• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Setter spørsmålstegn ved Forskningsrådets tildelingspraksiser

Norges forskningsråds bevillinger til forskning innenfor psykisk helse henger ikke på greip med utviklingen på feltet, hevder forskere ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Sørøst-Norge.

STUDERTE PENGESTRØMMEN: På området psykisk helse støtter Forskningsrådet i all hovedsak forskning av biomedisinsk karakter, ifølge en en ny studie utført av blant andre Anders Johan W. Andersen og Inger Beate Larsen ved Universitetet i Agder. Foto: Jan Georg Friesinger.

Jens Ruud

Sist oppdatert: 16.07.24  |  Publisert: 01.10.16

Norges forskninsgråd har en avgjørende posisjon i Norge for finansieringen av forskning. Hva slags forskningsprosjekter prioriterer Forskningsrådet på området psykisk helse?

I en studie som i dag er publisert i Scandinavian Psychologist, blir tildelingspraksisen gjennomgått av en gruppe forskere fra Universitetet i Agder og Høgskolen i Sørøst-Norge. De har sett på hvordan Forskningsrådet fordelte sine midler i programmene for mental og psykisk helse i perioden 1995–2015.

STUDERTE FORSKNINGSRÅDET: Forskningsrådets tildelingspraksis på området psykisk helse er gått etter i sømmene av Marit Borg og Bengt Karlsson ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Foto: Knut Jul Meland / HSN.

De siste femti årene har det skjedd store omveltninger i hvordan pasienter med psykiske lidelser blir ivaretatt i Norge. Desentralisering og desinstitusjonalisering har ført til økt behandling i befolkningens nærmiljø, og det har vært en holdningsendring i hvordan pasienter skal møtes. Temaer som stigma, tvang, likeverd og ansvar har fått en ny klang. Det har også vært en økende satsing på en tverrfaglig tilnæming. Stemmer Forskningsrådets tildelingspraksiser innenfor psykisk helse overens med helsepolitiske føringer?

Forskerne leste og analyserte 138 prosjektsammendrag for prosjekter som ble innvilget støtte. De fant at:

  1. 80 ut av 95 prosjektledere hadde enten lege- eller psykologbakgrunn.
  2. Ni prosjektledere (seks psykologer og tre leger) mottok hele 30 % av alle midlene i denne perioden.
  3. Deltakerne i de forskjellige studiene var hovedsakelig valgt ut ifra kriteriene sykdom og symptomer.
  4. Av forskningsområder som ble prioritert, handlet flertallet om årsaker til at sykdom oppsto, eller om risiko for få en sykdom.
Ikke samsvar mellom politiske føringer og satsingsområder

Anders Johan W. Andersen, dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder og en av forskerne bak studien, mener det har oppstått et motsetningsforhold mellom hvordan psykisk helse blir forstått av norske helsemyndigheter og hvilke forskningsprosjekter som støttes økonomisk gjennom Forskningsrådets program for psykisk helse. Han frykter at den kunnskapen vi utvikler ikke nødvendigvis treffer de samfunnsutfordringer kunnskapen er ment å opplyse.

I perioden 1995–2015 var det overordnete målet for de politiske programplanene å fremme den psykiske helsen i befolkningen. Samtidig har disse løftet fram tverrfaglighet og flerfaglighet i forskningsmiljøene som viktig. Programplanene har understreket behovet for mer forskning knyttet til samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver innenfor psykisk helse. Likevel går midlene fra Forskningsrådet i all hovedsak til forskning av biomedisinsk karakter, innenfor etiologi, sykdom og behandlingseffekt.

Hvorfor har ikke de helsepolitiske føringene vist seg nevneverdig i Forskningsrådets tildelingspraksiser, Anders Johan W. Andersen?

– Det handler om hva vi anser som gyldig kunnskap i spørsmål om psykisk helse. I vår kultur har vi en lang tradisjon for å feste lit til naturvitenskapen og naturvitenskapelige forskningsmetoder når vi skal forstå mennesket og særlig helsemessige utfordringer. Vi fortolker fort innover og gir biologien forrang også i spørsmål som handler om psykiske og psykososiale utfordringer i livet. Slik kan samfunnsskapte helseproblemer bli avpolitisert og ensrettet gjort til spørsmål som kun gjelder den enkelte og dens familie, sier Andersen.

Uheldig bruk av definisjonsmakt

Andersen mener det må en systemendring til i Forskningsrådets tildelingspraksis:

– Vi må erkjenne at psykisk helse er et flervitenskapelig og tverrfaglig forskningsfelt, det handler ikke bare om psykologi og medisin/psykiatri. En bredde her er viktig. Forskningsrådet vil tjene på å trekke veksler på fagmiljøer ved høgskolene og de nye universitetene. Ikke minst når det gjelder å fremme medforskning, der folk som selv har erfaring med psykiske helseproblemer, trekkes med i utformingen og gjennomføringen av forskningsprosjektene.

Hvorfor har ikke Forskningsrådet støttet medforskning i særlig grad?

– Jeg tror grunnen er at de dominerende fagtradisjonene i det psykisk helsefeltet historisk sett har satt spørsmålstegn ved folks vurderinger av egne liv. Det har svekket tiltroen til at folk selv kan ha og ta kontroll. Dermed har de dominerende fagtradisjonene også makten til å definere hva som er relevant kunnskap blitt overlatt til og i stor grad også overtatt av andre, sier Anders Johan W. Andersen til Psykologisk.no.

Vil du lese mer om Forskningsrådets tildelingspraksis i perioden 1995–2015? Gå videre til artikkelen «Mer av det samme? En studie av tildelings­praksiser i Program for psykisk helse, Norges forskningsråd i perioden 1995–2015» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025