-9780191826320-e-1029?rskey=Ip1egd&result=1

  1. Her presenterer jeg fire materialistiske perspektiver på døden og etterlivet. Dette betyr selvfølgelig ikke at jeg utelukker muligheten for en gud og et etterliv, som beskrevet i de mange forskjellige religionene i verden. [↩]

Redaksjonen anbefaler

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Ny medisin mot ALS viser lovende resultat

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle som utsettes for traumer, får PTSD. Grunnen kan ligge i hjernen

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på multippel sklerose er ofte psykiske

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Mener systemet legger mye ansvar på de pårørende

  • Nyheter, Pluss

Foreslår forbud mot konverteringsterapi: – Ingen har førsterett på religionsfriheten

  • Nyheter, Pluss

Søker på nytt etter avslag: Mener psykolog-utdanning er sårt tiltrengt i regionen

  • Nyheter, Pluss

Problemet med psykoterapiforskning

  • Ytringer

– Allerede første dag på jobb i psykisk helsevern, innså jeg at systemet måtte endres

  • Nyheter, Pluss

Spilleavhengighet: Hvorfor bruker vi penger vi ikke har?

  • Nyheter, Pluss

Ny kompetanse­tjeneste for endometriose og adenomyose: – En kjempedag for pasientgruppen

  • Nyheter, Pluss

Ny studie fra Villa Sult: Få med spise­forstyrrelser ber om hjelp

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie

                                                  Eirik Hørthe

                                                  Eirik Hørthe er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen og har blant annet jobbet i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo. Han har tidligere studert kunst og litteraturvitenskap.

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023