• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Tekstbidrag
    • Annonser
    • Ansatte
Søk
Lukk

Depresjon øker risikoen for demens

I alt 13 av 16 studier viser at depresjon øker risikoen for demens, ifølge en oppsummering av ny forskning.

DEMENSRISIKO: Depresjon øker risikoen for demens, konkluderer Maiken Lied Berntzen og Martin Bystad ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet i en ny litteratur­gjennomgang. Foto: Bjørn-Kåre Iversen.

Johanne Rogndal

Sist oppdatert: 17.07.17  Publisert: 02.05.15

Depresjon og demens er to av de vanligste psykiske lidelsene hos eldre. Lidelsene opptrer ofte sammen, og symptomene kan være overraskende like. Derfor kan diagnostisering være en utfordring, og depresjon hos eldre har lenge vært undervurdert i behandlings­apparatet og lavere prioritert enn depresjon hos yngre.

Å oppnå en bedre forståelse av sammenhengen mellom de to lidelsene vil kunne ha store følger for forebygging, behandling og oppfølging av eldre med demens. To forskere ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Maiken Lied Berntzen og Martin Bystad, har gått igjennom internasjonale studier om sammenhengen og publiserer nå en oppsummering i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist.

I alt 13 av de 16 kartlagte forskningsartiklene peker på depresjon som en risikofaktor for demens. Ifølge Berntzen og Bystad forteller dette oss at man i høyere grad bør prioritere behandling og oppfølging av eldre med depresjon.

Bør fanges opp

– Depresjon er ikke en naturlig del av aldringen, i motsetning til hva en del fagfolk tidligere har antatt, sier Martin Bystad. – Depresjon hos eldre må ikke avfeies som «alderstretthet». Depresjon øker risikoen for en rekke sykdommer, derfor er det ikke overraskende at lidelsen også er forbundet med økt risiko for demens, og at sykdommen har negativ virkning på hjernens funksjon. Det er særlig viktig at eldre personer som har alvorlige eller tilbakevendende depresjoner, fanges opp og følges opp. Hvis en pasient har vært mye plaget av depresjon gjennom et langt liv, kan det være hensiktmessig med en utredning av kognitiv funksjon.

Bystad får støtte fra Linn-Heidi Lunde, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og forfatter av boken Alder er ingen hindring Hun påpeker at symptomer på depresjon alltid bør kartlegges og behandles ved demenstilstander.

– Psykiske tilleggssymptomer som angst og depresjon er vanlig hos personer med demens eller kognitiv svikt, noe som bidrar til forverring av sykdomstilstanden. Ofte er disse symptomene de første tegnene på kognitiv svikt, slik Berntzen og Bystad også peker på. Som behandler må man forholde seg til kompleksiteten og til at pasienter ofte har flere lidelser på én gang, sier Lunde.

Seiglivede fordommer

Samtidig tar Tromsø-forskerne noen viktige forbehold:

– Det er grunn til å anta at depresjon kan gi en tidligere debut av demens, men en åpenbar svakhet er jo at dette er korrelasjonsstudier som ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhenger. Både alvorlighetsgraden og antallet depressive episoder har betydning for demensrisikoen, men årsaken til demens er sammensatt. Alder, genetisk arv og livsstil påvirker risikoen. Vi kan heller ikke helt utelukke at depresjon hos eldre faktisk kan være et tidlig symptom på demens, sier Martin Bystad.

Hva tenker dere er grunnen til at eldres psykiske helse er blitt nedprioritert i behandlingsapparatet?

– Det er nok flere grunner til dette. En av dem er at «aldring» har vært ensbetydende med tap. Mange forbinder eldre med sykehjem og fysisk sykdom. Men de fleste eldre er hjemmeboende og selvstendige, og ikke minst er de en svært heterogen gruppe. Manglende endringsvilje hos eldre er et eksempel på en feilaktig forestilling som er utbredt. Sigmund Freuds gamle påstand om at personer over 50 år ikke har nytte av psykoterapi, henger fortsatt igjen. Men det finnes stadig mer dokumentasjon og erfaring som viser at behandling av psykiske lidelser i øvre del av livsløpet kan ha god effekt. Noen ganger kan selv små tiltak gi store gevinster, for eksempel kan det å bryte ut av en ensom tilværelse være nok.

Også Linn-Heidi Lunde mener at nedprioriteringen i stor grad handler om negative holdninger til hva det vil si å bli eldre:

– Disse forestillingene er seiglivede. Dette er trolig en av årsakene til at distrikspsykiatriske sentre i så liten grad tar imot eldre over 60 år. Eldre som kommer til psykologisk behandling, er ikke mindre villige til å endre vaner og atferd enn yngre, snarere tvert imot. Etter min mening er det et paradoks at eldre er den gruppen som i størst grad får utskrevet vanedannende legemidler og antidepressiver for plagene sine, når vi vet at eldre i langt mindre grad enn yngre tåler slike medikamenter.

Les Maiken Lied Berntzen og Martin Bystads vitenskapelige artikkel i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Utvalget som skal forbedre institusjons­barnevernet, må utvides

  • Ytringer

Den hybride møtekulturen: – Møter er ikke bare møter lenger

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bedragersyndrom henger ikke sammen med faktisk intelligens

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barne- og familieministeren vil utrede barnevernet: – Blir ikke bedre med et så smalt utvalg

  • Nyheter, Pluss

Løper du fra møte til møte gjennom arbeidsdagen? Her er forskerens tips for en god møtekultur

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Jodmangel kan få alvorlige konsekvenser for gravide

  • Nyheter

Ny studie avdekker årsaker til høy selvmordsrate blant leger

  • Nyheter, Pluss

Regjeringen møter LHBT+-organisasjoner

  • Nyheter

Psykiske lidelser påvirker skoleungdom mest

  • Nyheter

Skaper målet om individuell tilpasning mer avstand mellom mennesker?

  • Ytringer

Finner større aksept for homofili i verden

  • Nyheter

Flere tips om hatkrim etter Oslo-skyting

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

              De tre søylene for god psykisk helse

                – Psykisk vold dreper kjærlighet

                  En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                        Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Narsissisme – kan du holde ut?

                                  Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Berre ein bagatell?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Hva forteller egentlig «Piken med svovelstikkene» oss?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Vi slipper ikke unna følelser

                                      • Psykobabbel

                                      Fører dataspill til mer vold?

                                      • Gutta fra Psykologlunsj

                                      En klassisk studie av læring

                                      • Månedens klassiker

                                      Kunstens helse­bringende effekt

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Gjeld øker risikoen for psykiske helseplager – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Diagnose­­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva vet vi?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Kan vi forutsi om kjærligheten vil vare?

                                      • Månedens klassiker

                                      Ungdomsopprøret som forsvant

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Symptom­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva virker?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Kunsten å knytte bånd

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Johanne Rogndal

                                      Johanne Rogndal er arbeids- og organisasjonspsykolog ved Moment i Oslo. Tidligere har hun jobbet som psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning hvor hun også var markedssjef. Hun jobbet blant annet med behandling av stress, angst, depresjon og lav selvfølelse, og var spesielt opptatt av traumereaksjoner og kriser. Hun var psykologstudent ved Universitetet i Bergen med avsluttende praksis ved Traumepoliklinikken, Modum bad. Hun er tidligere redaktør i Impuls og var tidenes første redaksjonssekretær i Psykologisk.no, hvor hun opprinnelig skrev med signaturen Johanne Teigar Jacobsen.

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Scandinavian Psychologist
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022