Samtlige norske studenter fra Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn har i høst fått avslag på søknad om lisens og autorisasjon som psykolog. Jeg mener avslaget bygger på feilaktig grunnlag.

Psykologiforbundet aksepterer ikke at folk med lik kompetanse blir behandlet ulikt, og vi mener det er viktig at alle aktører i arbeidsmarkedet som blir berørt av mangel på psykologer og psykologikompetanse, står frem og gir disse studentene støtte i at de skal ha rettferdig og korrekt behandling.

Behovet for forebyggende helse- og klinisk psykologikompetanse er stort – og økende. Ifølge Verdens helseorganisasjon blir psykiske lidelser den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020. I Norge har helse- og omsorgsminister Bent Høie lovet kommunepsykologer innen 2020. I flere år har det vært behov for psykologer utdannet i utlandet for å sikre at tilbudet er like stort som etterspørselen. Psykologer med den ungarske utdanningen har blitt godkjent i Norge i over ti år.

Pasientsikkerhet

I år har imidlertid alle studenter fra universitetet i Budapest som søkte om lisens og autorisasjon fått avslag fra Helsedirektoratet. Noen har allerede fått avslagsbrevet, de resterende studentene som venter på svar, fikk gjennom NRKs innslag om saken vite at de også får avslag.

[Artikkelen fortsetter under videoen.]

Siste års kull på 18 studenter fikk alle sammen lisens. Utdannelsen, fagene, forutsetningene og lovverket er det samme. Avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet forklarer feilen med at de har fattet vedtak på feil grunnlag tidligere. Det betyr i så fall at de har begått samme feil i over ti år uten å oppdage det selv. Er ikke det en større trussel mot pasientsikkerheten enn å gi lisens til kompetente studenter?

Det har i flere år vært snakket om B-psykologer med utdanning fra utlandet. Det florerer med påstander om at andre lands utdannelser ikke er gode nok for det norske samfunnet. Dette er ubegrunnede og udokumenterte påstander da vi ikke har objektive måter å måle dem mot hverandre på, som for eksempel gjennom en autorisasjonseksamen. Nå fører staten an med å skape A- og B-psykologer. Rangeringen er ikke basert på psykologens kompetanse, men på statens antagelser om jevngodhet med den såkalte norske modellen.

To hovedinnvendinger

De er to hovedinnvendinger mot utdanningen ved ELTE: For det første er den på fem år, ikke seks, som den norske profesjonsutdanningen i psykologi. Det skyldes at det er mindre klinisk praksis i studiet ved ELTE. Men det er jo nettopp derfor studentene søker om lisens når de kommer hjem – for å skaffe seg veiledet praksis!

Lisensordningen har flere innebyggede mekanismer for å sikre at psykologer som ikke er egnet eller kompetente til yrket, lukes ut. Først må de få bevilget lisens, så skaffe seg praksisplass og dernest bestå praksis som skal godkjennes av en psykologspesialist. Slik ivaretas pasientsikkerheten ved at studentens ferdigheter og kunnskap kvalitetssikres.

For det andre så gir ikke studiet rett til autorisasjon som psykolog i Ungarn. Dette har ingenting med kvalitet på studiet å gjøre, det handler rett og slett om at man i det ungarske systemet må spesialisere seg før man får autorisasjon, noe som krever ytterligere år på universitetet.

Samtidig gis det på generelt grunnlag lisens til studenter med femårig utdannelse fra Danmark, dette grunnet regelverk som sikrer gjensidig godkjenning av skandinavisk utdanning. Danske psykologer må ha ytterligere to års utdanning for å få autorisasjon i sitt eget hjemland. Norge er altså slett ikke i verdenstoppen når det gjelder krav til utdanningslengde – tvert imot.

Forskjellsbehandling

Helseminister Bent Høie åpner på generelt grunnlag armene for legestudenter fra Polen samtidig som døren lukkes for psykologistudenter fra Ungarn. Her aksepteres det at regler som gjelder for polske leger i Polen, ikke skal gjelde for norske studenter fra Polen som søker hjem. Men regler som gjelder for ungarske psykologspesialister, skal gjelde for norske psykologistudenter fra Ungarn. Forskjellsbehandling?

Psykologiforbundet, i likhet med statssekretær Anne-Grethe Erlandsen, mener det er viktig at studenter kan være trygge på at de får en utdannelse de faktisk får brukt i Norge. I tillegg vil de forskjellige perspektiver og erfaringer som et utenlandsstudium gir, berike det norske arbeidslivet. I en global verden er det viktig å ikke bygge opp kunstige barrierer med hensyn til kompetanse, men verdsette mangfold. Selv om utenlandsstudenter medfører økt konkurranse om både praksisplasser og jobber, kan vi ikke bøte på dette ved å nekte autorisasjon og lisens. Da må det heller lages gode systemer som ivaretar både studentene, samfunnsbehovet og faget som helhet.