Ny film skal informere flyktninger om samtaleterapi

Mange av de som har flyktet fra krig og uroligheter har med seg vonde opplevelser. For noen vil dette utvikle seg til psykiske lidelser som er vanskelig å håndtere på egen hånd. Men ikke alle er godt kjent med hva det innebærer å gå i terapi, og hvordan dette skal hjelpe. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har derfor laget en animasjonsfilm i fire deler som forklarer hva samtaleterapi handler om på flere språk. Den er utarbeidet for å kunne passe på tvers av terapiformer.

– Filmen skal bidra til at flyktninger, innvandrere og andre får en grunnleggende og konkret forståelse av hva de går til. Vi tror dette vil gjøre at flere får en god start på behandlingen, sier Marianne Opaas til Psykologisk.no. Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Ideen til filmen kom i forbindelse med et forskningsprosjekt vi har jobbet med ved senteret i over ti år, forklarer Opaas.

Prosjektet «Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger» har gått ut på å følge flyktninger i terapi over tid. 54 personer fra 15 land ble intervjuet før, under og etter å ha gått til behandling hos en psykolog eller annen behandler i spesialisthelsetjenesten. I løpet av prosessen så forskerne at en del av pasientene manglet kunnskap om hva samtaleterapi dreier seg om, og hvordan det er ment å virke. Dette skapte barrierer.

– Ikke alle hadde skjønt hva de var med på. Mange ventet nok på at noen skulle gi dem en kur eller en pille, og så ikke nytten av samtalene. Av den grunn var det også en del som ofte avlyste sine timer.

Marianne Opaas sier at noe av hensikten med filmen er å få frem hvordan samtalen i seg selv kan hjelpe. Filmen peker også på betydningen av jevnlig frammøte og aktiv deltakelse.

Videoen er foreløpig oversatt til fem språk: norsk, engelsk, arabisk, tigrinja og somali. Det kan bli aktuelt å oversette filmen til flere språk dersom det gis midler til det.

Praktisk informasjon og normalisering av psykiske lidelser

Filmens fire deler tar for seg forskjellige temaer.

– Det var flere ting vi ønsket å få med i filmen. Både det rent praktiske rundt det å gå til behandling, og prosessen, altså hvordan det foregår.

Del en og to forsøker å normalisere terapeutisk behandling og tydeliggjøre hva som er forventet av pasienten. Del tre informerer om betaling og terapeutens taushetsplikt, mens del fire handler om kulturforskjeller, muligheten for bruk av tolk og hva man skal gjøre om det oppstår misforståelser.

[Teksten fortsetter under den sammenhengende versjonen av filmen på norsk. Kortversjoner følger i bunnen av artikkelen. Klikk her for øvrige språk.]

Opaas håper at filmen også kan bidra til å fjerne stigma ved det å gå til psykolog.

– I forskningsprosjektet så vi at mange av flyktningene hadde psykiske problemer som var blitt kroniske og vanskelig å behandle. Det kan ta tid før flyktninger selv tør, eller klarer å betro seg til helsepersonell om psykiske vansker, slik at de kan bli henvist til behandling for disse. Mange vegrer seg, og forbinder kanskje det å skulle gå til psykolog med at man må være «gal». Vi håper at filmen kan fjerne noe av stigmaet, og gjøre det lettere å akseptere og dra nytte av et tilbud om samtaleterapi.

Bred interesse

Filmen ble vist offentlig for første gang torsdag 22. mars, og flere offentlige etater viste sin interesse. Representanter fra helsedirektoratet, politiet, organisasjoner for innvandrere, helsesøstre og helsepersonell var tilstede under lanseringen.

Tanken er at helsepersonell skal kunne vise til filmen for å gi pasienter relevant informasjon om den behandlingen de får tilbud om.

– Leger kan for eksempel dele ut et lite kort som beskriver hvor man kan finne videoen på nett. Vi har laget kort med tekst på de fem språkene, sier Marianne Opaas.

Hun jobber selv med behandling av traumatiserte flyktninger i en liten privatpraksis ved siden av forskerstillingen. Hun kjenner til at det kan være vanskelig å vite om pasienten har fått god nok informasjon om behandlingsformen.

– Det er ikke alltid man får tid til å orientere nok. Det er mye som skal på plass: man skal gjøre en diagnostisk vurdering og bli kjent med pasienten. Det kan være en del som er ukjent og fremmed som pasienten trenger å forstå. Da er det mulig å sette av litt tid til å se på filmen eller man kan be pasienten se den hjemme.

Filmene er nå lagt ut på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sin nettside og er til fri bruk.

Samtaleterapi – film 1: Kan det hjelpe deg?