• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Godt i gang med nytt program i gruppeterapi

Etter at den nye spesialist­utdanningen trådte i kraft for psykologer, har det kommet et mangfold av valgfrie videre­utdanninger å velge blant. Et av dem er programmet i gruppeterapi ved Institutt for Aktiv Psykoterapi.

GRUPPETERAPEUTER: Programmet i gruppeterapi ved IAP skal inneholde en god blanding av teori og erfaringslæring, forteller fagansvarlig Geir Løkling og kursleder Kate I. Rivø. Psykologisk.no fikk være med på kursdag. Foto: Elise Kjørstad.

Elise Kjørstad

Sist oppdatert: 07.04.18  Publisert: 06.04.18

Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP) har siden begynnelsen av 2000-tallet tilbudt etterutdanning i gruppeterapi. Etter at reglene ble endret i 2015, er kurset nå lansert i ny form. Første kull startet opp i fjor høst.

Kunnskap og ferdigheter i gruppeterapi kan være nyttig både for de som jobber i spesialisthelsetjenesten og for de som jobber i første-linjen, hevder fagansvarlig for programmet, Geir Løkling.

Overfor Psykologisk.no fremhever han at terapeutrollen i gruppeterapi er vanskelig, kanskje mer kompleks og avansert enn i individualterapi.

‒ Mange som har forsøkt seg som gruppeterapeut, har nok erfart at det kan være krevende. Det trengs utdanning for å lære å bli en god gruppeterapeut.

I et debattinnlegg i Tidsskrift for Norsk Psykologforening har han tidligere pekt på at det undervises for lite i gruppeterapi ved psykolog­utdanningene i Norge. En fallgruve kan være at man ender opp med å bedrive individualterapi i gruppa mens resten av deltakerne venter på tur.

‒ I en gruppe har man mellommenneskelig kommunikasjon på flere nivåer. For å få de virksomme prosessene i gang trengs det samhandling, deltakerne må koble seg på og engasjere seg i hverandre, sier Geir Løkling.

– Er det flere som kjenner det som meg?

Tirsdag 20. mars holder IAP kurs i Alternativ til Vold sine lokaler på Grønland i Oslo. Denne dagen har to hovedoverskrifter: intervensjoner på gruppen som helhet – og intervensjoner på subgrupperinger.

Subgrupperinger er et naturlig fenomen i enhver gruppe. De er knyttet til opplevde likheter og forskjeller innad i gruppa.

‒ Når man jobber med subgrupperinger, prøver man aktivt å se etter forskjeller, spenninger eller konflikter i gruppa. Man ønsker man å få dette frem i lyset, sier Løkling.

Kate I. Rivø er en av kurslederne. Hun forklarer at gruppeterapeuten skal lære å gjøre intervensjoner på flere nivåer. Ved individintervensjoner henvender terapeuten seg til en person i gruppa. Neste nivå er å intervenere på et samspill i en relasjon. Det tredje nivået handler om å jobbe med subgrupperinger. Det fjerde nivået er å intervenere på gruppa som helhet.

Et viktig mål i gruppeterapi er at deltakerne skal få mer nyanserte oppfatninger og slik tåle forskjellene mellom hverandre bedre. Dette kan bevege gruppa i retning av et felles mål, slik at man ikke ender opp med at gruppa blir splittet eller låst.

Etter pausen demonstreres dette i praksis. Fem av kursets deltakere setter seg i en ring på midten av rommet for å spille deltakere i gruppeterapi. Løkling og Rivø tar rollen som terapeuter.

Deltakerne viser en imponerende evne til å sette seg inn i en rolle og stemning. Samtalen begynner, og det blir raskt klart at det er en underliggende misnøye i den simulerte gruppa. Terapeutene ber hver og en fortelle om sin opplevelse av hvordan samspillet fungerer. Det blir tydelig at gruppa er delt i to subgrupperinger, den ene halvdelen føler de ikke får noe ut av samtalene, mens den andre halvdelen er kritiske til at de andre ikke deltar nok.

Terapeutene bryter inn for å holde samtalen på et fruktbart spor, alle får sagt sitt. Til slutt ber Løkling en av de misfornøyde deltakerne om å fortelle hvordan hun føler det og så stille et bestemt spørsmål: «er det flere som kjenner det som meg?».

Spørsmålet føles unaturlig og litt skummelt å stille, forteller deltakeren etterpå. Men etter at hun først har spurt, endrer noe av dynamikken seg i gruppa. Deltakerne henvender seg mer direkte til hverandre. Subgrupperingene blir mykere i kantene. Det ser ut til at deltakerne nå kan være åpne for å tenke sammen om felles mål.

