Karl Halvor Teigen har gjennom en lang karriere vært opptatt av hva som ligger bak våre beslutninger og hvordan vi vurderer tilfeldigheter og sannsynlighet. Fagområdet kalles bedømmings- og beslutningspsykologi.

Teigen er aktuell med boka Terningen er rund, en bok som i stor grad er basert på egen forskning. Tirsdag 15. mai kl. 19–20 gjester den pensjonerte psykologi-professoren IAP Salong på Litteraturhuset i Bergen, hvor han skal intervjues av psykolog Anna Helle-Valle.

‒ Han har lenge stått på vår ønskeliste. Vi synes han har et interessant og underlig blikk på temaer som handler om hvordan vi tenker og gjør vurderinger, sier psykologspesialist Anne-Beth Grøndahl til Psykologisk.no.

Hun har ansvaret for samarbeidet mellom Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP) og Litteraturhuset i Bergen. Arrangørene ser fram til å få Teigen på besøk.

‒ Vi inviterer en person som kan mye om på et spesielt felt. Vi søker å utdype og reflektere, heller enn at to personer skal konfrontere hverandre. Samtalen ledes av en intervjuer som gjerne har litt bakgrunnskunnskaper, og som også bringer til torgs spørsmål som man selv har, eller som man tenker at publikum sitter med, sier Grøndahl.

‒ Boka Terningen er rund er et godt utgangspunkt for samtalen. Her tematiserer han mye som kan være spennende å høre mer om: Hva påvirker oss i valgsituasjoner, og hvordan tenker folk om tilfeldighetenes betydning i sine liv?

IAP startet samarbeidet med Litteraturhuset i Bergen i 2016, og arrangerer fem–seks samlinger hvert år. IAP Salong skal passe for alle og samtidig være på et slikt nivå at psykologer kan ta med seg ny innsikt hjem. I samtalen med Karl Halvor Teigen ønsker IAP Salong å gå dypt i temaer han har forsket på gjennom karrieren.

Aktuelt på mange områder

Mye i livet er usikkert, og både fagpersoner og andre har en tendens til å beskrive mulige utfall som mer eller mindre sannsynlige. Men våre vurderinger er gjerne farget av en rekke ting som beslutningspsykologien forsøker å kaste lys over.

‒ I all form for ekspertise foregår det bedømminger. I juss, medisin, etterretning, politikk, økonomi. Derfor forestiller jeg meg at dette er et veldig generelt og ganske viktig tema, sier Karl Halvor Teigen til Psykologisk.no.

‒ Det er aktuelt i alle sammenhenger hvor man skal uttale seg om sjanser. Hvis jeg spør legen «hvor lenge vil dette vare før beinet mitt er bra igjen», hva skal han si? Han har en viss peiling, men han må foreta en bedømming. Psykologer tar også beslutninger, de skal vurdere gjentakelsesfare, sette diagnoser og så videre.

Våre beslutninger og antakelser er ofte preget av skjevheter eller «bias». Vi har en tendens til å søke informasjon som bekrefter det vi tror, vi legger for stor vekt på et enkeltaspekt av en hendelse, vi undervurderer og overvurderer. Menneskesinnet fungerer på finurlige måter, og det er mye å ta tak i.

Forsker fremdeles

Karl Halvor Teigen er blitt pensjonist, men ligger ikke på latsiden av den grunn. For tiden jobber han med å avslutte et treårig prosjekt som handler om hvordan man formidler usikkerhet om klimaendringer. Prosjektet har foreløpig endt i 9–10 internasjonale artikler, og teamet har også forelest om sine funn.

‒ Man har usikre anslag, men likevel vet man noe. Hvordan blir nye funn og prognoser formidlet og på hvilken måte oppfattes de?

Hvordan forsker man på dette?

‒ Vi har forsket slik jeg alltid har forsket, ved å spørre folk. Vi bruker i tillegg en eksperimentell tilnærming. Det vil si at vi spør noen på et vis og andre på et annet vis, så sammenligner vi.

Du var ikke den som gledet deg til å bli pensjonist?

‒ Nei, jeg grudde meg. Men så klarte jeg å snu på det i hodet mitt ved å tenke at det svarer til et varig sabbatsår, altså frihet til å forske. Det betyr at jeg slipper å sitte i møter.

– Jeg var jo litt nervøs da, for om jeg skulle falle ut. Derfor har jeg sagt ja til veldig mange ting. Og når dette klimaprosjektet jeg holder på med slutter, så håper jeg å finne et nytt prosjekt. Når jeg sier ja til å holde en forelesning et eller annet sted, sørger jeg alltid for å ha noen spørreskjemaer med meg til pausen.

Du forsker litt i pausen, altså?

‒ Ja, det går jo veldig bra det.

Magefølelse og matematikk i uoverensstemmelse

Et av forskningsprosjektene Teigen er fornøyd med, handler om hvordan vi vurderer sannsynlighet når vi står ovenfor mange mulige utfall. Da kommer ikke sjelden matematikken og magefølelsen i uoverensstemmelse.

‒ Et år gjorde jeg et forsøk i forkant av Melodi Grand Prix. Jeg ba folk vurdere vinnersjansen til hvert av landene som deltok i prosent.

– Det som skjedde, var at folk glatt sa at Irland har 30 prosent sjanse, Frankrike hadde 70 prosent sjanse, og da hadde de allerede brukt opp alle prosentene. Likevel fortsatte de på samme måte nedover hele lista. Da vi regnet sammen prosenten til slutt, ble tallet over 500 i gjennomsnitt.

Når vi skal vurdere mange utfall, gjør vi plutselig noe annet med tall enn det vi burde, forteller Teigen. Vi blir også påvirket av det vi fokuserer på.

