En studie utført ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold gir nytt innblikk i hvordan psykiatriske pasienter ikke bare kjemper en daglig kamp mot sykdommen, men også mot omfattende fordommer og stigmatisering. Det kan hindre mennesker fra å søke hjelp, og stå i veien for behandling, mener forskerne.
Monika K. Gullslett, Hesook Suzie Kim og Marit Borg er forfatterne bak studien som i dag ble publisert i det internasjonale fagtidsskriftet Scandinavian Psychologist. De dybdeintervjuet personer som har mottatt profesjonell hjelp for ulike psykiske lidelser. Alle kommer med liknende beskrivelser av omfattende stigmatisering og opplevelser av å bli nedlatende behandlet som følge av tidligere psykiatrisk krise og psykisk sykdom.
Av intervjuene fremkommer det blant annet at pasientene føler det hersker en oppfatning om at psykiske lidelser alltid er kroniske, «én gang psykisk syk, alltid psykisk syk»:
- De intervjuede enes om at de lett blir satt i bås av både psykiatrisk helsepersonell og personer i sitt eget sosiale nettverk.
- Det fremgår at personene også stigmatiserer seg selv som følge av langvarige situasjoner med psykiske vansker.
- De ser på seg som annerledes, svake, ikke som folk flest, og at de ikke «duger». Selvtilliten er svekket.
Fordommer og utestengelse
De intervjuede beskriver konkrete situasjoner hvor tidligere nære venner ikke lenger henvender seg til dem i samtaler, at de ikke lenger kan slappe av i det offentlige rom, og kolleger som stivner når de psykiske problemene kommer opp som emne i samtale.
De setter ofte sin psykiske lidelse i kontrast til en somatisk lidelse: Ingen kvier seg for å snakke om influensa, ingen venner setter et tilfelle av lungebetennelse i voksen alder i sammenheng med en lungebetennelse tidlig i tyveårene. Dette er derimot tilfelle når de intervjuede beskriver sitt liv med psykiske lidelser.
I artikkelen fremhever forskerne at stigmatiseringen er alvorlig for den det gjelder, og at den representerer en klar barriere i den enkeltes bedringsprosess og arbeidet med å skape seg en meningsfull og trygg hverdag.
Også tidligere studier viser at fordommer mot personer med psykiske lidelser lett kan føre til selvstigmatisering, og at dette er en viktig årsak til at lidende ikke oppsøker hjelp. Lidende personer vil prøve å unngå forventede fordommer og avslag ved å unnvike behandling som kan føre til slik devaluering. Det er også blitt påvist en betydelig sammenheng mellom en pasients tanker om stigmatisering og vilje til å følge et behandlingsforløp.
– Ikke overrasket
Helseminister Bent Høie (H) sier til Psykologisk.no at kampen mot stigma er en prioritet.
STIGMA: Stigmatisering kan være en av de viktigste årsakene til at det er vanskelig å delta i vanlig samfunnsliv, sier helseminister Bent Høie. Foto: Bjørn Stuedal.
– Det kan være veldig ødeleggende. For mange med psykiske lidelser kan stigmatisering være en av de viktigste årsakene til at det er vanskelig å delta i vanlig samfunnsliv. Det gjelder både i arbeidsliv, skole, kulturliv og fritidsaktiviteter. Kampen mot stigma må derfor sees som en viktig del av det psykiske helsearbeidet. Verdens helseorganisasjon har pekt på stigma og sosial inkludering som en hovedutfordring gjennom de to siste tiårene, og vi hadde et sterkt fokus på dette i opptrappingsplanen for psykisk helse (1998–2008). Jeg er derfor ikke overrasket over beskrivelsene. Men det er en viktig påminnelse når jeg leser at noen uttrykker det så sterkt, sier helseministeren.
– Er du sikker på at beinet er brukket?
Det er ingen nyhet at personer med psykiske lidelser møter fordommer i dagliglivet, men det kan virke overraskende at de møter helsepersonell med liknende holdninger. Flere av de intervjuede beskriver tilfeller av nedlatenhet fra behandlere, og at de ikke blir tatt på alvor som følge av sin psykiske lidelse.