I etterkant diskuterer terapeutene, rollespillerne og de øvrige kursdeltakerne hva som hadde skjedd. På hvilken måte virket intervensjonene? Hvilke følelser var i sving?

Mulighet for korrigerende opplevelser

I neste time får kursdeltakerne besøk av to tidligere pasienter som har gått i gruppeterapi for rusproblemer. De beretter om hvordan det opplevdes å skulle begynne i en slik behandling. De forteller også om hva som var vanskelig og hva som var hjelpsomt.

Mange pasienter er usikre på det å begynne i gruppeterapi, sier Løkling.

‒ Min erfaring er at flertallet er skeptiske. Det ligger en slags forventning om at det skal bli skummelt, man er redd for å føle seg eksponert eller blottlagt. Mange av de pasientene vi møter har erfart de destruktive kreftene en gruppe kan ha, gjennom mobbing, eller utestenging. Det finnes atskillige potensialer i en gruppe, ikke bare i positiv retning, men også i destruktiv retning, sier han.

I en terapigruppe ligger det en mulighet for korrigerende opplevelser, for eksempel gjennom å kjenne at man hører til, bli sett og anerkjent. Når gruppen fungerer godt, kan det være flere virksomme faktorer til stede som man ikke finner i individualterapi.

‒ Man kan se på gruppa som et lite laboratorium. Det en person kanskje ikke tør å gjøre ute i verden, kan man utforske og teste ut i en gruppe på forhånd, sier Rivø.

Den amerikanske psykiateren Irvin D. Yalom har forsket på virksomme faktorer i gruppeterapi og listet opp 11 faktorer.

‒ En sterk faktor er universalitet, det å vite at man ikke er alene om å streve med noe, sier Kate I. Rivø.

‒ En annen faktor er opplevelsen av samhørighet, sier Løkling.

Kurslederne er opptatt av å inkludere pasientperspektivet i undervisningen – ikke bare gjennom å lytte til tidligere pasienters erfaringer, men også ved at deltakerne skal ta rollen som pasient selv. I såkalte akvariumsøvelser er gruppelederne rollemodeller mens deltakerne får kjenne litt på hvordan det er å delta i en terapigruppe.

‒ Jeg tror noe av det som gjør at våre kurs skiller seg litt ut, er at vi inkluderer modellæring, hvor vi som kursledere viser hvordan vi ville håndtert ulike situasjoner, og erfaringslæring, hvor deltakerne får trening i det å være terapeut, samt oppleve pasientperspektivet.

Programmet består av fire kurssamlinger over to dager, i tillegg til 40 timer med veiledning. Løkling tror de har fått på plass et godt opplegg.

Psykologer som tar spesialistutdanning, kan velge IAP-utdanningen i gruppeterapi over ett år og få den godkjent som valgfritt program i følgende spesialistutdanninger: arbeidspsykologi, eldrepsykologi, habiliteringspsykologi, rus- og avhengighetspsykologi, samfunns- og allmennpsykologi, og voksenpsykologi. Psykologer og psykologspesialister kan også delta på programmet som fritt spesialkurs eller vedlikeholdsaktivitet.

Siste saker

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Alt vi mistet i 2020

  • Organisasjonspsykologi, Ytringer

Slik forstyrrer anoreksi kroppsbildet

  • Pluss, Ukas forskning

De usynlige faktorene som ulmer på jobben

  • Nye bøker, Organisasjonspsykologi, Pluss

Konflikt mellom skilte foreldre er forbundet med økt risiko for psykiske plager hos barn

  • Nyheter, Pluss

Arrangerer digitale sjakk-kurs for å bekjempe korona-ensomhet – gratis

  • Nyheter

De første tegnene på schizofreni

  • Nyheter, Pluss

Religiøse personer bruker samme strategier som psykologer for å dempe stress

  • Nyheter, Pluss

Besatt av å spise sunt

  • Nyheter, Pluss

Mentalisering: Å se seg selv utenfra, og andre innenfra

  • Pia og psyken, Podkaster

For stolt til å gi seg?

  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Hvorfor drømmer vi?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

      De første tegnene på at du er utbrent

        Sinte voksne barn

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Et giftig stikk

                  Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Hva er menneskets natur?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Kan ei kjærleg hand erstatte Paracet?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Født sånn, eller smittet sånn?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Seksualopplysningen må bli mer psykologisk orientert

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Dei uskuldige ytringane

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Tid for sakteterapi?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Vil ikke, vil ikke, vil ikke!

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Bli en bedre tankeleser

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Slemme gutter

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Kampen om drømmepartneren

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Gjeld øker risikoen for psykiske helseplager – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Elise Kjørstad

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021