• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Tvil er dyrt for entreprenører

Tenker man mye fram og tilbake, lar man det gjerne bli med tanken. Det svekker sjansen for entreprenørskap, skriver Jan Ketil Arnulf og John-Erik Mathisen.

BUNDET AV TENKEMÅTEN: Vi burde kanskje veksle litt mer mellom to måter å tenke på, hvis vi skal lykkes med entreprenørskap, antyder Jan Ketil Arnulf og John-Erik Mathisen ved Handelshøyskolen BI. Foto: Aurora Nordnes.

Jan Ketil Arnulf & John-Erik Mathisen

Sist oppdatert: 30.10.18  |  Publisert: 15.03.14

Forfatterinfo

Jan Ketil Arnulf

Jan Ketil Arnulf er professor ved Handelshøyskolen BI. Han er spesialist i klinisk psykologi og arbeids- og organisasjons­psykologi. De siste årene har han konsentrert seg om hvordan ledelse utøves og skapes. Han er forfatter av boken Hva er ledelse.

John-Erik Mathisen

John-Erik Mathisen er doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Er entreprenører spesielle personer? Og er utdanning alltid bra for business? Dette er to spørsmål vi selv har undersøkt i en fersk studie. Å tenke mye på entreprenørskap så faktisk ut til å redusere sannsynligheten for at man starter bedrifter heller enn å øke den – med mindre man allerede er sterkt knyttet til praksis.

I forretningslivet har verdien av utdanning vært omdiskutert siden de første handelshøyskolene ble opprettet i USA på slutten av 1800-tallet. Spørsmålet er ikke bare en kuriositet for næringslivet, men et viktig psykologisk spørsmål som forskningen burde tatt mer på alvor. Betydningen av utdanning kan trekkes i tvil på minst to ulike grunnlag: Én grunn er de skuffende resultatene som ofte oppstår selv om man ansetter ledere med vitnesbyrd fra gode skoler (begrepet ledelse oppsto for å vise hva ledere skal bidra med utover ren fagkunnskap). Den andre grunnen er den uforklarlige suksessen til berømte skolevegrere. Alle tidsepoker og samfunn har sine. I USA har Steve Jobs og Bill Gates vært to sånne eksempler.

Vitenskapelig skolerte vil innvende at problemet er mer komplisert: Mange med utdanning har lyktes, det er ofte bedre å velge en person med utdanning enn en uten, og det er mulig å hevde at historiene om skoletaperne som lykkes, er tilfeldige historier. Så enkelt er det likevel ikke: Utdanning er riktignok verdifullt i dagens samfunn, men kan også være en risiko – man risikerer å bli for opptatt av kognitive modeller som fortrenger praktisk atferd. For å sitere den gamle management-guruen Peter Drucker: «Resultater i forretningslivet oppnås gjennom å utnytte muligheter, ikke ved å løse problemer.» Men å løse problemer er nettopp det man blir belønnet for å lære på skolen.

Automatisert mønstergjenkjenning

I jakten på god teori om forskjellen mellom tanke og handling, kom vi over begrepet «mindset» (tankemønster eller innstilling) og tysk handlingsteori. Peter Gollwitzer og medarbeiderne hans har undersøkt sammenhengen mellom tanke og handling og vist at den er altfor enkelt beskrevet i mange psykologiske teorier. Ta et enkeltstående fenomen som for eksempel intensjoner. I henhold til den såkalte «Theory of planned behavior» burde intensjonen om å gjøre noe være den viktigste årsaken til at folk gjør noe. Gollwitzer og Sheeran viser at dette bare stemmer for folk som har sett seg selv gjøre dette før. Intensjoner har bare forklaringsverdi hvis personer har tidligere erfaring med slike handlinger. Hvis man kontrollerer for tidligere handlinger, har intensjoner liten eller ingen forklaringsverdi.

De fleste av oss vet dette spontant. De fleste nyttårsforsetter følges ikke opp. Kostholdsråd, treningsplaner, forsøket på å ta seg sammen foran eksamener – det er ingen garanti for at intensjoner følges opp av handling. For å sette dette litt på spissen: Hvem tenker mest på å slutte å røyke? Svaret er selvsagt storrøykere.

Gollwitzer og medarbeidere har forklart dette med to typer begreper. Det første er automatisert mønstergjenkjenning, kalt «mindsets». Det andre er å skille mellom elaborerende og implementerende typer mindsets. Her følger en kort forklaring av begge deler, før vi presenterer undersøkelsen vår.

Ordet «mindset» går tilbake til tysk eksperimentalpsykologi for hundre år siden. Oswald Külpe (Humphrey, 1951) og medarbeidere oppdaget at hvis forsøkspersoner i laboratorier øver seg og forbereder seg på en oppgave, går reaksjonstiden ned. Külpe kalte det «Einstellung» eller på engelsk «set» fordi man var «satt» eller forhåndsinnstilt på en oppgave. Det mest interessante var at med øvelse forsvant oppgaven ut av forsøkspersonenes bevissthet. De ble stadig dyktigere til å oppdage det de lette etter, men var seg stadig mindre bevisst at de instruerte seg selv. I tillegg så de ut til å neglisjere andre aspekter ved situasjonen enn det som var sentralt for oppgaven – de ble ensporet. Man kan si at de stadig og uten å tenke over det fant anledninger til å utføre oppgaver som var gjort før. Mindsets er automatisert mønstergjenkjenning uten ledsagende bevisste instruksjoner.

