• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Depresjon øker risikoen for demens

I alt 13 av 16 studier viser at depresjon øker risikoen for demens, ifølge en oppsummering av ny forskning.

DEMENSRISIKO: Depresjon øker risikoen for demens, konkluderer Maiken Lied Berntzen og Martin Bystad ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet i en ny litteratur­gjennomgang. Foto: Bjørn-Kåre Iversen.

Johanne Rogndal

Sist oppdatert: 17.07.17  Publisert: 02.05.15

Depresjon og demens er to av de vanligste psykiske lidelsene hos eldre. Lidelsene opptrer ofte sammen, og symptomene kan være overraskende like. Derfor kan diagnostisering være en utfordring, og depresjon hos eldre har lenge vært undervurdert i behandlings­apparatet og lavere prioritert enn depresjon hos yngre.

Å oppnå en bedre forståelse av sammenhengen mellom de to lidelsene vil kunne ha store følger for forebygging, behandling og oppfølging av eldre med demens. To forskere ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Maiken Lied Berntzen og Martin Bystad, har gått igjennom internasjonale studier om sammenhengen og publiserer nå en oppsummering i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist.

I alt 13 av de 16 kartlagte forskningsartiklene peker på depresjon som en risikofaktor for demens. Ifølge Berntzen og Bystad forteller dette oss at man i høyere grad bør prioritere behandling og oppfølging av eldre med depresjon.

Bør fanges opp

– Depresjon er ikke en naturlig del av aldringen, i motsetning til hva en del fagfolk tidligere har antatt, sier Martin Bystad. – Depresjon hos eldre må ikke avfeies som «alderstretthet». Depresjon øker risikoen for en rekke sykdommer, derfor er det ikke overraskende at lidelsen også er forbundet med økt risiko for demens, og at sykdommen har negativ virkning på hjernens funksjon. Det er særlig viktig at eldre personer som har alvorlige eller tilbakevendende depresjoner, fanges opp og følges opp. Hvis en pasient har vært mye plaget av depresjon gjennom et langt liv, kan det være hensiktmessig med en utredning av kognitiv funksjon.

Bystad får støtte fra Linn-Heidi Lunde, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og forfatter av boken Alder er ingen hindring Hun påpeker at symptomer på depresjon alltid bør kartlegges og behandles ved demenstilstander.

– Psykiske tilleggssymptomer som angst og depresjon er vanlig hos personer med demens eller kognitiv svikt, noe som bidrar til forverring av sykdomstilstanden. Ofte er disse symptomene de første tegnene på kognitiv svikt, slik Berntzen og Bystad også peker på. Som behandler må man forholde seg til kompleksiteten og til at pasienter ofte har flere lidelser på én gang, sier Lunde.

Seiglivede fordommer

Samtidig tar Tromsø-forskerne noen viktige forbehold:

– Det er grunn til å anta at depresjon kan gi en tidligere debut av demens, men en åpenbar svakhet er jo at dette er korrelasjonsstudier som ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhenger. Både alvorlighetsgraden og antallet depressive episoder har betydning for demensrisikoen, men årsaken til demens er sammensatt. Alder, genetisk arv og livsstil påvirker risikoen. Vi kan heller ikke helt utelukke at depresjon hos eldre faktisk kan være et tidlig symptom på demens, sier Martin Bystad.

Hva tenker dere er grunnen til at eldres psykiske helse er blitt nedprioritert i behandlingsapparatet?

– Det er nok flere grunner til dette. En av dem er at «aldring» har vært ensbetydende med tap. Mange forbinder eldre med sykehjem og fysisk sykdom. Men de fleste eldre er hjemmeboende og selvstendige, og ikke minst er de en svært heterogen gruppe. Manglende endringsvilje hos eldre er et eksempel på en feilaktig forestilling som er utbredt. Sigmund Freuds gamle påstand om at personer over 50 år ikke har nytte av psykoterapi, henger fortsatt igjen. Men det finnes stadig mer dokumentasjon og erfaring som viser at behandling av psykiske lidelser i øvre del av livsløpet kan ha god effekt. Noen ganger kan selv små tiltak gi store gevinster, for eksempel kan det å bryte ut av en ensom tilværelse være nok.

Også Linn-Heidi Lunde mener at nedprioriteringen i stor grad handler om negative holdninger til hva det vil si å bli eldre:

– Disse forestillingene er seiglivede. Dette er trolig en av årsakene til at distrikspsykiatriske sentre i så liten grad tar imot eldre over 60 år. Eldre som kommer til psykologisk behandling, er ikke mindre villige til å endre vaner og atferd enn yngre, snarere tvert imot. Etter min mening er det et paradoks at eldre er den gruppen som i størst grad får utskrevet vanedannende legemidler og antidepressiver for plagene sine, når vi vet at eldre i langt mindre grad enn yngre tåler slike medikamenter.

Les Maiken Lied Berntzen og Martin Bystads vitenskapelige artikkel i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Milliondryss til Stiftelsen Dam

  • Nyheter

Derek (19) ble hengt for et drap han ikke begikk

  • Nyheter

En ny vei til lykke?

  • Pia og psyken, Podkaster

Oppdaget hjerneaktivitet som kan antyde senere Alzheimers

  • Nyheter, Pluss

Eksistensiell helse er blitt et nøkkelbegrep under pandemien

  • Ytringer

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Hjerneorgasmen

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Et giftig stikk

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Vi slipper ikke unna følelser

                          • Psykobabbel

                          Mas, mas, mas!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Dei uskuldige ytringane

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Bondeanger

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Tid for sakteterapi?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Har du fokus?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Kven skal vi hate denne gong?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Kunsten å ta del i andres glede

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Hvorfor har kvinner sex utenfor eggløsning?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Den usynlige gorillaen

                          • Månedens klassiker

                          Johanne Rogndal

                          Johanne Rogndal er arbeids- og organisasjonspsykolog ved Moment i Oslo. Tidligere har hun jobbet som psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning hvor hun også var markedssjef. Hun jobbet blant annet med behandling av stress, angst, depresjon og lav selvfølelse, og var spesielt opptatt av traumereaksjoner og kriser. Hun var psykologstudent ved Universitetet i Bergen med avsluttende praksis ved Traumepoliklinikken, Modum bad. Hun er tidligere redaktør i Impuls og var tidenes første redaksjonssekretær i Psykologisk.no, hvor hun opprinnelig skrev med signaturen Johanne Teigar Jacobsen.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021