Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.
Forskerne fulgte 7 000 personer i Norge og undersøkte de kognitive kravene i 305 ulike yrker. De fant at de som hadde mentalt utfordrende jobber, for eksempel lærere, sjeldnere utviklet mild kognitiv svikt etter 70-årsalderen enn de som jobbet i mindre krevende yrker, som postbud og renholdere.
Studien skilte mellom jobber med mye rutinearbeid og jobber som krevde mer problemløsning og mellommenneskelige ferdigheter.
Oppgaver som analyse, kreativ tenkning og veiledning så ut til å være bra for hjernen.
De med de minst krevende jobbene hadde 66 prosent høyere risiko for kognitiv svikt, etter justering for faktorer som utdanning og livsstil.
Selv om studien ikke kan slå fast at kognitive jobbkrav direkte forebygger hukommelsestap, peker den på at mentalt stimulerende arbeid kan være en viktig faktor for å holde hodet skarpt gjennom alderdommen.
To nye studier viser at det å ha en mentalt utfordrende jobb, særlig en som innebærer mye sosial kontakt, kan bidra til bedre hjernehelse i alderdommen og redusere risikoen for demens.
Jobber med komplekse mellommenneskelige interaksjoner var knyttet til bedre hukommelse, lavere risiko for kognitiv svekkelse og sterkere mental motstandskraft.
Tidligere forskning viser at utfordrende jobber ofte har positive effekter på ansatte, blant annet bedre mental helse, høyere motivasjon, større jobbtilfredshet og bedre arbeidsprestasjoner.
Men jobber der man har mye kontakt med folk, som i helsevesenet, kundeservice og undervisning, krever ofte at ansatte styrer følelsene sine mens de forholder seg til andre.
Dette kalles emosjonelt arbeid – å legge innsats i å vise de riktige følelsene på jobb, selv når de ikke stemmer overens med det man egentlig føler.
Det kan bety å holde maska og være hyggelig mot krevende kunder, vise omsorg for pasienter selv om man er utslitt, eller å holde seg rolig i stressende situasjoner.
Emosjonell dissonans oppstår når det er et misforhold mellom hva en ansatt faktisk føler og hvilke følelser de forventes å vise på jobb.
Forskning på dette temaet har fulgt to hovedretninger. Den ene ser på emosjonell dissonans som en kilde til stress, spesielt i jobber med mye kundekontakt. Den andre tilnærmingen handler om hvordan ansatte regulerer følelsene sine.
Emosjonell dissonans er en kjent risikofaktor for utbrenthet. I en studie som undersøkte den negative effekten av emosjonell dissonans på utbrenthet, fant forskerne ut at jobbkompleksitet kunne fungere som en beskyttende faktor mot denne belastningen.
En kompleks jobb innebærer at den stiller høye mentale krav og krever at man bruker flere ulike ferdigheter.
I eldreomsorg betyr dette blant annet å balansere forventninger fra pasienter, pårørende, ledelse og profesjonelle retningslinjer. Jobben innebærer også å håndtere motstridende krav, som å være kostnadseffektiv samtidig som man skal dokumentere arbeidet grundig og gi god omsorg, ofte i uforutsigbare situasjoner.
Studien peker på to grunner til at en kompleks jobb kan beskytte mot utbrenthet forårsaket av emosjonell dissonans. For det første hjelper slike jobber ansatte med å utvikle viktige ferdigheter, som problemløsning og kognitiv fleksibilitet, det vil si evnen til å tilpasse seg og finne nye løsninger når situasjonen krever det.
Altså er regelmessige mentale utfordringer med på å gjøre ansatte flinkere til å håndtere stress.
Over tid kan disse ferdighetene hjelpe dem med å takle den belastningen det innebærer å måtte justere eller undertrykke egne følelser på jobb.
For det andre bidrar komplekse arbeidsoppgaver til bedre emosjonell regulering. Forskning viser at god kognitiv fleksibilitet reduserer de negative effektene av emosjonelt stress, noe som gjør ansatte mer motstandsdyktige mot indre spenninger og følelsesmessig utmattelse.
De som har komplekse jobber, kan altså være bedre rustet til å takle de emosjonelle kravene i arbeidet fordi de utvikler både mentale og emosjonelle mestringsstrategier.
Studien, som bygger på data fra ansatte i eldreomsorgen, fant at emosjonell dissonans førte til økt emosjonell utmattelse og distansering fra pasientene over tid. Men ansatte i komplekse jobber opplevde mindre utbrenthet enn de som hadde enklere, mer rutinepregede arbeidsoppgaver.
Ferdighetene som utvikles i krevende jobber, fungerer som en buffer som gjør det lettere å håndtere den psykiske belastningen av å måtte tilpasse følelsene sine etter jobbens krav.
Funnene viser at vi ikke bare må snakke om hva som tapper ansatte i emosjonelt krevende yrker – men også hva som beskytter dem.
Selv om emosjonell dissonans er uunngåelig i omsorgsyrker, kan komplekse og utfordrende arbeidsoppgaver gi ansatte de verktøyene de trenger for å takle belastningen bedre.
Når arbeidsoppgavene legger til rette for læring, variasjon og problemløsning, blir det lettere å håndtere følelsesmessige krav uten å bli utbrent.
Derfor bør vi designe jobber som styrker – ikke svekker – de ansattes mentale og emosjonelle motstandskraft.