• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Setter spørsmålstegn ved Forskningsrådets tildelingspraksiser

Norges forskningsråds bevillinger til forskning innenfor psykisk helse henger ikke på greip med utviklingen på feltet, hevder forskere ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Sørøst-Norge.

STUDERTE PENGESTRØMMEN: På området psykisk helse støtter Forskningsrådet i all hovedsak forskning av biomedisinsk karakter, ifølge en en ny studie utført av blant andre Anders Johan W. Andersen og Inger Beate Larsen ved Universitetet i Agder. Foto: Jan Georg Friesinger.

Jens Ruud

Sist oppdatert: 10.10.16  Publisert: 01.10.16

Norges forskninsgråd har en avgjørende posisjon i Norge for finansieringen av forskning. Hva slags forskningsprosjekter prioriterer Forskningsrådet på området psykisk helse?

I en studie som i dag er publisert i Scandinavian Psychologist, blir tildelingspraksisen gjennomgått av en gruppe forskere fra Universitetet i Agder og Høgskolen i Sørøst-Norge. De har sett på hvordan Forskningsrådet fordelte sine midler i programmene for mental og psykisk helse i perioden 1995–2015.

STUDERTE FORSKNINGSRÅDET: Forskningsrådets tildelingspraksis på området psykisk helse er gått etter i sømmene av Marit Borg og Bengt Karlsson ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Foto: Knut Jul Meland / HSN.

De siste femti årene har det skjedd store omveltninger i hvordan pasienter med psykiske lidelser blir ivaretatt i Norge. Desentralisering og desinstitusjonalisering har ført til økt behandling i befolkningens nærmiljø, og det har vært en holdningsendring i hvordan pasienter skal møtes. Temaer som stigma, tvang, likeverd og ansvar har fått en ny klang. Det har også vært en økende satsing på en tverrfaglig tilnæming. Stemmer Forskningsrådets tildelingspraksiser innenfor psykisk helse overens med helsepolitiske føringer?

Forskerne leste og analyserte 138 prosjektsammendrag for prosjekter som ble innvilget støtte. De fant at:

  1. 80 ut av 95 prosjektledere hadde enten lege- eller psykologbakgrunn.
  2. Ni prosjektledere (seks psykologer og tre leger) mottok hele 30 % av alle midlene i denne perioden.
  3. Deltakerne i de forskjellige studiene var hovedsakelig valgt ut ifra kriteriene sykdom og symptomer.
  4. Av forskningsområder som ble prioritert, handlet flertallet om årsaker til at sykdom oppsto, eller om risiko for få en sykdom.
Ikke samsvar mellom politiske føringer og satsingsområder

Anders Johan W. Andersen, dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder og en av forskerne bak studien, mener det har oppstått et motsetningsforhold mellom hvordan psykisk helse blir forstått av norske helsemyndigheter og hvilke forskningsprosjekter som støttes økonomisk gjennom Forskningsrådets program for psykisk helse. Han frykter at den kunnskapen vi utvikler ikke nødvendigvis treffer de samfunnsutfordringer kunnskapen er ment å opplyse.

I perioden 1995–2015 var det overordnete målet for de politiske programplanene å fremme den psykiske helsen i befolkningen. Samtidig har disse løftet fram tverrfaglighet og flerfaglighet i forskningsmiljøene som viktig. Programplanene har understreket behovet for mer forskning knyttet til samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver innenfor psykisk helse. Likevel går midlene fra Forskningsrådet i all hovedsak til forskning av biomedisinsk karakter, innenfor etiologi, sykdom og behandlingseffekt.

Hvorfor har ikke de helsepolitiske føringene vist seg nevneverdig i Forskningsrådets tildelingspraksiser, Anders Johan W. Andersen?

– Det handler om hva vi anser som gyldig kunnskap i spørsmål om psykisk helse. I vår kultur har vi en lang tradisjon for å feste lit til naturvitenskapen og naturvitenskapelige forskningsmetoder når vi skal forstå mennesket og særlig helsemessige utfordringer. Vi fortolker fort innover og gir biologien forrang også i spørsmål som handler om psykiske og psykososiale utfordringer i livet. Slik kan samfunnsskapte helseproblemer bli avpolitisert og ensrettet gjort til spørsmål som kun gjelder den enkelte og dens familie, sier Andersen.

Uheldig bruk av definisjonsmakt

Andersen mener det må en systemendring til i Forskningsrådets tildelingspraksis:

– Vi må erkjenne at psykisk helse er et flervitenskapelig og tverrfaglig forskningsfelt, det handler ikke bare om psykologi og medisin/psykiatri. En bredde her er viktig. Forskningsrådet vil tjene på å trekke veksler på fagmiljøer ved høgskolene og de nye universitetene. Ikke minst når det gjelder å fremme medforskning, der folk som selv har erfaring med psykiske helseproblemer, trekkes med i utformingen og gjennomføringen av forskningsprosjektene.

Hvorfor har ikke Forskningsrådet støttet medforskning i særlig grad?

– Jeg tror grunnen er at de dominerende fagtradisjonene i det psykisk helsefeltet historisk sett har satt spørsmålstegn ved folks vurderinger av egne liv. Det har svekket tiltroen til at folk selv kan ha og ta kontroll. Dermed har de dominerende fagtradisjonene også makten til å definere hva som er relevant kunnskap blitt overlatt til og i stor grad også overtatt av andre, sier Anders Johan W. Andersen til Psykologisk.no.

Vil du lese mer om Forskningsrådets tildelingspraksis i perioden 1995–2015? Gå videre til artikkelen «Mer av det samme? En studie av tildelings­praksiser i Program for psykisk helse, Norges forskningsråd i perioden 1995–2015» i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Eksistensiell helse er blitt et nøkkelbegrep under pandemien

  • Ytringer

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          En provoserende nøtt

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Hvorfor har kvinner sex utenfor eggløsning?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En studie av lært hjelpeløshet

                          • Månedens klassiker

                          Et trenings­program for alle

                          • Psykobabbel

                          Psykisk sykdom øker risiko for uhåndterlig gjeld, som igjen hindrer tilfriskning fra sykdommen – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Fire perspektiver som kan lindre dødsangst

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          For stolt til å gi seg?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Tid for sakteterapi?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Familien som depresjons­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Behovet for å bli hørt i en verden som nekter å lytte

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Dødens psykologi

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          En tankevekkende studie av kognitiv dissonans

                          • Månedens klassiker

                          Jens Ruud

                          Jens Ruud studerer psykologi ved Syddansk Universitet i Odense. Han har variert arbeidserfaring fra utdannings- og omsorgssektoren og jobber nå i psykisk helsevern.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021