Odd Fyhn, førstelektor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord ved UiT Norges Arktiske Universitet, står bak artikkelen som publiseres i Scandinavian Psychologist i dag.
– Jeg har gått systematisk gjennom litteraturen for å lage en oversikt over hva atferdsprogrammet «De Utrolige Årene» er laget av, noe som ikke har blitt gjort før, sier Fyhn til Psykologisk.no.
GIR OVERSIKT: I en ny oversiktsartikkel presenterer Odd Fyhn kunnskapsgrunnlaget til atferdsprogrammet «De Utrolige Årene».
– «De Utrolige Årene» består av en manual på over 800 sider og en stor mengde videosnutter. Mange av dem jeg har veiledet har savnet en samlet gjennomgang av kunnskaps- og teorifundamentet for programmet, sier Fyhn. Han fremhever at atferdsprogrammet «De Utrolige Årene» har fire hovedmål:
- De voksne skal bli flinke til å forstå barnet og hvordan det tenker og føler, og dermed bedre kunne legge til rette for barnets utvikling.
- Barnet skal utvikle seg, styrke seg selv og sine sosiale ferdigheter.
- Barnet skal bli flink til å forstå sine egne følelser, sette navn på dem og å regulere seg selv hvis det blir overmannet av følelser.
- Å hjelpe barnet til å klare å holde ut oppgaver som ikke er lystbetonte. Fyhn sier at barnet vil få behov for dette senere i livet, når det for eksempel er prøve på skolen og sola skinner ute, og senere som voksen.
God effekt hos mange
I artikkelen konkluderer førstelektoren med at programmet fungerer godt.
– Mange internasjonale studier og to norske viser at det er godt empirisk grunnlag for å hevde at programmet fungerer slik det skal, sier han.
Fyhn forteller at DUÅ er relasjons-, tilknytnings- og læringsteoretisk fundert, og at programmet blant annet støtter utviklingen av språkferdigheter og emosjonell- og sosial kompetanse hos barn.
– Cirka 60 prosent av foreldrene som deltar i programmet har god effekt av det, mens de øvrige har avtrappende effekt, skriver Fyhn i artikkelen.
DUÅ-programmene er gruppebaserte, og fungerer bedre jo mer lik medlemmene i gruppa er – blant annet når det gjelder språk og kultur.
Har fått kritikk
DUÅ har blitt kritisert i media, blant annet for å ha et mekanisk menneskesyn og for å manipulere barn til å gjøre det voksne vil. Fyhn mener å ha vist at denne kritikken ikke treffer. Han har gått grundig gjennom de ti ulike teoretiske rammeverkene DUÅ bygger på, som hovedsakelig er hentet fra psykologi og pedagogikk.
– Programmet bygger i størst grad på relasjons- og tilknytningsteori, på kunnskap om barns utvikling og på sosial læringsteori. DUÅ gjør ikke barn til objekter, som noen kritikere påstår, men til subjekter fordi det handler om at voksne skal lære seg å «se verden med barns øyne». De må lære å ta barnets perspektiv og lære mer om hvordan barn gir uttrykk for behovene sine.
Fyhn sier at voksne kan lære svært mye om barn gjennom lek:
– Særlig ved å leke på en måte som kanskje er litt uvant for voksne, ved å la barnet styre og lede leken. Det fremmer blant annet barnets kreativitet, sier han.
DUÅ-programmet har også blitt kritisert for bruken av «timeout» eller «tenkepause». En vanlig måte voksne reagerer på når barn bryter regler, er å bli sint og kjefte.
– Timeout er et alternativ til dette, for å roe ned barnet. Den korrekte måten å bruke timeout på fungerer godt, og bevarer relasjonen og barnets selvfølelse. DUÅ-aktører som benytter timeout på barn, forklarer metoden for dem fra de er rundt fire år gamle, slik at de er godt kjent med den, sier Fyhn.
Han forklarer at tenkepausen skal være kort.
– Den voksne skal ha barnet i synsfeltet, men gi det minimal oppmerksomhet. Dersom barnet har behov for hjelp til å gjenvinne kontrollen over seg selv, får barnet hjelp til det. Rett etter tenkepausen skal den voksne være sammen med barnet og straks ta det med på sosiale aktiviteter og snakke til det på en positiv måte.
Er blitt universitetsemne
Alle kommunene som har tatt i bruk DUÅ tilbyr dette programmet til foreldre. Mellom 50 og 80 kommuner bruker det i skole, SFO og barnehage.
– Vi vil aldri påstå at norske foreldre trenger å få tilbud om DUÅ-programmet, men det vi oftest hører fra foreldre som har gått i slike foreldregrupper, er at «dette skulle alle fått tilgang til», sier Odd Fyhn.
I fjor ble programmet et studieemne på Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, noe som gir 30 studiepoeng og kan inngå i en mastergrad. En av Fyhns tanker bak artikkelen er at den kanskje kunne komme til nytte som pensum i dette emnet.
Vil du lese mer om kunnskapsgrunnlaget til «De utrolige årene»? Les den vitenskapelige artikkelen i Scandinavian Psychologist.