Én beskriver blant annet et tilfelle hvor hun falt og brakk beinet, for så å bli møtt av gjentatte spørsmål om hun var sikker på at det faktisk var brudd, i stedet for å få umiddelbar legehjelp.
Krenkende holdninger mot personer med psykiske problemer er heller ingen nyhet for helseministeren:
– Jeg har flere ganger hørt om fordommer og om mennesker som ikke blir møtt med den respekten de fortjener i helsevesenet, sier han. – Fordommer finnes i alle grupper i samfunnet, uavhengig av yrke, inntekt og sosial status. Det er kjent at pasientene kan føle seg stigmatisert av ansatte i tjenesten. Det kan i seg selv påvirke holdninger og bidra til at disse menneskene ikke oppsøker og tilbys tjenester som kan hjelpe. Det er stikk i strid med det jeg ønsker, nemlig at terskelen for å søke hjelp skal være lav. Vi kan ikke ha det slik at enkeltpersoner eller grupper i samfunnet stigmatiseres, sier han.
Høie ønsker større likeverdighet mellom pasient og behandler: – Jeg mener at noe av det viktigste vi gjør er å komme ut av den tradisjonelle «pasient-behandler-rollen» som lett fører til nettopp slike opplevelser. En grunnleggende idé er at møtet mellom bruker og behandler blir et møte mellom likeverdige eksperter, som sammen fatter beslutninger om hva som skal gjøres. Den ene kunnskapen skal ikke erstatte den andre, men både den profesjonelle kunnskapen og brukerkunnskapen er viktig for å finne gode løsninger.
Nye holdningskampanjer?
Hovedforfatteren bak den nye studien, Monika Gullslett, tror ikke det finnes noen snarveier, men mener at holdningskampanjer kan ha god effekt.
– Stigma er et komplekst fenomen, og det er vel ingen enkle, umiddelbare løsninger. Men åpenhet og det å fokusere på «normaliteten» med det å oppleve problemer knyttet til psykisk helse er viktig, sier hun.
– Det å vise at det ikke er knyttet til bestemte «roller» i samfunnet, kan være vesentlig. Et eksempel: For noen år siden hadde Trieste i Italia en kampanje der de hengte opp plakater med bilder av person og info om navn, diagnose og yrke, på busser. Det kunne være noe sånt som «Jeg er Angelo – har en bipolar lidelse og er hotelldirektør», eller «Jeg er Maria – har en schizofrenilidelse og er forsker ved universitetet». Dette kunne være direktører, bedriftseiere med mer – de knyttet det også til roller med høy sosial status, sier Gullslett.
Holdningskampanjer av slikt omfang har vi ikke sett i Norge. Men skal vi tro helseministeren, vil det forekomme i framtiden.
– Vi mener det er essensielt å gripe tak i problemet tidlig. Informasjon i skolen er et viktig forebyggende tiltak. Holdningsarbeid kan bidra til at terskelen for å snakke om problemer i en tidlig fase, blir mindre. Vi har igangsatt arbeid med en stortingsmelding om folkehelse, en om fremtidens primærhelsetjeneste og en nasjonal helse- og sykehusplan. Psykisk helse vil inngå i alle disse meldingene, avslutter Bent Høie.
Kilder
Corrigan, P. W. (red.) (2005). On the stigma of mental illness: Practical strategies for research and social change. Washington: American Psychological Association.
Jansen, M. (2013, 4. oktober). Får ikke vite om «tikkende bomber». Aftenposten (del 2, s. 4). (Kronikk.)
Pescosolido, B. A., et al. (2010). ‘A disease like any other’? A decade of change in public reactions to schizophrenia, depression, and alcohol dependence. American >ournal of Psychiatry, 167, 1321–1330. doi: 10.1176/appi.ajp.2010.09121743.
Read, J. & Baker, S. (1996). Not just sticks and stones. London: Mind Publications.
Sirey, J. A., et al. (2001). Stigma as a barrier to recovery: Perceived stigma and patient-rated severity of illness as predictors of antidepressant drug adherence. Psychiatric Services, 52, 1615–1620. doi: 10.1176/appi.ps.52.12.1615.