• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Ny film skal informere flyktninger om samtaleterapi

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har laget en informasjonsfilm som skal gi flyktninger, innvandrere og andre en innføring i hva det vil si å gå i samtaleterapi.

INFORMASJONSFILM: – Vi har laget fire animasjons­filmer for å gi flyktninger, innvandrere og andre en bedre forståelse av hva samtale­terapi er. Vi tror dette vil gjøre at flere får en god start på behandlingen, sier Marianne Opaas ved Nasjonalt kunnskaps­senter om vold og traumatisk stress. Foto: Anne Marie Huck.

Elise Kjørstad

Sist oppdatert: 12.03.21  |  Publisert: 22.03.18

Mange av de som har flyktet fra krig og uroligheter har med seg vonde opplevelser. For noen vil dette utvikle seg til psykiske lidelser som er vanskelig å håndtere på egen hånd. Men ikke alle er godt kjent med hva det innebærer å gå i terapi, og hvordan dette skal hjelpe. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har derfor laget en animasjonsfilm i fire deler som forklarer hva samtaleterapi handler om på flere språk. Den er utarbeidet for å kunne passe på tvers av terapiformer.

– Filmen skal bidra til at flyktninger, innvandrere og andre får en grunnleggende og konkret forståelse av hva de går til. Vi tror dette vil gjøre at flere får en god start på behandlingen, sier Marianne Opaas til Psykologisk.no. Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

– Ideen til filmen kom i forbindelse med et forskningsprosjekt vi har jobbet med ved senteret i over ti år, forklarer Opaas.

Prosjektet «Behandling og rehabilitering av traumatiserte flyktninger» har gått ut på å følge flyktninger i terapi over tid. 54 personer fra 15 land ble intervjuet før, under og etter å ha gått til behandling hos en psykolog eller annen behandler i spesialisthelsetjenesten. I løpet av prosessen så forskerne at en del av pasientene manglet kunnskap om hva samtaleterapi dreier seg om, og hvordan det er ment å virke. Dette skapte barrierer.

– Ikke alle hadde skjønt hva de var med på. Mange ventet nok på at noen skulle gi dem en kur eller en pille, og så ikke nytten av samtalene. Av den grunn var det også en del som ofte avlyste sine timer.

Marianne Opaas sier at noe av hensikten med filmen er å få frem hvordan samtalen i seg selv kan hjelpe. Filmen peker også på betydningen av jevnlig frammøte og aktiv deltakelse.

Videoen er foreløpig oversatt til fem språk: norsk, engelsk, arabisk, tigrinja og somali. Det kan bli aktuelt å oversette filmen til flere språk dersom det gis midler til det.

Praktisk informasjon og normalisering av psykiske lidelser

Filmens fire deler tar for seg forskjellige temaer.

– Det var flere ting vi ønsket å få med i filmen. Både det rent praktiske rundt det å gå til behandling, og prosessen, altså hvordan det foregår.

Del en og to forsøker å normalisere terapeutisk behandling og tydeliggjøre hva som er forventet av pasienten. Del tre informerer om betaling og terapeutens taushetsplikt, mens del fire handler om kulturforskjeller, muligheten for bruk av tolk og hva man skal gjøre om det oppstår misforståelser.

[Teksten fortsetter under den sammenhengende versjonen av filmen på norsk. Kortversjoner følger i bunnen av artikkelen. Klikk her for øvrige språk.]

Opaas håper at filmen også kan bidra til å fjerne stigma ved det å gå til psykolog.

– I forskningsprosjektet så vi at mange av flyktningene hadde psykiske problemer som var blitt kroniske og vanskelig å behandle. Det kan ta tid før flyktninger selv tør, eller klarer å betro seg til helsepersonell om psykiske vansker, slik at de kan bli henvist til behandling for disse. Mange vegrer seg, og forbinder kanskje det å skulle gå til psykolog med at man må være «gal». Vi håper at filmen kan fjerne noe av stigmaet, og gjøre det lettere å akseptere og dra nytte av et tilbud om samtaleterapi.

Bred interesse

Filmen ble vist offentlig for første gang torsdag 22. mars, og flere offentlige etater viste sin interesse. Representanter fra helsedirektoratet, politiet, organisasjoner for innvandrere, helsesøstre og helsepersonell var tilstede under lanseringen.

Tanken er at helsepersonell skal kunne vise til filmen for å gi pasienter relevant informasjon om den behandlingen de får tilbud om.

– Leger kan for eksempel dele ut et lite kort som beskriver hvor man kan finne videoen på nett. Vi har laget kort med tekst på de fem språkene, sier Marianne Opaas.

Hun jobber selv med behandling av traumatiserte flyktninger i en liten privatpraksis ved siden av forskerstillingen. Hun kjenner til at det kan være vanskelig å vite om pasienten har fått god nok informasjon om behandlingsformen.

– Det er ikke alltid man får tid til å orientere nok. Det er mye som skal på plass: man skal gjøre en diagnostisk vurdering og bli kjent med pasienten. Det kan være en del som er ukjent og fremmed som pasienten trenger å forstå. Da er det mulig å sette av litt tid til å se på filmen eller man kan be pasienten se den hjemme.

Filmene er nå lagt ut på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sin nettside og er til fri bruk.

Samtaleterapi – film 1: Kan det hjelpe deg?

Samtaleterapi – film 2: Hvordan foregår behandlingen?

Samtaleterapi – film 3: Fremmøte, betaling og taushetsplikt

Samtaleterapi – film 4: Kulturforskjeller og bruk av tolk

Redaksjonen anbefaler

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025