Senere har såkalt «kontrollteori» vist at hjernens beslutningsprosesser kan deles i to faser, elaborerende og implementerende. I elaborerende faser tar vi inn informasjon og veier ulik informasjon mot hverandre, som når vi tenker på å kjøpe ny bil. Tilstanden er preget av et åpent sinn – og tvil. Tvilen er helt nødvendig for at ny informasjon skal kunne påvirke beslutninger. Men samtidig kan tvilen gi opphav til en evig ny runddans av vegring, utsettelser og tvil hvis beslutningen uteblir. Dette kalles «elaborerende» mindset. Når beslutninger først er fattet, går folk inn i en lukket tankeform. Ny informasjon tolkes som støtte til beslutningen, og man opplever seg både som fornøyd med valget og uinteressert i ny informasjon. Dette kalles «implementerende mindset».

For å teste ut Gollwitzers tanker i praktisk organisasjonspsykologi utviklet vi et spørreskjema som måler elaborerende og implementerende mindsets i entreprenørskap. Tanker om å grunnlegge en ny bedrift viser seg systematisk forskjellige ut fra egenskaper som elaborerende eller implementerende. Hypotesen vår var at folk som har en overvekt av «elaborerende» mindsets, holder seg på tankestadiet. Jo mer de tenker, desto mer tenker de. Folk som har «implementerende» mindsets, derimot, er mer orientert mot handling og produserer mindre kognisjon.

Utdanning burde stimulere kognisjon mer enn handling. Studenter tilbringer tiden sin på foredrag og må prioritere lesing, oppgaveskriving og eksamener foran praktisk entreprenørskap. De får kanskje mye å tenke på, men det er mulig at dette stimulerer elaborerende mindsets og øker tvil, heller enn å skape besluttsom handling.

Å kunne er best

For å undersøke dette delte vi ut spørreskjemaet til 242 studenter på to norske handelshøyskoler, og registrerte samtidig hvor mange firmaer hver respondent hadde grunnlagt. Igjen fant vi en klar forskjell i faktorstrukturen på de to spørsmålene. I samsvar med kontrollteori viste resultatene at elaborerende og implementerende mindsets var positivt og signifikant korrelert med hverandre og med grunnleggelsen av bedrifter. Men effekten av elaborerende mindsets var mediert (r = –0,02) av implementerende mindsets (r = 0,32).

Virkelig interessant var imidlertid interaksjonseffekten av mindsets på entrepenørskap. Høy grad av elaborerende entreprenørskapstanker var nemlig forbundet med lavere grad av faktisk entreprenørskapsatferd. Høy grad av elaborerende mindsets så bare ut til å fungere bra for folk som også hadde svært høy grad av implementerende mindsets, det vil si for folk med beina trygt plantet i praksis. For folk uten denne praksisforankringen var lavere grad av entreprenørskapstanker forbundet med flere grunnlagte bedrifter. Med «praksis» mener vi folk som har engasjert seg i handlinger som faktisk fører til forretningsdrift av noe slag. Vi vet ikke sikkert ennå, men tror at engasjering av kroppen (muskelbruk og emosjonelle reaksjoner under risiko) bidrar til å «flytte» mindsets fra elaborerende til implementerende.

Tvil er helt nødvendig for at ny informasjon skal kunne påvirke beslutninger.

Disse funnene har interessante implikasjoner. Det er i seg selv artig å se at forholdet mellom elaborerende og implementerende mindsets lar seg oppdage og bruke i arbeid med folk som studerer entreprenørskap. Men først og fremst understreker dette Ludwig van Beethovens gamle sannhet om at «Viten er bra, men å kunne er bedre.» Utdanning er viktig, men å gå rundt og tenke hardt på utfordringer øker ikke nødvendigvis sjansen for handling. I opplæring av fag som involverer handling og innsats, tilsier dette at man bør være vel så opptatt av å skape implementerende som elaborerende mindsets. Tradisjonell opplæring og kvalitetssikring av høyskolefag kan meget godt tenkes å gi lite automatisering av praktisk handling, og faktisk virke mot sin hensikt ved å skape for mye tvil og sirkulær kognisjon.

Funnene våre har selvsagt også klare begrensninger: For det første kjenner vi ikke realitetene til de planene som studentene ville sette ut i praksis. Det er noen ganger på sin plass med berettiget tvil og selvrefleksjon. Og for det andre var dette en tverrsnittsstudie. Vi vet jo ikke om de elaborerende mindsetene ble laget av utdanningen, eller om dette var tilfeldige variasjoner blant folk med og uten erfaring fra entreprenørskap. Bare mer kostbare longitudinelle studier vil kunne avdekke dette. Men tør skolene være med på slik forskning?

Kilder

Mathisen, J.-E. & Arnulf, J. K. (2013). Competing mindsets in entrepreneurship: The cost of doubt. International Journal of Management Education, 11, 132-141. doi: 10.1016/j.ijme.2013.03.003.

Ajzen, I. (1991). The theory of planned behaviour. Organizational Behavior and Human Decision Processes, 50, 179–211.

Gollwitzer, P. M. & Sheeran, P. (2006). Implementation intentions and goal achievement: A meta-analysis of effects and processes. Advances in Experimental Social Psychology, 38, 69–119. doi: 10.1016/S0065-2601(06)38002-1.

Humphrey, G. (1951). Thinking – an introduction to its experimental psychology. London, UK: Methuen.

Redaksjonen anbefaler

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025