‒ Hver gang du har noe foran deg, så vokser dette litt i din bevissthet. Når jeg spør en person om noe, blir han eller hun litt opptatt av det. Man begynner å lete etter grunner til at for eksempel Luxemburg skulle vinne. Og så tar du neste melodi, og da begynner du å tenke på: hva er det som er bra med denne?

‒ Nesten uansett hvorfor du begynner å tenke på noe, så vil du legge mer merke til det. Hvis du for eksempel begynner å tenke at du har kreft, så vil du legge merke til alt som muligens kunne tale for det.

Ordbruken teller

Teigen er opptatt av ordene vi bruker og har for eksempel forsket på ordet kan.

‒ «Han kan få seks år i fengsel» leser vi ofte, og «temperaturøkningen kan bli fem grader».

– Når man benytter ordet kan på denne måten, betyr det at du får presentert den høyeste verdien. Men dette glemmer man.

Teigen setter opp et scenario: La oss si et institutt har beregnet at det kan bli fem grader varmere, et institutt mener at det vil bli minst to grader varmere, og den sannsynlige temperaturøkningen er beregnet til rundt tre til fire grader.

‒ Så har vi gitt folk denne oppgaven: Tenk deg at du er en journalist som skal dekke saken, hvilken overskrift velger du? De fleste velger å skrive at det «kan bli fem grader varmere».

Problemet blir da at folk glemmer at du har kommet med toppverdien, forklarer Teigen.

‒ Hvis overskriften er det eneste man husker fra artikkelen, tror folk plutselig at det vil bli fem grader varmere, eller kanskje fire eller seks. Tallet forstås som et sannsynlig anslag og et midtpunkt. Jeg tenker at det er litt viktig å bli oppmerksom på slike ord som vi bruker til daglig.

Vant pris for studie av sukking

Du har også forska litt på hvorfor vi sukker i hverdagen?

‒ Å nei, det har du funnet ut, sier Teigen.

‒ Jeg skulle ha et forskningsprosjekt med sosialpsykologi-studenter. Meningen var de skulle finne bakgrunnslitteratur. Da fikk jeg ideen om å gi dem et tema som det ikke fantes bakgrunnslitteratur på. Spørsmålet var: Hva gjør vi når vi ikke vet noe om et tema?

Teigen og studentene gikk i gang. En eksperimentell studie var på sin plass.

‒ Vi lager en situasjon hvor folk blir oppgitte, tenkte vi. Vi ga folk hjernetrimoppgaver som ikke var mulig å løse.

Forsøkspersonene tok fatt på oppgavene, og da de oppdaget at det var vanskelig, kom sukkingen.

‒ Det var helt tydelig. De fleste sukket, noen mange ganger. En forsøksperson sukket ikke, men han sa «sukk».

Teigen tenkte at dataene i grunnen var ganske bra, så han sendte dem inn til et tidsskrift.

‒ Til min overraskelse så bare tok de det. Antagelig fantes det ingen reviewere som hadde andre meninger om saken.

Senere vant Teigen Ig Nobel-prisen for forskningen. Det er en pris som deles ut til vitenskapelige bragder som først får folk til å le, deretter til å tenke. Resultatet ble at sukkestudien har blitt godt lest rundt omkring i verden.

‒ Siden har jeg faktisk sett ordentlige studier som tar for seg sukking. En fysiologisk idé som har kommet senere er at sukkets funksjon er en slags omstart av åndedrettet. Man har kanskje holdt pusten, eller pustet for fort, og så skal man starte på nytt igjen.

‒ Det stemmer jo overens med noen av de svarene vi fikk. Folk som sukket, syntes ikke at det var spesielt trist, det handlet kanskje mer om å legge noe bak seg.

Hadde ikke tenkt til å skrive bok

Karl Halvor Teigen har også gitt ut noen diktsamlinger til rosende anmeldelser i sine yngre år. Men det vil han ikke ha noe snakk om.

‒ Det er langt tilbake i tid. Det er bare å glemme.

‒ Men altså, jeg liker å skrive, og skriver av og til populært.

‒ Også er det jo den boka her.

Teigen holder opp boka han ga ut i fjor. Terningen er rund er en innføring i bedømmingspsykologi.

‒ Jeg hadde ikke tenkt til å skrive noen ny bok. Jeg har skrevet pensumlitteratur om psykologiens historie, og sånne ting tar jo så forferdelig lang tid. Men så var det en person fra Cappelen Damm som spurte om jeg kunne skrive litt populært for dem. Jeg sa «nei, jeg orker ikke å skrive bøker».

Men denne mannen fortsatte og oppmuntre Teigen. «Du kan jo bare skrive litte grann!» sa han. En dag da Teigen ikke hadde så mye på programmet, satte han seg til å skrive litt om tilfeldigheter. Så ble det til at han skrev om et par emner til.

‒ Jeg leverte dette til han i forlaget, og han var kjempeentusiastisk.

Men akkurat da Teigen skulle leverte inn hele manuskriptet, hadde mannen som oppmuntret han, sluttet i forlaget.

‒ Forlaget visste lite om denne planlagte bokutgivelsen. Plutselig stod jeg i den situasjonen at jeg måtte si: Jeg har et bokmanus her, kan dere være så snille å gi det ut? Det var litt antiklimaks det.

Så var det vel gøy da boka kom ut da?

‒ Nja.

Det kan vel tenkes det er noen studenter der ute som deg, som synes en del av temaene i psykologistudiet er kjedelig, men så kommer de over boken din om beslutningspyskologi og blir fenget?

‒ Det har vært slik jeg har tenkt! Kanskje det sitter en student der ute som synes det er mye rart i psykologien, men at dette var litt annerledes. Selv om jeg har til gode å treffe noen enda, legger Teigen til og ler.