• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

ME-syk ungdom føler at livet blir satt på pause

Flere og flere norske ungdommer får diagnosen kronisk utmattelses­syndrom (ME). Disse har ti ganger høyere risiko for å få depresjon enn normalbefolkningen. 

NY OVERSIKTSARTIKKEL: Forekomsten av ME-syke er femdoblet i Norge på seks år, og sykdommen blir mer og mer vanlig blant de under 18 år, sier Linn Rødevand, som har skrevet den første oversikts­artikkelen om hvordan det er å være ung og leve med kronisk utmattelse. Foto: Aurora Nordnes.

Mathilde Torsøe

Sist oppdatert: 08.01.17  |  Publisert: 07.01.17

Kronisk utmattelsessyndrom er en tilstand med en unormal følelse av energisvikt og utmattelse i mer enn seks måneder. Det kommer fram i en større oversiktsartikkel som Linn Rødevand, psykolog ved Ullevål Universitetsykehus, i dag publiserer i Scandinavian Psychologist.

Rødevands artikkel tar for seg hvordan det oppleves for ungdom å ha ME, noe som ikke tidligere har blitt belyst i en oversiktsartikkel. Artikkelen gir også en oversikt over ME som en alvorlig sykdom.

– ME er en av de mest alvorlige helseplagene ungdom i vestlige land kan ha, fordi sykdommen er langvarig, ofte veldig funksjonsnedsettende og vanskelig å behandle. I tillegg fører den med seg vanskelige følelser og tanker, og mange unge med kronisk utmattelsessyndrom føler at livet er satt på vent. Hos disse ser det ikke ut til å være de fysiske plagene som er verst, men de emosjonelle, sier Rødevand til Psykologisk.no.

Ti ganger høyere risiko for depresjon

Ungdom som får ME har vanligvis sykdommen i tre år. De er fysisk inaktive, og sykdommen kan til tider være invalidiserende. De faller fra skole og fritidsaktiviteter, og mange føler seg innestengt i hjemmet. Ungdommene rapporterer at de føler seg ensomme, frakoblet fra livet sitt og jevnaldrende.

– Mange føler seg også annerledes som personer enn før sykdomsutbruddet. Sykdommen synes å ramme identiteten og gi eksistensielle tanker. Mange føler seg dessuten mistrodd når de sier at de føler seg syke, og bekymrer seg for skolearbeid. Men det aller vanskeligste ser ut til å være ensomheten og følelsen av å befinne seg utenfor det sosiale fellesskapet. Det sier noe om hvor viktig det er å utvikle et bedre behandlingstilbud der behovet for å være i kontakt med jevnaldrende ivaretas, sier Rødevand.

Hun ser på ensomhet som en naturlig reaksjon på situasjonen ungdommene befinner seg i. ME-syke ungdom får ofte angst, og de har ti ganger større risiko for å utvikle depresjon enn normalbefolkningen.

– Dette er ikke overraskende med tanke på alt ungdommene mister. Sykdommen påvirker store deler av livet, blant annet mister ungdommene sosiale relasjoner fordi de ikke har energi til å delta i sosiale aktiviteter. Da mister de tilknytningsbånd, og det er smertefullt. Brudd i tilknytningsbånd kan bidra til psykiske vansker, sier Rødevand.

Til tross for utfordringene ved sykdommen klarer mange unge ME-syke å se for seg en bedre framtid. Noen opplever også personlig vekst.

Femdobling på få år

0,2–0,4 prosent av befolkningen er rammet av kronisk utmattelsessyndrom, blant dem minst 600 under 18 år.

– Det er imidlertid store mørketall på dette området. Fra 2008 til 2014 ble forekomsten av ME-syke femdoblet i Norge, og sykdommen blir mer og mer vanlig blant de under 18, sier Rødevand. Oversiktsartikkelen hennes fokuserer på at det særlig er risikabelt å få sykdommen i tenårene.

– I ungdomsfasen skjer det en storstilt oppgradering av hjernen. Blant annet videreutvikles evnen til planlegging og problemløsning, man lærer å regulere følelser og tåle stress og motgang. ME i tenårene kan gi alvorlige konsekvenser for denne utviklingen, og kan øke risikoen for mentale plager senere i livet.

– Driver seg selv for langt

Ved 13-års alder er forekomsten av ME ganske lik hos jenter og gutter. Deretter drar jentene fra, og ved 18-års alder har dobbelt så mange jenter som gutter sykdommen, ifølge forskning fra England. Rødevand mener at en biopsykososial modell best kan forklare årsakene til ME, og sier at økningen blant ungdom delvis kan forklares slik:

– De siste årene har det skjedd en del endringer i kulturen vår når det gjelder prestasjon og presentasjon. Ungdommer møter høye krav og forventninger, og får høre at de har alle muligheter foran seg. Mange føler dermed at de må få til noe stort. Klarer de ikke det, føler mange at det er deres egen feil. For å unngå å føle at de feiler presser mange seg hardt og lenge. Dette kan bidra til at de utvikler ME.

Rødevand tror sykdommen også skyldes genetiske og sosiale faktorer, men sier at det hersker en uenighet om årsakene til sykdommen.

Vil du vite mer? Les den vitenskapelige artikkelen «Hvordan er det å være ungdom og leve med kronisk utmattelses­syndrom/myalgisk encefalopati? En narrativ oversikt» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026