Vi har alle hatt en relasjon til læreren vår i videregående skole – på godt og vondt. En ny gjennomgang av forskningen på feltet tyder på at kvaliteten på denne relasjonen har betydning for elevers psykiske helse og risikoen for om man dropper ut av skolen.
Ungdom i videregående skole er i en sårbar utviklingsperiode hvor gode og trygge relasjoner til andre betyr spesielt mye. Et forskerteam fra Høgskolen i Sørøst-Norge har sett nærmere på relasjonen mellom lærer og elev. I en litteraturgjennomgang som de i dag publiserer i Scandinavian Psychologist, melder de om to hovedfunn:
- Når lærer–elev-relasjonen er god, er det lavere risiko for at eleven dropper ut av skolen.
- Når elever forteller at de har et positivt forhold til læreren, melder de også om bedre selvfølelse og færre depressive symptomer.
Praktisk og emosjonell støtte
Vibeke Krane, en av forfatterne av studien, utdyper til Psykologisk.no:
– Sammenhengen går også motsatt vei. En negativ relasjon mellom lærer og elev tyder på at det er økt risiko for utvikling av psykiske problemer. Lærer–elev-relasjonen kan virke beskyttende, men også være en risikofaktor, for elevers psykiske helse.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
– Hva er de viktigste ingrediensene for en god lærer–elev-relasjon?
– Elever gir utrykk for at de har gode relasjoner til lærere som hjelper dem med fag og praktisk tilrettelegging. De fleste setter pris på at læreren viser at de bryr seg om dem som mennesker. For å utvikle en positiv relasjon mellom lærer og elev trengs gjensidig respekt, sier Krane.
Fra tidligere studier vet man at lærer–elev-relasjonen har avgjørende betydning for læring og resultater. Men også praktisk og emosjonell støtte fra læreren bidrar til å styrke lærer–elev-relasjonen, ifølge litteraturstudien som er utført ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
De sårbare elevene har mest å tjene
Et tredje funn i den nye studien er at visse elever har mest å tjene på en sterkere lærer–elev-relasjon. Det er de som allerede er i faresonen for å falle ut av skolen, eller som er emosjonelt sårbare. Det er ofte disse ungdommene som fra før har de dårligste relasjonene til lærerne sine.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
– Vi vet at å ha en positiv relasjon til minst én voksenperson kan være av avgjørende betydning for barn og unge som har det vanskelig. Det får følger for deres videre utvikling. Lærere har en unik posisjon i barn og unges liv ved at de er til stede i dagliglivet deres.
Et ubrukt potensial
Vibeke Krane mener det ligger ubrukt potensial i relasjonene mellom lærer og elev i videregående skole:
– Deet er viktig at lærere i videregående skole er oppmerksomme på rollen de har, og da særlig ovenfor de som har det vanskelig. I tillegg må skoleledelse og de rette myndigheter skape rammevilkår som gjør det mulig for lærerne å utvikle positive relasjoner til elevene sine, sier hun.
Vil du lese mer om betydningen av lærer–elev-relasjonen i videregående skole? Gå videre til artikkelen «Teacher–student relationship, student mental health, and dropout from upper secondary school: A literature review» i Scandinavian Psychologist.
